Annonse
Irene Dahl og Trine Noodt, Venstres fylkestingskandidater i Troms og Finnmark.

Skjæran utaskjærs

Grunnlaget for de norske arbeidervernlovene ble lagt i 1892 med lov om tilsyn med arbeid i fabrikker. Også da var det Venstre som satt med regjeringsmakten.

I panegyriske vendinger i Nordlys for 20. juli (og sikkert flere aviser) prøver Arbeiderpartiets nestleder å dokumentere at hans parti nærmest har vært enerådende i godhet og fremsynthet for det norske folk, og innkasserer politiske seire der han burde trå mer forsiktig.

Riktignok er han såpass storsinnet at han innrømmer at mange seire «har vi vunnet sammen med andre».

Før vi tar opp noen enkeltheter, tillater vi oss å sitere fra Karsten Alnæs «Historien om Norge»:

«Venstre målbar flere av ideene bak både alderstrygd og arbeidervern før Arbeiderpartiet, - ja forslaget til arbeidervernlov var nesten ferdig forberedt av Venstres regjering før Nygårdsvold fikk makten. På en måte kan man si at Arbeiderpartiet egentlig bare overtok andres tankegods, - ideen om sosialvelferdsstaten lå opprinnelig fjernt fra et sosialistisk parti som hadde verdensrevolusjonen som mål. Men den nye parlamentariske samarbeidslinjen krevde en ny politikk, og da var det bekvemt å hente deler av sosialpolitikken hos et parti som allerede hadde utviklet en ideologisk debatt om dette gjennom et halvt hundreår».

Siden Skjæran tar utgangspunkt i at det i år er 100 år siden åttetimersdagen ble innført, og roser Arbeiderpartiet for denne bragden, er det i og for seg forståelig at han ikke nevner at det var en venstreregjering som innførte denne reformen. Den samme regjeringen (under Gunnar Knudsen) innførte alminnelig stemmerett, også det i 1919. Å påstå at det er Arbeiderpartiet som har ført an i stemmerettsutviklingen i dette landet er intet mindre enn forsøk på politisk tyveri. Det var Venstre som drev dette gjennom, og det var venstrekvinner som var ledende i arbeidet med å skaffe kvinner alminnelig stemmerett.

Grunnlaget for de norske arbeidervernlovene ble lagt i 1892 med lov om tilsyn med arbeid i fabrikker. Også da var det Venstre som satt med regjeringsmakten.

Vi vil kommentere et par andre punkter i Skjærans haltende skryteliste:

Det var faktisk en ikke-sosialistisk regjering som vedtok folketrygdloven i 1966. Bjørnar Skjærans partifelle Einar Gerhardsen truet før valget i 1965 velgerne med at folketrygdloven stod i stor fare for ikke å bli vedtatt om ikke Ap fikk fortsette. Loven ble en realitet med Aarvik som sosialminister, Borten som statsminister og Hegtun som saksordfører; politikere fra henholdsvis KrF, SP og Venstre.

Når Skjæran videre skriver at skoleloven av 1938 ga alle rett til skolegang, er det grunn til å undres. Alle hadde da rett til skolegang lenge før den tid, ja faktisk før Arbeiderpartiet kom til noen makt og myndighet? Kan han ha forvekslet med rettskrivingsloven av 1938, eller med den danske skoleloven som ble endret dette året, og som faktisk åpnet for at alle danske folkeskoleelever fikk adgang til mellomtrinnet? Norge fikk da ingen skolelov i 1938? I Norge fikk alle barn lik rett til skolegang ved folkeskoleloven av 1889, - også det Venstres verk.

Skjæran gir også Arbeiderpartiet æren for innføring av barnetrygden, men også her er historien mer sammensatt enn som så. Barnetrygden kom i 1946. Helt fra rundt 1900 hadde den vært tema, og i 1934 satte Stortinget ned en barnetrygdkomité for å utrede. Denne komiteen var bredt politisk sammensatt. På grunn av krigen ble loven først vedtatt i 1946.

Så er det selvsagt en del ting som enda er ugjort. Det gjelder for eksempel tannhelse og syn. Også Arbeiderpartiet har nå, i følge Skjæran, forstått at tennene er en del av kroppen. Det er bra. Arbeiderpartiet kan regne med Venstre her: Vi vil arbeide for at tannhelse på sikt blir en ordinær del av folketrygden, slik resten av kroppen vår er det i dag.

Å skryte av Arbeiderpartiets seire - sågar fra før partiet kom i noen maktposisjon - blir så hult og gjennomskuelig at vi tror Skjæran ville tjene på å navigere i henhold til historiens kart. Ellers risikerer han å måtte oppholde seg utaskjærs i uoverskuelig fremtid.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse