Selv om vi åpner for at private aktører kan få konsesjon, vil myndighetene fortsatt ha kontroll over hvilke utenlandsforbindelser som faktisk kan bygges, skriver olje- og energiminister Tord Lien. Foto: NTB Scanpix

Skinndebatt om utenlandskabler

Utenlandshandel med strøm gjør at norsk fornybar energi kan brukes i den store omleggingen av energisystemene i Europa og samtidig reduseres sårbarheten i vårt eget kraftsystem gjennom import av strøm.

Enkelte hevder privat eierskap til utenlandsforbindelser betyr frislipp av kabler til utlandet. Dette er ikke det regjeringen legger opp til, og er derfor et forsøk på en skinndebatt.

Gjennom historien har Norge levd av handel med utlandet, enten det gjelder fisk, olje og gass, eller industrivarer. Det har gitt oss gode inntekter gjennom eksport og sikret oss varer og tjenester gjennom import. På samme måte har utenlandshandel med strøm bidratt til eksportinntekter og sikret stabil kraftforsyning i Norge.

Stortinget skal tirsdag behandle regjeringens forslag om at andre enn Statnett skal kunne  eie og drive utenlandsforbindelser for strøm. Forslaget handler om hvem som kan eie slike utenlandsforbindelser, ikke om eller hvor mange som skal bygges.

Norge har handlet strøm med utlandet siden 1960-tallet da den første linjen mellom Norge og Sverige stod ferdig. Siden den gang har det blitt bygget flere forbindelser - både til de andre nordiske landene og til Nederland. Statnett er også i ferd med å bygge forbindelser til Tyskland og Storbritannia.

Utenlandshandel med strøm gjør at norsk fornybar energi kan brukes i den store omleggingen av energisystemene i Europa og samtidig reduseres sårbarheten i vårt eget kraftsystem gjennom import av strøm.

I motsetning til de aller fleste land omkring oss, er det norske kraftsystemet nær 100 prosent fornybart og uten utslipp av klimagasser. Samtidig er vi sårbare for variasjoner i nedbør og tilsig til vannmagasinene. Tilknytningen til land med andre typer kraftsystemer har derfor vært til stor nytte, spesielt på kalde vintre med lav vannkraftproduksjon. Uten slik utenlandshandel måtte vi ha bygd ut annen og kostbar kapasitet som kunne bidra i kalde og tørre år.

Selv om vi åpner for at private aktører kan få konsesjon, vil myndighetene fortsatt ha kontroll over hvilke utenlandsforbindelser som faktisk kan bygges. For at et prosjekt skal kunne få konsesjon, er det et krav om at det skal være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det betyr at myndighetene vurderer virkningene både for kraftprodusentene, og for strømbrukerne i husholdningene, industrien og næringslivet for øvrig. For eksempel vil kraftprodusentene, hvor kommunene og fylkeskommunene har store eierandeler, tjene på høyere strømpriser, og tape på lavere strømpriser. Det vil være motsatt for strømbrukerne, men disse vil uansett ha nytte av økt forsyningssikkerhet.

Forutsigbare strømpriser kan også være av verdi. Kravet til samfunnsøkonomisk lønnsomhet gjelder uavhengig av hvem som søker konsesjon. Arbeiderpartiets frykt for private aktører er dermed grunnløs. Regjeringen har ingen frykt for at private selskaper kan eie og drifte utenlandsforbindelser. Tvert imot kan nye aktører bidra med ny teknologi, økt verdiskaping, samt at konkurranse kan være bra for å holde prisene lave og kostnadene nede.

Norsk vannkraft har muligheten til å levere kortsiktig fleksibilitet til markeder med stor andel av uregulerbar vind- og solkraft. Disse egenskapene ved den norske vannkraften har blant annet vært viktig for den danske vindkraftutbyggingen for å sikre kraft når vinden ikke blåser. Dette er et eksempel på at utenlandshandel med strøm gjør det mulig å dra nytte av de forskjellige kvalitetene til ulike kraftsystemer.

Når vi bygger flere utenlandskabler, påvirker det hva vi må betale for strømmen. Det samme gjør også økt produksjon av fornybar kraft. Nå er vi inne i en periode med økt produksjon og lave kraftpriser. Så langt i år er det besluttet ny kraftproduksjon i Norge tilsvarende årlig strømforbruk til over 350 000 husstander. Regjeringens mål er å få til økt fornybar kraftproduksjon, og vi ønsker å ta kraften i bruk, Det er viktig at når man diskuterer kraftsystemet, må vi diskutere kraftsystemet i sin helhet.

Regjeringens forslag handler ikke om hvor mange utenlandsforbindelser vi skal ha. Det avgjøres i konsesjonsbehandlingen. Historisk sett har vi dratt nytte av å være koblet sammen med Europa. Hensynet til både norsk fornybarindustri, og kraftkrevende industri, og deg og meg som forbruker har vært avgjørende. Det skal det selvsagt fortsette å være når vi utvikler kraftsystemet for fremtiden.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse