Annonse
«Vi har allerede nok logistikk når vi bor her for å sjonglere fritidsaktiviteter i tillegg til skole og jobb. Det vil ikke være gunstig for elever å måtte bytte skole underveis i skolegangen, verken sosialt eller faglig. Skittenelv skole er en fådelt skole der trinnene lærer av og med hverandre. Å miste mellomtrinnet vil være svært skadelig sett med faglige øyne», mener Skittenelv FAU, her ved leder Bjørn Gynnild Haugland. Foto: Linda Nordvåg

Skal vi ofre distriktene for byens forfengelighet?

Nok en gang har vi gråtende barn i huset som frykter for skolen, vennene og omgangskretsen. Nok en gang må vi mobilisere, gå ut og frem og fortelle at området Vågnes-Skittenelv-Oldervik er et område i enorm vekst.

Om forslaget skulle bli vedtatt så vil vi kreve at det opprettes en ordning med beredskapshjem i Kroken dersom veien blir stengt på kort varsel. Vi kan ikke risikere en 9 åring står i Kroken uten tilsyn ved stengt vei, eller en 5 åring ved total nedleggelse. Det må også sikres med hensyn til elever som bruker faste medisiner eller diett. Det er Tromsø kommune som må stå for kostnaden ved ordningen, samtidig må foresatte være trygg på at deres barn blir ivaretatt.

Til alle politikere i Tromsø, administrasjon, presse og byens befolkning for øvrig. Det var med sjokk og vantro at vi like etter sommerferien var ferdig, kunne lese at administrasjonen i Tromsø kommune foreslår å omorganisere Skittenelv skole for å spare 1.000.000 kroner i handlings -og økonomiplanen for 2020-2022.

Vi i Skittenelv FAU mener at forslaget bryter med flere lover og konvensjoner samt at det ikke er utredet eller gjennomtenkt på flere viktige områder. Dette vil vi nå redegjøre for.

Styrt nedleggelse?

Nok en gang må vi lese at administrasjonen foreslår Skittenelv skole nedlagt. Vi skriver nedlagt fordi denne omorganiseringen i praksis kan sees på som en styrt nedleggelse.
For tredje gang på få år må vi fortelle barna våre at skolen de går på kanskje blir nedlagt fordi kommunen skal spare penger.

Nok en gang har vi gråtende barn i huset som frykter for skolen, vennene og omgangskretsen. Nok en gang må vi mobilisere, gå ut og frem og fortelle at området Vågnes-Skittenelv-Oldervik er et område i enorm vekst. Det bygges mange nye hus og etableres mange nye barnefamilier. Området ligger nært byen, men samtidig på en armlengdes avstand. Vi har en eksplosiv vekst av barn i området. Samt at næringslivet i Oldervik leverer råvarer for flere hundre millioner av kroner.

Nok en gang må vi ut å vise til at geografien ikke har endret seg siden sist. Elevene fra Oldervik får ved nedleggelse en skolevei som er over anbefalt reisetid. De må fortsatt reise gjennom et rasutsatt område.

En skole uten mellomtrinn

Vi er en liten skole, det vet vi. Men en skole uten et mellomtrinn vil ha flere konsekvenser. Om vi skulle miste mellomtrinnet vårt i en omorganisering så vil naturligvis elevtallet falle og det vil bli betydelig lettere å gjennomføre en total nedleggelse av skolen i neste runde. Vi vil mest sannsynlig også få en lekkasje av elever til andre skoler siden flere foreldre med flere unger ikke ønsker å ha ungene sine på to forskjellige skoler. Vi har allerede nok logistikk når vi bor her for å sjonglere fritidsaktiviteter i tillegg til skole og jobb. Det vil ikke være gunstig for elever å måtte bytte skole underveis i skolegangen, verken sosialt eller faglig. Skittenelv skole er en fådelt skole der trinnene lærer av og med hverandre. Å miste mellomtrinnet vil være svært skadelig sett med faglige øyne.

Derfor anser vi at denne omorganiseringen kun er et ledd i en styrt nedleggelse. I fremlegget ønsker man å flytte mellomtrinnet for å få plass til barnehagen i skolebygget. Hvem har spurt bygdas befolkning om vi ønsker å ofre mellomtrinnet vårt for å gi plass til barnehagen? Ja vi trenger en ny og større barnehage (fordi vi er i stor vekst). Men vi ofrer ikke skolen og mellomtrinnet for det! Hvilke kostnader og konsekvenser(barns beste) vil det være å bygge om skolen for å tilpasses til å være barnehage? Det er heller ikke utredet.

Sammenslått administrasjon med annen skole

Dette har vært prøvd før senest våren 2018, og det ble en fiasko. Ledelsen som satt på Krokelvdalen var ikke å se på Skittenelv og skolen ble overlatt til seg selv. Lærerne tok ansvar og overtok mer eller mindre ledelsen selv, men på bekostning av hva? Skoleledelsen ved Geir Olsen så galskapen og valgte derfor å konstituere rektor på Skittenelv igjen fra høsten 2018. Våren 2019 ble det utlyst og ansatt ny rektor på Skittenelv i fast stilling. Dette er en person som har sittet i jobben i 2 uker før dette forslaget ble lagt frem. For øvrig en rektor som har som ambisjon å gjøre Skittenelv til den beste fådelte skolen i landsdelen.

At Vengsøy og Tronjord skole har felles administrasjon kan ikke sammenlignes da disse er to fådelte distriktskoler begge to.

Ikke utredet

Slik vi ser det så er ikke dette forslaget utredet på noen måte. Det mangler utredning og høringer bl.a på områder som: skolevei/trafikksikkerhet, samfunnsøkonomi, lokalmiljø, fremtidig rekrutteringsgrunnlag, faglig utvikling og ikke minst det totale kravet om barnas beste. Kommuneloven sier i praksis at det er ulovlig å legge ned en skole som et vedtak i en økonomiplan. Det å legge ned en skole er å endre skolestrukturen. Skolestrukturen i Tromsø er allerede utredet og vedtatt(kommer tilbake til det).

Barnekonvensjonen peker på «barnets beste» i alle saker som involverer barn, og gjennom menneskerettsloven fra 2003 en del av norsk lov. Artikkel 3 nr. 1 lyder: «ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.»

Vi kan ikke se at hensynet til barns beste er tilstrekkelig utredet i saksframlegget, noe som er lovpålagt i alle kommunale vedtak som berører barn (Barnekonvensjonen, artikkel 3). Det er ikke synliggjort eller dokumentert hvordan våre barn vil få et like godt, eller fortrinnsvis bedre tilbud, på mottakerskolen som det de har ved nærskolen. Det framstår derimot som åpenbart at kommunens hovedformål er å spare penger for så å tilpasse argumentene for nedleggelse/omorganisering etterpå.

Skoleskyssen beslaglegger store deler av barnas fritid. Et argument som har vært lite belyst i de politiske debattene rundt skoleskyss er konsekvensene av å overlate barn til seg selv over lang tid. Barn som blir bilsyke og barn som opplever mobbing uten å ha voksne tilstede, er en del av dette bildet.
Noen barn har allerede spurt om de vil havne i samme klasse som sine nåværende klassevenner og venninner. Enkelte klasser vil være for store for å plassere hele gjengen i en ny klasse på ny skole.

Skal man splitte opp 5 klassen som kommer fra Skittenelv og spre elevene utover klassene på den nye skolen? Hvilken trygghet opplever disse barna da? Kanskje søker noen seg på fritt skolevalg til annen skole, f.eks til Skjelnan eller Lunheim når de kommer til 5. klasse. Vi har  etablert oss på bygda for å skape trygge rammer for barna våre. Skittenelv er i dag en varm og inkluderende skole der barna bryr seg om hverandre, uavhengig av klassetrinn. Skal vi miste det?

Lokalmiljøet

Området fra Steinnes til Oldervik er et område i betydelig vekst og det er bygd mange nye hus på strekningen. Helt inntil skolen er det et nytt byggefelt med totalt 35 tomter og hus. Mange hus er ferdig og mange er planlagt. Her har kommunen godkjent et nytt byggefelt for at kommunens innbyggere skal kunne få bygge hus utenfor pressområdene. Felles for alle barnefamiliene som har bygd her er at skolen har stått sentralt og er nært tilknyttet boligfeltet med gangvei. Det er mange unger i feltet og området, faktisk rundt 30 barn i og under skolealder bare i nyfeltet.

Så mange er det at Skittenelv barnehage på et tidspunkt nå i vår hadde 15 barn på venteliste. De har nå startet uteavdeling og doblet kapasiteten, men fortsatt er det barn på venteliste Dette sier noe om det fremtidige rekrutteringsgrunnlaget til skolen.

Elevtallet varierer naturlig nok fra år til år, men det kommer til å stige betraktelig i årene som kommer.

Samfunnsøkonomien

Besparelsen på tiltaket må kunne ansees som minimal sett opp mot kommunens andre investeringer og samfunnsøkonomien til den berørte befolkningen. Hvor stort verditap må hver enkelt husstand på den berørte strekningen påregne seg uten nærskolen? Kanskje så mye som 500.000 i verditap på 200-300 hus?

Om vi er forsiktig og sier 200.000,- på 200 hus så er det et samfunnsøkonomisk verditap på 40 millioner kroner. Kan vi forvente oss å få justert ned eiendomsskatten samtidig?

Er det moralsk riktig å påføre distriktet dette tapet for at kommunen skal bespare 1.000.000,-? Sett opp mot kommunens andre investeringer på blomsterbed og kunst på Prostneset til 60 millioner, etablering av SALT i sørbyen med påfølgende flytting av snødeponi til 200 millioner og nytt badeland på templarheimen til 1,2 milliard så kan det virke som om vi ofrer distriktene til fordel for byens forfengelighet.

Bare den økte skysskostnaden for at elevene i kommunen skal skysses til tromsøbadet er tre ganger så høyt som besparelsen man har ved å omorganisere Skittenelv skole.

Rasutsatt og lang skolevei:

I fjor vinter hadde vi to snøras over fylkesveien på Åslandet og veien var stengt flere ganger i tilfelle nye ras. I tillegg gikk det ras i mars i fjor som isolerte Oldervik hele påsken.
Her ønsker man å sende barn helt ned i 9 år(5 år ved nedleggelse), alene helt fra Oldervik og inn til Krokelvdalen skole. Elevene fra Oldervik må passere to rasutsatte områder og risikerer å bli isolert enten i kroken eller mellom Åslandet og Oldervik.

En kjøretur på smale rasutsatte vinterveier på ca 70-80km tur/retur. Dette er noe helt annet å skysse ungdomsskoleelever til Kroken ungdomsskole. Ungdomsskoleelever er i en helt annen stand til å ta vare på seg selv ved en hendelse tilknyttet ras. Men vi har allerede ungdomsskoleelever i dag som sier de får panikk på skolen når veien trues stengt.

Tiden på reisevei skal være gåtid + ventetid + busstid. Maks reisetid som er anbefalt er bare rettledende da hensyn til veistandard og transportmiddel skal tas hensyn til. Veistandarden på strekningen Kroken - Oldervik er så dårlig at vi mener det tilsier at akseptabel reisetid bør være kortere enn anbefalt og ikke lengre.

Max anbefalt reisevei for 1.-3. klasse er 45 minutter hver vei. Inntil 60 minutter for 4.-6. klasse. For elevene fra Oldervik vil reisetiden vinterstid strekke over 60 minutter hver vei. Det er betydelig mer enn anbefalingene. Fartsgrensen er også nylig satt ned fra 60km/t til 50 km/t på strekningen Tønsvik- Kroken. Det skaper en enda lengre reisevei.
Når avdelingsdirektør Kari Henriksen blir konfrontert med reisetiden av iTromso den 30. Juni 2018 så svarer hun:

Vi mener det er ingen lovpålagt øvre ramme for hvor langt skoleelever kan skysses”

Henriksen mener altså at man ikke trenger å forholde seg til anbefalingene så lenge de ikke er lovpålagt

Er dette til barnas beste? Vi antar ikke det
 

Om forslaget skulle bli vedtatt så vil vi kreve at det opprettes en ordning med beredskapshjem i Kroken dersom veien blir stengt på kort varsel. Vi kan ikke risikere en 9 åring står i Kroken uten tilsyn ved stengt vei, eller en 5 åring ved total nedleggelse. Det må også sikres med hensyn til elever som bruker faste medisiner eller diett.

Det er Tromsø kommune som må stå for kostnaden ved ordningen, samtidig må foresatte være trygg på at deres barn blir ivaretatt.

Krokelvdalen skole ulovlig
Opplæringsloven §8.1 sier at alle grunnskoleelever har rett til å gå på den skolen de sokner til eller den skolen som ligger nærmest. Om man legger ned Skittenelv skole så er det Skjelnan skole som er nærmest. Men siden Skjelnan skole er full, så velger man i forslaget å hoppe bukk over dette og bare sende alle til Krokelvdalen. Dette er en utspekulert og hensynsløs tolkning av nærskoleprinsippet.

I så tilfelle får de flytte skolegrensa og sende Skjelnanelever til Krokelvdalen slik at det blir plass til våre elever på Skjelnan. Dette berører altså Skjelnan skole også! Vi vet også at det nye byggefeltet på Skjelnan med flere hundre boliger kommer til å skape ytterligere press på området.

Vi bør og huske på at den tidligere Oldervik skole allerede er nedlagt. Her skal man altså ha elevene til å kjøre forbi tre skoler (Oldervik, Skittenelv og Skjelnan) for at de skal gå på Krokelvdalen(!). Tenk hvordan det føles for en elev. Er ikke vi verdt noe?

Skolen fredet i forskrift :
Skolestruktur distriktskoler er vedtatt i Tromsø kommunestyre den 29.04.15
Denne saken ligger til grunn for vedtaket om:
«LOKAL FORSKRIFT OM OPPTAK TIL BARNE- OG UNGDOMSSKOLER I TROMSØ KOMMUNE»
Forskriften er vedtatt i kommunestyret den 21.03.18. sak 63/18 og er slik vi ser det juridisk bindende.
Vi mener at å legge ned skolen er lovstridig mot vedtatt forskrift.
Dette vil vi eventuelt lovlighetsprøve hos fylkesmannen hvis nødvendig.

Andre kostnader
Siden saken som tidligere nevnt ikke virker å være skikkelig utredet så er det ikke tatt høyde for andre kostnader ved å flytte elevmassen bort fra Skittenelv. Vi har flere elever som har krav på taxi til og fra skolen. Dette blir en betydelig kostnad dersom de skal transporteres til andre skoler enn Skittenelv. Kostnaden er av en forelder beregnet til 550.000,- per skoleår.

Vi har også elever som av personlige årsaker har krav på spesialtilpassede rom. Dette må naturligvis bygges og bekostes av kommunen på ny skole.

Faglige styrker ved Skittenelv og fådelt skole

Administrasjonen har som tidligere nevnt “antatt” at det vil være en fordel å komme i et større skolemiljø. Vi mener derimot det motsatte, vi mener at det er flere ting som tyder på at det er positivt å gå på fådelt skole. Ønsker å henvise til noen forskningsartikler og lignende som sier noe om det:

Halvor Bjørnsrud kommer i sin forskning (2012) frem til at ved siden av at lærerne har høy faglig kompetanse, er det at skolen ligger i elevenes nærmiljø det viktigste for inkludering. Bjørnsrud hevder at vi ekskluderer elevene fra å få et godt læringsutbytte ved å transportere den vekk fra sitt nærmiljø for å gå på store skoler. (Randi Sætherstuen i utdanningsnytt 18.4.2018)
Roar Amundsveen forsker ved Nordlandsforskning gjennomførte i 2003 en undersøkelse blant elever som har opplevd skolenedleggelse. Gjennomsnitt reiseavstand til skolen for disse elevene var 15 km. Betydelig kortere enn enkelte elever ved Skittenelv skole vil oppleve. Han fant en klar sammenheng over lengden på skoleveien og trivsel på ny skole. De yngste elevene og de med lengst skolevei mistrives mest på ny skole. Det var i hovedsak Ungdomsskoleelever som meldte om bedre trivsel ved ny skole. Undersøkelsen viser også at eleven deltok mindre på fritidsaktiviteter etter skolen. Tidligere var det mangel av aktiviteter som var årsak til at de ikke deltok, nå er det reiseavstand. Når et stort flertall av klassevenner deltar på fritidsaktiviteter vil reiseavstanden være ekskluderende for relasjonsbygging og opprettelse av vennskap. Alle elevene som bor innenfor Krokelvdalen skolekrets går i dag til skolen. Elevene fra Skittenelv kan derfor oppleve et utenforskap i form av at de er avhengig av buss.

Iflg. artikkel i Ringsaker Blad 21.03.13, intervju med Randi Sætherstuen, viser ny forskning at aldersblanding kan øke elevenes læringsutbytte, “De har funnet ut at elever som har gått i en aldersblandet klasse presterer litt bedre enn de som har gått i en vanlig aldersdelt klasse.”

Avslutningsvis
Vi ber om at politikere ikke vedtar administrasjonens forslag, men forholder seg til allerede vedtatt skolestruktur der Skittenelv skole skal bestå. Det er en bygd i stor vekst med et yrende lokalmiljø og et sterkt fremtidig rekrutteringsgrunnlag. Vi har en skole som vi er stolte av, glade i og som vi ønsker å beholde. Vi mener at saken overhodet ikke er utredet og at ved å gjøre det så vil man se at å legge ned skolen verken er samfunnsøkonomisk, faglig riktig, trafikksikkert eller moralsk rett.

Det er en relativ stor skole sett med distriktsøyne og en skole som har livets rett. Dette er ikke en skole i en fraflyttet bygd med 5 elever.

I den samme handlingsplanen skrives det også om distriktene:

Distriktene med en befolkning på vel 6000 innbyggere er som en middels stor norsk kommune. Det skjer stor verdiskapning innen bl.a. fiskeri- og oppdrettsnæringen, og i turistnæringen er naturområdene og tilbudene i distriktene viktig. Tjenestetilbudet innen barnehager, skoler samt kultur og idrettsaktiviteter, er viktig for at lokalsamfunnene skal fungere. Tromsø kommune ønsker å ha en teknisk og sosial infrastruktur på et nivå som bidrar til å ha levende lokalsamfunn.”

I Tromsø kommunes hovedprioriteringer i den samme handlingsplanen står det også
1. Tromsø kommune skal arbeide for en inkluderende barnehage og skole med god opplæring
2. Tromsø kommune skal arbeide for trygge rammer for familier og en helsefremmende oppvekst
3. Tromsø kommune skal jobbe for å gi barn trygge møteplasser og aktiviteter på fritiden i deres oppvekstmiljø

Forhold dere heller til det og gi oss fred i årene som kommer.

Mvh. Skittenelv FAU
/v leder Bjørn Gynnild Haugland

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse