Annonse
Det nye fylkestinget for Troms og Finnmark får sterk representasjon fra Finnmark. Her fra et møte i fellesnemda som har forberedt sammenslåingen. På første benk sitter avtroppende fylkesrådleder i Troms, Willy Ørnebakk (Ap), sammen med finnmarkingene og partifellene Remi Strand og avtroppende fylkesordfører Ragnhild Vassvik. Foto: Stian Hansen/iFinnmark

Tromsø er taperen

Tromsø er kraftig underrepresentert i det nye fylkestinget, mens distriktene i Finnmark er den store vinneren.

En oversikt som avisa Hammerfestingen har utarbeidet viser at Finnmark kommer svært godt ut av det første felles fylkestingsvalget i det sammenslåtte storfylket, målt i antall representanter.

Det nye Troms og Finnmark fylkesting får til sammen 57 representanter, hvorav 30 kommer fra Troms og 27 kommer fra Finnmark. 

Folketallet i Troms er 166.000, mens det i Finnmark er 76.000. Man må altså kunne si at Finnmark er solid overrepresentert i forhold til bosetting.

Enkelte deler av det nye fylket med lav befolkning, er sterkt representert, langt høyere enn folketallet skulle tilsi. Det gjelder ikke minst Øst-Finnmark, der hele åtte av representantene har adresse. Finnmarks største by Alta kommer også meget godt ut, med ni representanter.

Når man ser på sammensetningen i fylkestinget, er frykten for et Tromsø-sug helt ubegrunnet. For sett i forhold til folketall, er Tromsø kraftig underrepresentert. Slik har det vært i Troms fylkesting, og slik fortsetter det i det nye fylkestinget for Troms og Finnmark.

Oversikten viser nemlig at kun ni av de 57 representantene er hjemmehørende i byen der nær en tredjedel av befolkningen i storfylket vil være bosatt. 

Vi skal ikke utelukke at en viktig del av oppgavene for det nye fylket, nemlig kollektivtransporten i Tromsø, kan komme under press. Det er allerede flere politikere i Tromsø som ønsker at kommunen selv skal styre kollektivfeltet, og et slikt krav kan nå bli forsterket.

Det er liten grunn til å tro at et fylkesting der et flertall utelukkende har fokus på å reversere med virkning fra 2024, vil ha evne til å tenke helhetlig og langsiktig. Og hvorfor skal de da bestemme hvor ofte bussene skal gå i Tromsø?

Det er også verdt å merke seg at den store verdiskapningsregionen Senja, som har 15.000 innbyggere og eksporterer sjømat for åtte milliarder inneværende år, kun får to representanter i Troms og Finnmark fylkesting.

Senja har et akutt behov for opprustning av de elendige fylkesveiene på øya. Men ettersom flertallet på fylkestinget de neste årene har forpliktet seg til å bli et forretningsministerium i påvente av reversering, har Senja liten grunn til å vente seg hjelp. Aktiv næringspolitikk er dessverre ikke det som kommer til å prege fylkestinget.

Senja må istedet sette sin lit til at Staten tar et nasjonalt ansvar for sjømatkorridorene som leder ut til de store markedene.

Nordlys sine lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og faste kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse