Annonse
Et godt eksempel på potensialet i kommersialisering av FoU-resultater i vår portefølje er Prophylix som har utviklet en vaksine som kan eliminere den dødelige blodplatesykdommen som rammer nyfødte barn, skriver Karl-Johan Jakola. På bildet: UiT-professor Bjørn Skogen. Foto: Nordlys arkiv

Skal vi henge med i ny næringsutvikling fra Nord?

​​​​​​​Det er stor aktivitet og fokus på utvikling av nye vekstbedrifter i Sør-Norge og med brukbar kapitaltilgang. I Nord-Norge har oppstart av slike bedrifter og kommersialisering av FoU-resultater nesten helt stoppet opp.

Går salget av Prophylix slik som planlagt vil dette gi mange ganger investert kapital tilbake til investorene. Jeg håper dette kan være bidraget for å reise et nytt såkornfond i landsdelen i det nye året.

Stortinget vedtok i 2013 å opprette 6 nye såkornfond, hvorav ett lokalisert til Nord-Norge. Av disse er allerede 4 nye såkornfond etablert i Oslo, Trondheim, Kristiansand og Bergen. Når det nytildelte femte fondet er på plass i Trondheim i 2020, har disse såkornfondene en kapitalbase på i alt 2,0 milliarder kr , hvorav 1.200 mill privat kapital og 800 mill statlig. Benytter man samme forholdstall som såkornfond etablert i 2006 viser, representerer dette en kapitaltilgang på 12-14 milliarder til nyetablering av vekstbedrifter i all hovedsak i Sør-Norge over de neste 6-8 år. Mens vi ennå ikke har fått opp ett nytt såkornfond i landsdelen. Ett nytt fond på 300 mill kr ville representere en kapitaltilgang på 2,0 milliarder kr til slike selskap. Dette handler om tidligfasekapital av en viss størrelse til vekstbedrifter som har produkter som kan nå internasjonale markeder.  Det etableres ca 30.000 aksjeselskap i Norge per år, hvorav ca 50% er virksom etter 5 år. Av disse er ca 1000 bedrifter med radikale innovasjoner som kan utvikles til robuste selskap som Norge skal «leve av etter oljen». Det er slike bedrifter landsdelen kan gå glipp av med langvarig tørke i såkornsegmentet.

Staten investerer per år ca 11 milliarder direkte til FoU-prosjekter i Norge. Undersøkelser viser også at tilgang på risikovillig egenkapital er vel så viktig som forskning for å skape nye bedrifter. I USA har de aller fleste nye selskaper på børsen og selskaper som kommer med ny teknologi vært finansiert av venturekapital. Det kan ofte ta 8-12 år fra idestadiet til man ser resultater av nyetableringer basert på nyere forskningsresultater. Innen IKT kan det gå fortere, mens det innen medisinsk bioteknologi kan ta lengre tid og koste milliardbeløp for å bringe ideen til suksess. 50% av våre porteføljebedrifter har opphav i FoU-miljø med basis i kompetanse og lisenser fra slike miljø. Norinnova Invest var initiativtaker til 1-2 kommersialiseringer av FoU-resultater per år i investeringsperioden fra 2008-13. Etter at vi måtte stoppe denne aktiviteten i 2013, har det nesten stoppet opp i større nyetableringer fra FoU-miljø som i våre eksempler er Ayanda/Vitux, Calanus, Dualog, Prophylix, Lyfstone og Lytix Biopharma. Det er da godt å se at ledelsen på UiT i en artikkel i Nordlys 21.01.20 vil satse mer på denne type næringsutvikling, men da bør også kapitalen være på plass.

Norinnova Invest har fra 2008 til dato investert 224 mill kr i 20 oppstartsbedrifter. Andre private ko-investorer har i de samme bedriftene investert 1.083 mill kr, totalt har disse fått tilført 1.307.000.000 kr i privat risikovillig egenkapital (76%) som er en stor mangelvare i landsdelen i dag. Med offentlige utviklingsmidler har disse bedriftene fått en kapitaltilgang på ca 1,7 milliarder kr. Det er i alt 415 ansatte i porteføljebedriftene i dag som omsatte for ca 700 mill kr i 2019. Slike bedrifter blir i oppstartsårene finansiert 75% med privat egenkapital og 25 % offentlig støtte. Vekstbedrifter har ofte sine ressurser knyttet til immaterielle verdier, hvor aktiva i balansen (ansatte) går inn og ut døra hver dag. Derfor er det vanskelig å oppnå tradisjonell bankfinansiering uten å fremvise reelle panteverdier. Bankene har derimot vært aktive for å sette opp nye såkornfond. For å tiltrekke seg risikokapital til landsdelen vektlegger andre ko-investorer og fond at man har et forvaltningsmiljø i landsdelen som også investerer samtidig, har tilrettelegger-kompetanse, vært virksom over tid og bygd opp tillit, samt som kan vise til resultater.

Et godt eksempel på potensialet i kommersialisering av FoU-resultater i vår portefølje er Prophylix som har utviklet en vaksine som kan eliminere den dødelige blodplatesykdommen som rammer nyfødte barn.  I Norge dør 4-5 barn per år under fødsel og 6-8 fødes og vokser opp med til dels stort handikap. Dette er en sykdom som rammer barn i den vestlige verden der tilsvarende tall er at ca 500 dør og 1000-1200 vokser opp med varig handikap. Det finnes ingen relevant behandling av denne tilstanden per dato. Produksjonen av dette preparatet startet i april-19 og er nå inne i kliniske tester som skal vare ut 2021 før vaksinen kan brukes på pasienter. Med 2 sprøytestikk på moren under fødselen skal barnet fødes helt frisk. Så langt har FDA og EMA (amerikansk og europeisk legemiddel myndighet) godkjent det kliniske testprogrammet og testresultatene til nå oppfyller de krav som er satt. Vi oppnådde også endelig i juli-19 en salgsavtale - «exit» - i milliardklassen med Rallybio, USA som sikrer utvikling av vaksinen.

Bakgrunnen for denne suksesshistorien er fremragende fagfolk som tidlig på 80-tallet utviklet et avansert forskningsmiljø innen immunologi på Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) og Norges Arktiske Universitet. I 1990 fikk UNN tildelt betydelige midler og et «Nasjonalt ansvar for blodplate-immunologi». Dette var grunnlaget for avansert forskning som resulterte i patenter som prof. Bjørn Skogen, rektor og prof. Anne Husebekk, UiT og forsker Mette Kjær tok ut etter å ha scannet og tolket resultatene fra ca 100.000 gravide kvinner. 

Resultatet fra Prophylix er først og fremst en stor anerkjennelse av kompetansemiljøet i Tromsø, men også av såkorninvestorene som står bak selskapet. Dette var den største såkorn-exiten som er oppnådd fra såkornfond i Norge i 2019 og sannsynligvis også til nå. Det er kun utviklet 3 slike preparater tidligere som inngår i offentlige behandlingsregimer fra norske miljøer med det potensiale. Dette viser at det kan komme store verdifulle resultater fra alle deler av landet der man har sterke fagmiljøer. Det er fra slike miljøer våre beste investeringer kommer fra og sannsynligvis vil gi de beste resultater for såkornfondet Norinnova Invest de neste 2-4 år. Går salget av Prophylix slik som planlagt vil dette gi mange ganger investert kapital tilbake til investorene. Jeg håper dette kan være bidraget for å reise et nytt såkornfond i landsdelen i det nye året. Vi har flere bedrifter, om ikke med samme potensiale som Prophylix, i porteføljen.

Næringspolitisk kan man ikke akseptere at landsdelen ikke får opp ett nytt såkornfond. Det er nettopp slik markedssvikt en konstruktiv næringspolitikk skal rette på med tiltak som statlig risikoavlastning og kapital, spesielt i regioner hvor slik kapital er en mangelvare og muligheter for denne type investeringer foreligger. Det er betydelig behov for aktiv og kompetent egenkapital for å utvikle fremtidige vekstbedrifter i landsdelen. Det er i styrerommene beslutningene tas, og for å komme inn der må man ha eiermakt og kompetanse. En utfordring fremover er derfor å bygge opp eierkapitalmiljø i landsdelen som kan høste på de eggene som er lagt og bidra til at eierskap og eierbeslutninger kan påvirkes fra landsdelen.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse