Annonse
Etter at sushi tok Norge med storm har vi lært oss å spise sjøgress. Nå er det på tide å innse at det ikke stopper der. Foto: Scanpix

Sjømat for fremtiden

Vi trenger mye mer forskning, skriver Unge Venstre-lederen i Troms.

Når verdens ressurser står på spill, er det på tide å tenke nytt om matfatet.

Fremtiden er i nær sikte. Vi vet at når den tid kommer, vil det være enda flere munner å mette, samtidig som det vil være færre ressurser til å få til nettopp dette. På tradisjonelt vis, iallfall.

Vi har hørt at sjømat er fremtiden. Og da snakker vi ikke bare om torsk, laks og sei; vi snakker om alger, krepsdyr, tang og tare. Det høres kanskje skremmende ut, men når verdens ressurser står på spill, er det på tide å tenke nytt om matfatet.

Vi vet at konsum av kjøtt er en av de ledende årsakene til klimaendringene. Den anerkjente professoren Tim Lang kaller Vestens spisevaner en katastrofe for miljøet og helsa, og ber politikerne ta til råde for å lage en strategi for fremtidens matressurser.

For oss utenforstående er det lett å tro at all forskning allerede er blitt gjort – at vi har alle svarene fremfor oss. Slik er det ikke. Havet vårt dekker om lag 70 % av jordas overflate, og kan sammenlignes med et gigantisk skattekammer vi bare har så vidt gravd oss gjennom. Norge har en lang og verdifull kystlinje, og vi har bare så vidt utforsket alt den tilbyr oss. Havet byr på protein- og energikilder vi ikke har sett maken til, og kan potensielt være livsnødvendig i fremtiden. Det er utallige dører vi ikke har åpnet ennå, men det trengs drahjelp dersom man skal klare å åpne dem.

Havet byr ikke bare på mat, heller. Det ligger teoretisk sett utallige medisiner i ressursene våre i havet. Bioprospektering (å utnytte gener og biokjemikaler til det beste for mennesker) er i vinden, og kan gi oss grenseløst med mat, medisiner, kosttilskudd … you name it! Men det er ikke noe vi kan ta for gitt.

Den største utfordringen er at produksjonen må skje på en bærekraftig og miljømessig forsvarlig måte. Vi kan ikke forvente kvalitetsvarer dersom vi ikke tilbyr et rent hav i gjengjeld. Fokuserer vi på dette, har vi kommet langt på vei. Det går usagt at vi må skjerme sårbare havområder for oljevirksomhet. For å opprettholde sjømatsproduksjonen som en bærekraftig industri, er det avgjørende å legge til rette for at de enkelte grener innenfor sektoren ikke ødelegger hverandres næringsgrunnlag. Spesielt oppdrettsnæringen må forbedres og avvikle bruken av lakselusmidler med flubenzuroner, som har vist seg å være svært ødeleggende for reker og andre krepsdyr. Det klare målet skal være at fisken og andre sjødyr skal skape større merverdi i Norge, og da er det essensielt med en satsning som er i tråd med fremtidens behov.

En slik utvikling kan skje i samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene på alle nivå, gjerne gjennom de blå kompetansesentrene i landsdelene. Universitetene må komme ut til produsentene og være med på å utvikle næringen til bærekraft, både i økonomisk og miljømessig betydning. Samarbeid mellom næringslivet, universitetene og videregående skoler er positivt for rekruttering og bevisstgjøring. Norge har gjennom historien vært verdensledende innen sjømat, og med den kompetansen vi har, er det mulig å finne en stor inntektskilde. For å klare dette, trengs det en betydelig økning i bevilgningene til forskning.

Etter at sushi tok Norge med storm har vi lært oss å spise sjøgress. Nå er det på tide å innse at det ikke stopper der – i fremtiden vil vi se mer av nærings- og proteinkildene havet kan tilby oss. Men for å få det til trenger vi drahjelp – utvikling skjer ikke av seg selv!

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse