Annonse
GJELDER OGSÅ I ARKITS: Havretten gjelder også for arktiske farvann. Den inneholder i stor grad overordnede regler og prinsipper. Havrettssenteret vil bidra med forskning på behovet for utfyllende og detaljerte regler for å regulere ny og utvidet aktivitet i den sårbare regionen. Arkivfoto: Nordlys

Skal Russland bestemme hvem som får seile i arktiske farvann?

Havretten har gitt Norge rettigheter og ansvar over marine ressurser og store hav­områder i nord. Dette har gitt oss en ufattelig rikdom

Dette er en av flere problemstillinger som det har vært forsket på ved K.G. Jebsen-senter for havrett de siste seks årene. Det er et av verdens fremste og største forskningsmiljøer innen havrett og befinner seg i Tromsø, ved Det juridiske fakultet, UiT Norges arktiske universitet. Russland er den største kyststaten i Arktis. Den viktigste seilingsruten – Nordøst­passasjen –  går gjennom havområder hvor Russland har myndighet til å regulere skipsfart. Russland står likevel ikke fritt til å bestemme hvilke fartøy som kan passere gjennom seilingsruten, men kan stille saklige vilkår for å forebygge forurensing fra skipene når de passerer gjennom isdekte farvann. Slik sett kan Russland bidra til mer miljøsikker skipsfart i Arktis.

Havretten har gitt Norge rettigheter og ansvar over marine ressurser og store hav­områder i nord. Dette har gitt oss en ufattelig rikdom. Havretten er de internasjonale lovene som gjelder for havet. Kyststatene har rett til å bruke og bestemme over olje, gass- og fiskeressurser i sine havområder. Samtidig har alle stater rett til å ferdes i disse havområdene, som er viktige for å sikre verdenshandel og fremme internasjonal sikkerhet. Dette har også vært viktig for Norge, som også har betydelige skipsfartsinteresser. Havretten avgjør hvem som har rett til hva og forebygger dermed konflikter mellom statene.

For å oppfylle sine forpliktelser og for å bidra til FNs Bærekraftsmål nr. 14 om å bevare og bruke hav og marine ressurser på en måte som fremmer bærekraftig utvikling, trenger Norge og andre stater forsknings­basert kunnskap. Også om lov og rett på havet. Det finnes fortsatt rettslige uavklarte spørsmål, som kan ha store økonomiske og internasjonale implikasjoner. Et eksempel er fra Høyesterett, som i en straffesak mot et latvisk rederi måtte ta stilling til om Norge hadde eksklusiv myndighet etter havretten til å regulere fangsten av snøkrabben i Barentshavet. Høyesterett kom til at snøkrabben hører til ressursene på kontinentalsokkelen, som kyststaten Norge har enerett til å forvalte.

K.G. Jebsen-senter for havrett ble etablert i 2013 nettopp for å undersøke om havretten bidrar til bærekraftig utvikling og fredelig bruk av havene. Havretts-senteret har, gjennom samarbeid med andre fagmiljø nasjonalt, internasjonalt og tverrfaglig, bidratt til økt kunnskap om blant annet:

  • Urfolks internasjonale rettigheter og hvordan dette setter grenser for hvordan stater kan utnytte sine naturressurser
  • Betydningen av dommernes skjønn når grenser mellom staters økonomiske soner og kontinentalsokkel trekkes av internasjonale domstoler.
  • Nye internasjonale regler for krav til skip og driften av dem i arktiske farvann, som bidrar til å øke sjøsikkerheten. Fortsatt er miljøreglene utilstrekkelig, bl.a. å hindre skipsfart i sårbare områder. 
  • Plastforurensing, som stammer fra ulike kilder og er underlagt ulike regelverk som gjør det særskilt vanskelig å hindre forurensingen

Statusen som K.G. Jebsen-senter og støtten fra Stiftelsen K.G, Jebsen opphørte i høst.  Havrettssenteret fortsetter imidlertid sin virksomhet – nå som Norsk senter for havrett. Det skal være et kraftsenter for havrettsforskning. Behovet for havrettslig forskning er fortsatt stort. Senteret skal blant annet satse på følgende forskningsområder:

  • Havretten og klimaendringer: Klimaendringene påvirker allerede havene og livet i havet. Havrettssenteret skal undersøke om og hvordan havretten kan bidra til å motvirke de negative virkningene av og til å tilpasse seg klima- endringer. Da er det behov for mer fleksible og raske løsninger. Eksempelvis hvordan stater skal håndtere situasjoner hvor økosystemer eller arter blir mer sårbare som følge av varmere og surere hav, og hvor kvotefordeling mellom stater utfordres når fiskebestander beveger seg mot kaldere farvann. Klima-endringene fører også til at havnivået stiger. Det utfordrer havretten ettersom yttergrensene for den økonomiske sonen og de andre sonene beregnes ut fra avstanden til lavvannsmerket. Om yttergrensene må justeres når havet stiger, er et av spørsmålene som skal behandles.
  • Havområdene utenfor nasjonal jurisdiksjon omfatter om lag 40 prosent av jordens overflate. Ingen stater har eksklusiv myndighet over disse områdene. Dette gjør det vanskelig å sikre at områdene og ressursene utnyttes på en rettferdig og bærekraftig måte. Havrettssenteret følger pågående forhandlinger i FN om å utvikle et nytt internasjonalt regelverk for å løse slike utfordringer og vil undersøke om løsningene er tilstrekkelige.
  • Havområdene i Arktis: Havretten gjelder også for arktiske farvann. Den inneholder i stor grad overordnede regler og prinsipper. Havrettssenteret vil bidra med forskning på behovet for utfyllende og detaljerte regler for å regulere ny og utvidet aktivitet i den sårbare regionen.   
  • Helhetlig havforvaltning: Havene blir pekt ut av norske myndigheter, EU og andre stater som det nye satsingsområdet for økonomisk utvikling. Noen eksempler er turisme, fornybar energi, oppdrett, bio­prospektering og gruvedrift på dyphav. Slik aktivitet vil utsette det marine miljø og øko-systemer for mer press og økende konkurranse om de samme havområdene. Havrettssenteret vil undersøke hvordan havretten kan bidra til mer helhetlig forvaltning av slike områder hvor de ulike aktivitetene ses og reguleres i sammenheng.

For å svare på alle disse spørsmålene og kunne håndtere utfordringene ved forvaltning av havene, kreves det en havrettsforskning som utvider perspektivet sitt utover det rent juridiske og aktivt søker og bruker kunnskap fra andre forskningsdisipliner. Det gjør og skal Norsk senter for havrett fortsette å gjøre.

Norsk senter for havrett ved Det juridiske fakultet, UiT, er og skal være en sentral kunnskapsleverandør de neste årene, for landsdelen, Norge og for den internasjonale rettsutviklingen.  

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse