REPPARFJORD: Naturvernforbundet hadde stått seg på å lytte til fagfolk, i stedet for å tviholde på et standpunkt som ikke er faglig forankra, skriver Oddmund Enoksen. Foto: Allan Klo, NRK

Sjødeponi er beste alternativ

Sjødeponi i Repparfjord er miljøkriminalitet. Det påstår Naturvernforbundets leder Silje Ask Lundberg i et tilsvar til meg på Nordnorsk debatt 19. februar.

Det er egna til å forundre at øverste leder for en presumptivt seriøs organisasjon kan stemple Nussir AS, AkvaplanNiva og Miljødirektoratet som kriminelle. For Lundbergs dom vil jo ramme alle som har medvirka til å realisere et sjødeponi – ikke bare de som fysisk måtte forestå selve deponeringa.

Alternativ til sjødeponi?

Lundberg karakteriserer Nussirs vurdering av alternativene til sjødeponi som «elendig». Miljødirektoratets utslippstillatelse harmonerer dårlig med en slik elendighetsbeskrivelse.

  • Direktoratet har brukt fire sider på å redegjøre for Nussirs beskrivelse og vurderinger av alternativer til sjødeponi.
  • Deretter har direktoratet sjøl vurdert disse alternativene.
  • Endelig har direktoratet konkludert. Dels med at landdeponi vil være et dårligere alternativ enn sjødeponi. Og dels med at tilbakefylling i gruveområdet eller alternative anvendelser av avgangsmassene ikke vil kunne erstatte et sjødeponi.

Når Lundberg gir inntrykk av det finnes alternativer som gjør det unødvendig med deponering, er hun også på kollisjonskurs med vurderinga i et notat som Miljødirektoratet la fram så seint som 24. januar i år om virkningene av et eventuelt forbud mot sjødeponering. Direktoratet uttalte i oppsummeringa:

«Det er derfor ikke realistisk å se for seg mineralvirksomhet uten behov for deponi.

Er sjødeponi utgått på dato?

Naturvernforbundet framstiller det som Norge er ei miljøsinke fordi sjødeponi fortsatt er tillatt hos oss. Forklaringa er ei heilt anna. Og den er også beskrevet i direktoratets notat fra 24. januar i år:

«Det er langt fra alle marine områder som har egnede lokaliteter for etablering av sjødeponi (bl.a. på grunn av lokale dybdeforhold, strømningsforhold og terskler). Norge er blant få land hvor slike forutsetninger er til stede. Mange norske fjorder er relativt trange og dype, ofte med bassenger avgrenset av terskler og med vannmasser som er lagdelte på grunn av ferskvannstilførsler og topografiske forhold. Dette gjør at spredning av partikler begrenses. Samtidig vil de dypeste bassengene være oksygenfattige og gi minimalt med metallutlekking.»

Spredning av slam og partikler

Slam og partikler vil spre seg «langt utover i fjordsystemene utenfor Repparfjorden», hevder Lundberg – med henvisning til Havforskningsinstituttet.

Men Lundberg unnlater å gjøre oppmerksom på det omfattende arbeidet som ble gjort i etterkant av uttalelsen fra Havforskningsinstituttet:

  • Miljødirektoratet innhenta tredjepartsvurderinger fra Sintef og Veritas GL om de strømmodelleringer som var gjort av AkvaplanNiva
  • Det ble foretatt validering av strømmodellen som var brukt.
  • Det ble gjennomført nye vurderinger og nye simuleringer av deponiet med høyere botnhastighet (strøm)

Miljødirektoratet konkluderte etter dette på følgende måte:

«Vurderingene som er gjort viser samlet at usikkerheten knyttet til spredning av partikler ut over det planlagte deponiområdet, og oppover i vannsøylen, er vesentlig redusert i forhold til de første simuleringene. Vi mener derfor at det er lite sannsynlig at partikkelspredning fra deponeringen av avgangsmasser vil ha en negativ påvirkning på det marine naturmangfoldet utenfor deponiområdet i Repparfjorden.»

Laks og uhell

Lundberg tar feil når hun skriver at Miljødirektoratet i sin vurdering av Nussir har bekrefta at det er risiko for uhell. Direktoratet har kun vist til at fordi Repparfjorden er nasjonal laksefjord, krever regelverket at effekten av tiltaket vurderes spesielt med hensyn til risiko ved akuttutslipp. Og for laksen har direktoratet i den forbindelse konkludert slik:

«Effekten på smolt av partikler ved et eventuelt uhellsutslipp er sannsynligvis liten, basert på at laksen oppholder seg så kort tid i fjorden.»

Tungmetaller

Det er ingen uenighet om at avgangsmassene som skal deponeres i sjøen vil inneholde rester av metaller. Men spørsmålet som er relevant, er hvor mye av disse metallene som vil lekke ut i sjøen. Svaret gir direktoratet:

«Avgangen inneholder kobber og nikkel, men utlekkingstester og beregninger viser at sjøvannskonsentrasjonene av disse metallene vil bli svært lave i Repparfjorden.»

Det blir på denne bakgrunn svært misvisende når Naturvernforbundet har et voldsomt fokus på at det er mange millioner tonn som skal deponeres. Ved all gruvedrift blir det store overskuddsmasser. Men når det er så lite som vil lekke ut av massene, har mengden begrensa betydning.

Kunnskap

«Det er synd at miljøvernorganisasjonene ikke tar mer hensyn til kunnskap om hvordan geologiske og geokjemiske prosesser fungerer i naturen». Slik avslutta Knut Bjørlykke, professor emeritus ved Institutt for geologi ved Universitetet i Oslo, sitt debattinnlegg i Aftenposten i går. I innlegget forklarte han hvorfor gruveslam burde lagres på sjøbotn og ikke på land.

Naturvernforbundet hadde stått seg på å lytte til Bjørlykke og andre fagfolk i stedet for å tviholde på et standpunkt som ikke er faglig forankra.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse