Annonse
Et grønt skifte vil kreve endret livsstil, nullvekst, gjenbruk, og mer rettferdig fordeling. Dette er viktigere verdikonflikter for Nordlys å drøfte i sine spalter, enn naturvernere mot vindkraft, skriver artikkelforfatterne. (Foto: Colourbox)

Skivebom på vindkraft, Oddvar Nygård!

Så hvor mange vindmølleparker som Nordlys Vind er det Nygård og ev. avisa Nordlys tenker seg i Norge? Hvor stor kullreduksjon kan det bidra til i EU? Eller kanskje det bare øker energisløsing?

Oddvar Nygård kommenterer vindkraft i Nordlys 23. oktober. Han beskylder miljøvernere og venstresida for å øke klimakrisa ved å gå mot vindkraftutbygging i Norge, uten at han selv synes i stand til å sette vindkraft inn i en samfunnsmessig sammenheng. Trist, særlig om avisa støtter dette.

Vi vil påpeke at utbygging av vindkraft i Norge har flere utfordringer i tillegg til å «rasere urørt natur». Men vindmøllene på Kvaløya, «Nordlys Vind», pynter ikke opp, enten man ser dem fra veien mot Brensholmen eller i kikkert fra Malangen. Og skal man rasere norsk natur, må gevinsten for fellesskapet være helt klar.

I følge Nygård har regjeringa sviktet ved å trekke tilbake planutkastet fra NVE. I høringsrunden gikk de aller fleste kommunene mot NVEs forslag. Derfor var det klokt av regjeringen å skrote. Det kan vise ei regjering som respekterer folkeviljen og lokale vedtak, noe som skulle være en selvfølge for alle dem vi velger til Stortinget. Motstanden mot vindmøller kommer altså ikke bare fra «den politiske venstresiden med MDG og Rødt i spissen», slik Nygård skriver. Kommentarer i media etter høringen viste at SV ville overkjøre folkeviljen i Stortinget, mens SP har foreslått lovendring der kommuner har vetorett.

Regjeringens skroting betyr neppe at vindkraft er lagt bort: ett av gangen gir mindre motvind.

Norge kan ha gunstige værforhold og topografi for vindkraft. Men hva kan norsk vindkraft bidra med for å erstatte kull og olje? Tyskland har i dag 33 000 vindmøller. De bidrar bare med 3-4 % av totalt energiforbruk i landet, vel 10 % av el-forbruk. Danmark, som selv produserer vindmøller, dekker i dag 40 % av sitt el-behov med vind. De fjerner nå halvparten av sine vindmøller på land og bygger dem til havs. I EU er det i dag 100-150 000 vindmøller i vest, nesten ingen i øst der kullforbruket er stort.

Så hvor mange vindmølleparker som Nordlys Vind er det Nygård og ev. avisa Nordlys tenker seg i Norge? Hvor stor kullreduksjon kan det bidra til i EU? Eller kanskje det bare øker energisløsing? Før man ivrer etter å ødelegge norsk natur må slike spørsmål besvares mye bedre enn i dag. Vindmøllene bli stadig bedre på flere måter, også mer effektive. Kanskje er det mer å hente på oppgradering av de eldste vindmøllene i EU der grunnforholdene alt er tilrettelagt?

Alle kjenner uttrykket å slå på skåka og mene merra. De fleste bruker klima som vikarierende argumentasjon om de kan. Men den tyske vindmøllegiganten Stadtwerke er klar på at de gjerne vil bygge vindmøller i Norge, og at de gjør det for å tjene penger. Det er enormt mye penger å tjene på klima i dag for dem som ser mulighetene og tør satse, og bak Nordlys Vind står et tysk pensjonsfond. Initiativtakerne er fra Oslo.

Hvorfor er det så ettertraktet å bygge ut vindkraft i Norge, vi har jo den elektrisiteten vi trenger? Hvorfor da ikke bygge i Øst-Europa som trenger vindkraft mot kull? Kan det være de grønne sertifikatene/subsidier for milliarder av NOK som norske strømkunder betaler, i første omgang til 2035. I Nordlys er Odd Handegård alene om å formidle informasjon om vindkraftutbygging. Nordlys skulle se en viktig oppgave her for sine lesere, ikke minst det som mangler i NVEs rammeforslag, gjerne også om alternativene til vindkraft. Vindkraft må ha annen kraft når det er for lite vind. Rolf Seljelid har skrevet flere artikler om jordkraft og om kjernekraft der hovedbrenslet er thorium. Kanskje bør pengene og satsingen snarest flyttes dit. Kina har det siste året bygd to nye kjernekraftverk basert på thorium.

Selvsagt skal vi hjelpe, men vi må vite hva hjelpa går til. Det er heller ikke rart om strømkunder i Norge er blitt skremt av utsiktene framover når de nye kablene til Europa blir koplet til, med mulig prisstiging på strøm som konsekvens. Mest uro er knyttet til om våre sentrale politikkere forstår hva de er i ferd med å gjøre, om de vedtar ACER 4 og kanskje avgir selvbestemmelse i kraftspørsmål.

Vi har ikke sett omtalt i Nordlys hvem som eier og driver vindmøllene på Kvaløya, og hva de tjener på dem. Vindmøller har kort levetid, 20-25 år. Om de ikke er aktuelle for oppgradering: hvem fjerner møllene og andre installasjoner samt reparerer inngrepene i terrenget når den tid kommer? Har f.eks. Tromsø kommune sikret seg mot nok en økonomisk smell i 2040-50?

I stedet for å problematisere det grønne skiftet argumenterer Nygård for en vindkraftutbygging som ukritisk understøtter vekstsamfunnets grunnbehov. Økt forbruk oppfattes uansett som positivt og nødvendig, og vindkraft vil i denne sammenheng være nødvendig, ifølge Nygård. Han ser bort fra de miljøomkostningene såkalte vindmølleparker påfører naturen, og at industriveksten de siste 40-50 årene har ført til doblet CO2-utslipp som gjør at miljøgevinsten fra fornybare energiformer og effektivisering er ubetydelig.

Et grønt skifte vil kreve endret livsstil, nullvekst, gjenbruk, og mer rettferdig fordeling. Dette er viktigere verdikonflikter for Nordlys å drøfte i sine spalter, enn naturvernere mot vindkraft. Og det haster like mye som vindkrafta.

http://publikasjoner.nve.no/rapport/2019/rapport2019_12.pdf

https://www.aftenbladet.no/meninger/debatt/i/1jd9q/vindkraft-i-norge-er-et-subsidiesluk-uten-klimaeffekt

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse