Annonse
DISTRIKT: Skattelette for hele Nord-Norge er løftet frem som virkemiddel for å stabilisere bosettingen i landsdelen. Bildet er fra Havnnes i Nordreisa kommune. Foto: Ola Solvang/Nordlys

Skatteparadis i nord er ingen god idé

Mange er bekymret for den negative befolkningsutviklingen i Nord-Norge. Det har fått flere stemmer til å løfte idéen om Nord-Norge som et skatteparadis. Basert på forskning er det ingen grunn til å tro at det vil være en god idé.

Det er bra at flere stemmer nå tar på alvor at befolkningsutviklingen i Nord-Norge ikke har vært spesielt positiv i det siste og at det kan være behov for å tenke nye tanker i distriktspolitikken. En av disse er redaktør Arne O. Holm i High North News, som skriver i Nordlys at regjeringen har stor tro på effekten av en målrettet skattepolitikk, rettet mot de som har mest og tjener mest. Slik håper den å få fart på norsk økonomi. Da burde det også være mulig å bruke skatteregimet til å få fart på Nord-Norge.

Arbeiderpartiet, som ofte er kritisk til å gi skattelettelser vil ikke avvise skattelettelser, mens Frp som ofte har ståltro på at skattelettelser kan løse det meste er skeptiske. Det kan virke noe merkelig at partier som generelt sett er uenige om hvorvidt skattelettelser er effektivt virkemiddel for utvikling, plutselig snur 180 grader når det gjelder distriktsutvikling i Nord-Norge. Hvis Arbeiderpartiet tror at skattelettelser til de rikeste ikke er det som skal til for å utvikle Norge, hvorfor skal det plutselig lykkes i Nord-Norge?

Heldigvis er det gjort en god del forskning på effekter av skattelettelser som virkemidler for utvikling. Det viser seg at venstresidens «normale» kritikk av skattelettelser treffer ganske godt. Det ser ikke ut til å være godt egnet for å skape regional utvikling. Studier gjort av Kolko og Neumark i California, viser at bedriftsrettede skattelettelser har ingen effekt for å skape arbeidsplasser og utvikling. Det er også vanskelig å finne langsiktige effekter av de skattelettelsene som man allerede har innført i tiltakssonen i Nord-Norge.

I en relativt ny forskningsartikkel har Andrès Rodriguez-Pose skrevet om «hevnen til de stedene som ikke betyr noe» og om hvordan utkantene har gjort opprør gjennom stemmeseddelen i en rekke forskjellige land (Trump, Brexit, «gule vester» osv) mot en sentralmakt som ikke lengre leverer varene. Et av poengene til Rodriguez-Pose er at god regionalpolitikk er viktigere enn noen gang, men det innebærer også å erkjenne at mye av den politikken som har vært ført ikke har vært god nok. Dette betyr ikke mer politikk, men bedre politikk. Politikken må være en mer stedsfølsom utviklingspolitikk som tar sikte på å maksimere utviklingspotensialet til hvert enkelt område, solid forankret i teori og bevis. Man må holde seg unna for mye kontantoverføringer, skattelettelser og store infrastrukturprosjekter, som i alt for stor grad har vist seg å ikke levere resultater og som risikerer å skape klientifisering. Det som derimot ser ut til å ha effekt er å heve kvaliteten på de offentlige institusjonene og bruke ny kunnskap om de faktiske lokale forholdene til tiltak for sosial, økonomisk og menneskelig utvikling.

Dette er selvsagt en mye mer krevende måte å drive utviklingsarbeid på enn å bare snakke om generelle tiltak eller drømmen om det ene store infrastrukturprosjektet som skal løse alt. Det er kanskje noe paradoksalt at det eneste som ser ut til å komme ut av «distriktsopprøret» i nord er enten å reversere en sammenslåing av den fylkeskommunen Troms og Finnmark eller generelle skattelettelser i nord. Tiltak som ikke kommer til å snu flyttestrømmen. Man får neppe ungdommen som er flyttet sørover til å komme nordover om man bare får løst opp denne nye fylkeskommunen eller får 500 kr mindre i skatt hver måned.

Samtidig er det viktigere enn noen gang å lykkes med en bedre politikk for Nord-Norge. Både sentrale og lokale myndigheter burde ha sterk interesse av dette. Lokalvalget 2019 var et skikkelig protestvalg i Nord-Norge og den nye innbyggerundersøkelsen viser at tilliten til både lokale og nasjonale politikere har falt betydelig fra 2017 og 2019. Det er all grunn til å etterlyse ny regionalpolitikk i Nord-Norge, men det må være en kunnskapsbasert politikk med målrettete tiltak rettet mot de som vi vil at skal komme til Nord-Norge og som kombinerer menneskebaserte og stedsbaserte tilnærminger, ikke enkle løsninger som har feilet andre steder.

Jonas Stein er førsteamanuensis i statsvitenskap ved UiT i Tromsø, og fast spaltist i Nordlys.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse