Annonse
Foto: Yngve Olsen

Skal Tromsø fortsette å være «nordlysbyen» turistene flokker til?

Stadig flere tar turen til Tromsø for å oppleve det spektakulære naturfenomenet. Lokale bedrifter etableres i økende grad for å ta hånd om turistene og deres behov. Turistene kommer hit fordi Tromsø er en av ytterst få steder i verden man kan oppleve nordlyset tett på en relativt stor by - men dette kan endre seg.

Lysforurensing er en følge av teknologiseringen av samfunnet verden har sett siden 1800-tallet. Det defineres som overdrevet eller upassende bruk av kunstig lys. I følge en artikkel i ScienceAdvances hindrer kunstig lys 99% av USA og Europas befolkning i å oppleve en ikke-forurenset nattehimmel. Forurensingen stammer i stor grad fra gatelys, lysanlegg på idrettsarenaer, reklameskilt og bygg med kommersiell funksjon.

Lysforurensing fører også til unødvendig bruk av energi som øker presset på naturressursene våre. International Dark Sky Foundation (IDA) har regnet ut at minst 30% av utendørs, kunstige lyskilder i USA ikke har noen funksjon eller hensikt. Amerikanerne betaler rundt 3,3 milliarder dollar (rundt 30 milliarder norske kroner) for dette. Siden energikildene ikke alltid er fornybare tilsvarer energitapet et utslipp på 21 millioner tonn CO2 hvert år.

Lys er forurensing etter forurensingsloven §6; den eneste reguleringen av lysforurensing i Norges lov. Tromsø Kommune har ingen form for lysregulering. Det finnes en belysningsnorm som har til hensikt å «sikre anlegg med god kvalitet på materiell og utførelse» og ivareta hensynet til «trafikksikkerhet, trafikkavvikling, trivsel og økonomi». Er man veldig snill med kommunen kan man kanskje tolke «trivsel» utvidende slik at gleden vi har av nordlyset omfattes av formålet til normen – men det er klart at dette ikke er hensikten når man leser normen. En lys-plan for sentrum er det minste vi kan forvente av en kommune som påstår å være en «nordlys-by».

Den amerikanske byen Flagstaff (71.000 innbyggere, Tromsø har rundt 74.000) ble i 2001 verdens første «International Dark Sky City». For å opprettholde og øke sikkerhet, spare energi og i utstrekning penger, og ikke minst å bevare muligheten til å nyte nattehimmelen, utviklet byen en standard for hvordan de ville regulere kunstig lys. For Tromsø vil det være en vinn-vinn situasjon å gå samme veien som Flagstaff.

I år vant Erling Fjeldaas UIOs bærekraftpris i 2018 for sin masteroppgave om lysrett. I forrige uke utfordret han Norges ordførere til å bli landets første «stjerneby» i magasinet Harvest. Tromsø bør absolutt stå frem som nordlys-byen den hevder å være. Siden tiden begynner å renne ut for Kristin Røymo, er det kanskje en utfordring byens to gode ordførerkandidater bør ta?

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse