Annonse
Fotosyntesen fanger karbon og gjør det om til biomasse. Når denne biomassen pyrolyseres til biokull tas karbon ut av kretsløpet og kan lagres i flere tusen år, samtidig som produktet har egenskaper som kan nyttiggjøres i andre produksjoner. (Foto fra Greenhouse)

Skogen og landbruket kan løse klimakrisen

Nå er tiden og teknologien moden – det er på høy tid at politikken innrettes for å realiseres biokullets potensial.

Skog- og landbruket kan ved hjelp av fotosyntesen langt på vei løse klodens klimakrise. Ved å nyttiggjøre biomasse fra skog vil store mengder karbon trekkes ut av atmosfæren. Biokull bør spille en nøkkelrolle og skogen i Troms er klar for å forvaltes mer klimavennlig.

Nylig ble Klimakur 2030 lagt frem. Der analyseres 60 klimatiltak, og potensialet for utslippsreduksjon anslås til 40 millioner tonn CO2, dersom alle tiltakene gjennomføres. Det bør de!

Det er likevel riktig som Alexandra Rassat i Norsk Biokullnettverk påpeker i Nationen 13. februar, at potensialet for bruk av biokull blir undervurdert i rapporten.

Dette er biokull

I motsetning til forbrenning skjer forkulling, eller pyrolyse som det heter, ved oppvarming av et materiale uten tilgang på oksygen. Når biomasse pyrolyseres dannes biokull. Denne eldgamle metoden nevnes stadig oftere som en klimaløsning – og det med god grunn.

Fotosyntesen fanger karbon og gjør det om til biomasse. Når denne biomassen pyrolyseres til biokull tas karbon ut av kretsløpet og kan lagres i flere tusen år, samtidig som produktet har egenskaper som kan nyttiggjøres i andre produksjoner.

Produksjon av biokull til bruk i jordbruket eller industrien vil føre til betydelig utslippsreduksjon. Bruk av biokull i jordbruket fører til økt karboninnhold i jorda og dermed netto binding. Bruk i industrien kan erstatte fossilt kull, og dermed føre til netto utslippsreduksjon.

I tillegg besitter biokull egenskaper som i sum kan gi betydelig større avlinger og tilvekst i skog- og jordbruket. Det er lett anvendelig og kan brukes med både naturgjødsel og kunstgjødsel, for så å spres utover jordet eller pløyes ned.

Vi har råvarene

Råstofftilgangen i Norge viser at biokull som klimatiltak har et stort potensial. Tilveksten i Norsk skog bidrar til netto binding av nærmere 30 millioner tonn karbon årlig. Dette tilsvarer godt over halvparten av de samlede nasjonale utslippene av alle klimagasser. Aktiv forvaltning av skogen kan øke ressurstilgangen for biokull og dermed styrke utnyttingen av skogens klimapotensial.

Nå er det ikke slik at all netto karbon-binding i skog bør bli til biokull. Vi trenger også skogressursene våre til å erstatte mange fossile produkter som plast og oljeprodukter, samt stål og betong i byggebransjen. I fremtiden bør alle biologiske avfallsstrømmer nyttes til gjødsel, biogass, biokull og eventuelt andre nye produkter.

Slik vil vi bygge, og styrke, den norske bioøkonomien.

Skogen i Troms trenger pleie

I Troms er både furuskogen og granplantene i god vekst og binder dermed mye CO2. Når det gjelder den dominerende lauvskogen, som utgjør 85 prosent av skogen i Troms, er bildet annerledes. 80 prosent av bjørkeskogen er hogstmoden. I Troms er det store mengder bjørkeskog som nå råtner på rot og hvis den ikke blir hogd og utnyttet vil den avgi økte mengder CO2 til atmosfæren.

En god del kan forbrennes i de mange varmesentralene i fylket. Og, en betydelig biomasse vil med fordel kunne omdannes til biokull for industrien, eller brukes til jordforbedring og gjødselprodukt i landbruket.  

Klimasmart jord- og skogbruk, er en av hovednøkkelen til å møte klimautfordringene.

Klimakvoter og forsiktige utslippskutt holder ikke. Vi må endre hvor karbonet faktisk befinner seg. Løsningen er såre enkel; mindre karbon i atmosfæren og havene, mer i jord, bygninger og stående biomasse.

Biokull er en uovertruffen klimaløsning som applauderes av de som kjenner den. Nå er tiden og teknologien moden – det er på høy tid at politikken innrettes for å realiseres biokullets potensial.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse