Annonse

Skal vi begrave den nordnorske industribyggeren?

Spaltist og kunstner Amund Sjølie Sveen drømmer om at økonomisk rikdom blir avskaffet i en fremtidig utopisk verden. Han mener åpenbart at vi ensidig kan starte med å bygge ned kapital og industribyggingen langs kysten og i vår landsdel. Det er et råd vi ikke bør følge.

Nord-Norge har for få, - ikke for mange, industribyggere. Vår erfaring er at næringer med aktivitet og eierskap langs kysten i landsdelen bidrar til å bygge samfunnene. Når det går bra i enkelte av kystens næringer, så investeres overskuddet tilbake. Investeringer som er helt nødvendige for bolyst, jobb- og verdiskaping.

De siste årene har det vært høye laksepriser. Overskuddet har funnet veien til nødvendige investeringer i torskenæringen, i utvikling av havbruksnæringen, lokalsamfunn langs kysten og til annet næringsliv i vår landsdel. Uten disse miljøene er det tvilsomt at vi hadde sett slike investeringer.

Nylig ble det lagt frem en NOU om fremtidig beskatning av havbruksnæringen. Flertallet foreslår å innføre en statlig tilleggsskatt på 40%, i tillegg til den ordinære selskapsskatten på 23%. Det er et radikalt skatteforslag. Ingen andre lakseproduserende land har en slik skatt. Kina har tvert om lagt til rette for økte investeringer gjennom skatteinsentiver.

Mindretallet i utvalget ønsker å sikre og forbedre dagens ordning som først og fremst retter seg mot de kommunene som avsetter areal til næringen. Diskusjonen er altså ikke om havbruksnæringen skal bidra eller ei. Allerede i dag betaler næringen betydelig med skatter til fellesskapet, og er også innstilt på å bidra til vertskommunene.

Spørsmålet er om laksenæringen bør betale en såkalt grunnrenteskatt til staten eller ei. Det er mange grunner til at den ikke bør gjøre det. Ikke minst fordi næringen har blitt stadig mer konkurranseutsatt. Også i produksjonen. Listen over land som produserer laks øker stadig. I starten var Norge alene. Nå kan vi legge til at det drives konvensjonell lakseproduksjon på Island, Færøyene, Shetland, Skottland, Canada, USA, Chile, Russland, Australia og New Zealand. Sist ut er Argentina som også ønsker å bygge seg opp.

Ettersom det har vært en periode med økt etterspørsel etter laks, gunstige valutakurser og utflating av produksjonen i de viktigste lakseproduserende land, så har vi hatt en kort periode med god avkastning. Det har lokket mange til å investere i ny teknologi. Vi ser stadig flere som bygger havbaserte og landbaserte prosjekter. Når det nå etableres lakseproduksjon i De arabiske emirater så sier det sitt. Denne næringen er ikke en stedbunden næring slik utvalgets flertall hevder. Mindretallet fra LO, KS og NHO har rett. Vi må sikre at norsk lakseproduksjon forblir verdensledende. At investeringene kommer til Norge og ikke minst til Nord-Norge.

Vi er ikke i tvil om at det er det de nordnorske industribyggerne ønsker. Ikke mer vil glede dem enn at de også i fremtiden kan bidra som motorer for jobb- og verdiskaping i nord. Det forutsetter selvsagt at vi klarer å se at vi trenger slike miljøer i vår landsdel. Amund Sjølie Sveens naive tro på at vi godt kan starte med å bygge ned vår egen landsdels industri, bør parkeres. Det er slett ikke sikkert at andre investorer vil ha det samme fokus på å bygge industri og lokalsamfunn i nord.

 

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse