Annonse
Skogbruket i Nord-Norge er i dag uten skogbruksfaglig forskning, til tross for et stort potensiale for næringsvirksomhet og betydningen for karbonbinding og artsmangfold i landsdelen samt særlig faglige utfordringer, skrive Gunnar Kvaal. Bildet er fra Lavangselva naturreservat i Balsfjord. Foto: Liv G. Mølster

Hvorfor har vi ingen skogbruksfaglig forskning i nord?

Skogforskningen i Norge har til tross for svært beskjedne ressurser, vært en suksesshistorie.

Skogforskningen i Norge er 100 år. Det startet egtl. i  1916 med etableringen av Vestlandets forstlige forsøksstasjon(VFF) hvoretter Det Norsk Skogforsøksvesen(DNSF) ble etablert i 2017. Landskogtakseringa  kom etter i 1919.  Seinere ble DNSF og VFF til  NISK(Norsk Institutt for skogforskning 1971) og Skogforsk.  Nå er skogforskningen splittet opp på flere avdelinger ved NIBIO.

Bakgrunnen

Så og si alt av skogareal  har i forhistorisk og historisk tid blitt tatt i bruk til jordbruk/ husdyrhold eller vært sterkt utnyttet  til vedhogst og skogbruk. Intensiteten har vekslet i perioder med sterk bruk og utnytting til Svartedauden (1348). Da mer enn  halvparten av befolkningen og bosettinga forsvant, tok  skogen seg opp igjen. Folketallet var gjenopprettet på 1600-tallet. Fram til slutten av 1800-tallet,  ble skogen og naturmangfoldet igjen sterkt redusert med økt jord- og utmarksbruk og overutnytting av skogen til eksport av tømmer og trelast.  Det førte til reaksjoner bl.a. med forstmannen Agnar Barth sitt oppslag om «Skogene i Norge mot undergangen» og «Skogens grønne løgn».

Store resultater

Skogforskningen i Norge har til tross for svært beskjedne ressurser, vært en suksesshistorie.

Sammen med landskogtakseringa har en vært en forutsetning  for at en rasert skog i 1917 har blitt til en skog med  tredoblet stående  m3-masse og en fordoblet årlig tilvekst. Det har aldri i 100-års-perioden vært så mye skog av alle treslag i alle aldre samt også læger og så rikt og lite truet naturmangfold i skog. Det står 1 milliard m3 nyttbart trevirke som binder grovt 2 milliarder tonn CO2. Skogen vokser som «aldri før» med økt temperatur og fuktighet, med økt CO2-innhold  og med lufttilførsel av nitrogen.

Langvarig forskning

Skogforskningen er av de mest langvarige og kontinuerlige forskningsområdene. Landsskog-takseringa er verdens eldste nasjonale takseringssystemet for skog.  Langvarige måleserier er også svært viktig i forhold til klima og naturmangfold. Den er karakterisert ved  en mengde prøveflater i felten bl.a. også et meget stort antall i Nord-Norge, helt tilbake til 1924. Land-skogtakseringa er et landsdekkene statistisk utvalg av måleflater selv om både Troms og Finnmark kom seint med . Siden 90-tallet har det vært overvåkningsflater i forhold til lufttransportert forurensing.

«Skogdød» - faglig integritet

Skogforskningen dokumenterte under diskusjonen om sur nedbør og »skogdød»(80- og 90-tallet) et

imponerende faglig grunnlag og stor faglig integritet. Den gav på  et tidlig tidspunkt klart svar om at den sure nedbøren ikke ville true skognaturen i Norge. Dette medførte et enormt press fra miljøforvaltningen, media og politikere og  fra miljøorganisasjoner om et motsatt svar. Det førte bl.a. til reduserte  bevilgninger og sterkt personlig press overfor forskerne. I ettertid står skogforskningen i Norge igjen med en klar  «seier» og uomtvistelig faglig integritet.

Karbonbinding og naturmangfold

Skognaturen er, etter oljesektoren, det viktigste tiltaksområdet i forhold til klimagasser, og skog er den landbaserte naturtypen med det største artsmangfoldet.  Skogforskninga og landskogtakseringa  gir klare svar også  for karbonbinding i skog og utviklingen av naturmangfold.  Skognaturen tar årlig gjennom fotosyntesen, opp  like mye CO2  tilsvarende de samlede norske utslippene av klimagasser.

Hogstuttak og ulike regneregler gjør at netto binding defineres til ca  60% .«Forlenget» binding i trematerialer og eksport av papir og trevirke gjør at faktisk årlig binding i skog og trevirke er på mellom 70 og 80%  (men eksporten av olje og gass tilsvarer over 10 x de samlede nasjonale utslippene). Mange kommuner er klimanøytrale pga skogen.

Skog inneholder et enormt artsmangfold.  Dette ble sterkt redusert med reduksjonen og utarmingen av de norsk skogene. Med den etterfølgende  økningen  av skog, er trusselen mot artsmangfoldet redusert og artsmangfoldet har økt. Disse forholdene er sterkt underkommunisert  hovedsakelig fordi skogforskningen er en svært liten forskningssektor  mht ressurser og stillinger

Skogforskningen i Nord-Norge

Fra 1952 til 1994 hadde  DNSF egen forsker for Nord-Norge: Jarle Bergan. Han var knyttet til Ås men holdt på sommeren med feltarbeider i Nord-Norge. Han var meget produktiv og favnet  faglig vidt, bl.a. meg en egen meteorologisk målestasjon i Uleberglia i Målselv. Arbeidet med skogbruk i landsdelen bygger dermed  på et solid basalt faglig grunnlag. Hans arbeide og resultater har  ikke fått  den oppmerksomhet og oppfølging utenfor skogmiljøet som det burde. Skogbruket i Nord-Norge er i dag uten skogbruksfaglig forskning, til tross for et stort potensiale for næringsvirksomhet og betydningen for karbonbinding og artsmangfold i landsdelen samt særlig faglige utfordringer. Det er klart medvirkende til langt svakere ressursutnytting og svakere næringsutvikling enn i landet forøvrig. I dag råtner enorme mengder lauvtrevirke på rot.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse