Annonse
ISOLERT: Et vogntog sperrer fylkesvei 57 som binder sammen Grøtfjord, Tromvik og Rekvik med Kaldfjord og Tromsø. Foto: Jan Deyk

Skal vi bruke milliarder på samferdsel må vi begynne her. Med veiene

På glatte, smale veier kjører flere titalls vogntog med tonnevis av fisk i lasten hver uke. Skal vi få ulykkestallene ned og eksporten opp, må vi starte med veiene i nord.

Mandag 21. oktober rett før klokken 10: Den første snøen har begynt å falle. Det er akkurat kaldt nok til at den våte snøen legger seg på veiene. Sideveiene er hvite, glatte og sleipe, men også på hovedveiene er det et krevende føre denne dagen.

En mann i 80-årene blir kjørt med ambulanse til legevakt for en sjekk etter at bilen han kjører sklir av fylkesvei 851 i Sjøvegan. Noen minutter etter at politiet i Troms politidistrikt har lagt ut meldingen om mannen som havnet utfor veien, skriver de følgende på Twitter: «Det er svært glatt i store deler av fylket, og det har vært flere trafikkuhell på morgenen. Politiet oppfordrer befolkningen til å vise ekstra aktsomhet i trafikken under de gjeldende føreforhold».

Rundt en mil fra der ulykken har skjedd tar et vogntog av fylkesvei 851 og kjører inn på fylkesvei 152 mot Rotvik. Vogntoget kjører én av de mellom 50 og 60 vogntogturene på den smale veien denne uken for å hente fersk fisk hos Salaks sitt slakteri i Rotvik. Her produseres 10.000 tonn fisk i året, men Salangfisk forventer å doble produksjonen i løpet av de neste årene. Og med det dobles også antallet vogntog som kjører strekningen hver dag.

Idet vogntoget nærmer seg siste stykket før avkjøringen til slakteriet endrer føret seg. Snøværet er blitt til regnvær. Det hvite blir blankt og hardere. Det er svært vanskelig å kjøre, spesielt når bilen du kjører er lastet med nesten 20 tonn med fisk. På Salaks har de ansatte kontinuerlig kontakt med sjåførene. Vogntoget på vei inn holdes igjen i Laberg-krysset til vogntoget på vei ut har kommet seg til hovedveien. Med de forsinkelsene det innebærer. Men sånn må det bare være. Uten at vogntogene venter på hverandre vil det bli fullstendig kaos på den smale veien, der også fastboende og campinggjester kjører til og fra. På vinteren har vogntogene fått instrukser om ikke å vike dersom de møter en bil. Legger de seg litt ut i veien risikerer de å skli ned i grøfta. Det har skjedd flere ganger at vogntog med nær 20 tonn med fisk har sklidd ut fordi veien ser bredere ut enn den er etter å ha blitt brøytet. Derfor må bilistene pent finne seg i å rygge når de møter et vogntog. Og møter vogntog gjør de. Ganske ofte.

Nå skal ikke dette bli nok en kommentar om Nord-Norgebanen, men likevel; det massive fokuset på jernbane til Nord-Norge har bidratt til at det skal settes fokus på samferdselsbehovene i Nord-Norge. 10 millioner kroner skal brukes på utredningen. Nord-Norgebanen kan komme til å koste 130 milliarder kroner. Kanskje mer. Kanskje mindre. Uansett er 130 milliarder kroner mye penger, og det er lett å bekymre seg for hvilke samferdselsprosjekter som kan bli prioritert vekk om jernbanen skulle bli forlenget fra Fauske. Dersom det blir et enten/eller, og ikke et både/og. Det siste ville selvsagt vært glimrende, men det er vanskelig å se for seg at man skal være så rause med Nord-Norge når man ser at for eksempel dobbeltspor på Ofotbanen, Hålogalandsveien og bytunnel i Narvik blir skjøvet på og utsatt – hele tiden. Og dette er bare de prosjektene som er nært oss i vår lille andedam i Ofoten. Det finnes et hav av utfordringer i landsdelen som man sliter med å få oppmerksomhet rundt og – ikke minst – penger til.

Nå skal Nord-Norgebanens tilhengere ha én ting: Oppmerksomheten de har fått rundt samferdsel i nord generelt er imponerende, og utfordringene har fått et løft hva fokus angår. Det hadde vi ikke klart uten Nord-Norgebanen. Men hva klarer vi med Nord-Norgebanen?

Stortingsrepresentant Margunn Ebbesen i Nordland Høyre er skeptisk til at Nord-Norge skal kunne få i pose og sekk. I sommer sa hun til NRK: «En kan altså ruste opp alle riksveiene og fylkesveiene til topp standard mellom Fauske og Tromsø for rundt halvparten av hva det vil koste å bygge jernbanen samme strekningen. Så hvis en setter dette opp mot bygging av Nord-Norgebanen så tror jeg min prioritering ville vært å ruste opp og bygge opp veistandarden i nord!» Banetilhengere peker på at tog vil få vogntog av veien, og med det øke sikkerheten i trafikken og redusere antallet dødsulykker. Men det er ikke vogntogene som dreper i trafikken. Det er dårlige veier. Kombinert selvsagt med tunge kjøretøy og ofte uvettig kjøring. Men på brede veier, kanskje med fysisk skille mellom kjørefeltene, går også antallet ulykker ned.

Det er på høy tid at veiene i Nord-Norge og sikkerheten til bilistene settes på agendaen. Den rette medisinen er å bruke penger på å utbedre veiene. Og skal trafikkulykkene ned og eksporten opp begynner det å haste. Det er positivt at regjeringen setter av 10 millioner kroner til å utrede samferdselsbehovet i Nord-Norge, men utrederne må legge inn en kjøretur på fylkesvei 152 i Sjøvegan. Det er vanskelig å si at det ikke er behov for å gjøre noe ganske snart etter en kjøretur her. Og skal vi bruke milliarder på samferdsel må vi begynne her. Med veiene.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse