Krigsmuseet i Narvik.

Skal vi kvitte oss med alt som er brysomt?

Det Hegghammers reaksjon faktisk kan leses som, er at engasjement tennes og spørsmål oppstår...

Thomas Hegghammer har i sommer besøkt Narvik Krigsmuseum. Han liker mye av det han ser, men ikke siste del kalt ZONA. Hegghammer har noen gode poenger vi som er ansvarlige for utstillingen skal ta med videre i ferdigstillelsen. Noe av hovedsaken med ZONA er å skape debatt. Han stiller en rekke spørsmål som det er verdt å diskutere, der han med sin bakgrunn og kompetanse er særlig interessant. For eksempel: hva har et bøyd kanonrør med Krigen mot terror å gjøre? Hvorfor nevnes Al-Queda i Narvik Krigsmuseum? Hva skiller fangeleiren i Beisfjord fra Guantanamo? At mange forvirres og kanskje irriteres skyldes i stor grad at dette muséet både er et krigsmuseum i tradisjonell forstand, og noe mer. Dette ”noe mer” har rot i at muséet eies av stiftelsen Narviksenteret, som har en offisiell visjon for sin drift som begynner slik:

Stiftelsen Narviksenteret skal arbeide for å fremme kunnskap om og forståelse for fred, krigens lover, internasjonale konvensjoner og menneskerettigheter gjennom forskning, dokumentasjon og formidling med særlig fokus på krigs- og okkupasjonshistorien i Nordområdene.

Som det går frem, er mandatet og fokuset på fredsarbeid tydelig uttalt. Derfor blir målgruppen for den nye utstillingen både endret og større, vi skal formidle temaer relatert til krig og fred, samt åpne krigshistorien for et yngre publikum. Det er viktig å ha med seg denne bakgrunnen når utstillingen i helhet skal vurderes.

Når vi som publikum besøker et krigsmuseum går vi inn døra med et sett rimelig klare forventninger. Når disse utfordres kan spennende ting skje.

Det nye Narvik Krigsmuseum prøver å balansere solid og faglig forankret formidling av krigshandlingene i Narvik og Nord-Norge med rom for refleksjon om konflikter i vår egen uoversiktlige samtid. Det er her ZONA kommer inn. De to første etasjene er spekket med informasjon, kunnskap, gjenstander og fortellinger som alle handler om andre verdenskrig. Spørsmålet vi under arbeidet med utstillingen stilte var: hvordan utnytte det publikum har lest, sett og tenkt gjennom to etasjer slik at det kan brukes i møtet med dagens kriger og konflikter? Om vi i ett og alt har gjort de riktige valgene kan selvsagt diskuteres, men det Hegghammers reaksjon faktisk kan leses som, er at engasjement tennes og spørsmål oppstår i kollisjonen mellom tradisjonell krigshistorie og en utstilling som i tillegg handler om moderne konflikter mellom land, kulturer og religioner, ofte med kamp om ressurser som underliggende årsak.

Narviks sterke krigshistorie er i dette perspektivet absolutt relevant for å tolke og forstå verden vi lever i, derfor har vi skapt denne brysomme etasjen.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse