Annonse
Foto: NTB Scanpix

Skolemåltid - for det tiende barnets skyld

Midler til skolemat, derimot, skal tas fra helsebudsjettet. Det er her de store pengene finnes.

Journalist Oddvar Nygård påstår i et innlegg i Nordlys at Arbeiderpartiet går inn for skolemat av «valgtekniske hensyn», som han uttrykker det. Feil, Nygård! Her kommer den sanne historien:

Da Jonas Gahr Støre ble helseminister i 2012 satte han straks i gang med å løfte  folkehelsearbeidet. Det ble svært godt mottatt, også langt utenfor helsesektoren. Folkehelsemeldingen «God helse - felles ansvar» ble lagt fram et halvt år senere og hadde et spesielt fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid blant barn og unge. Arbeiderpartiets helseutvalg, som ble nedsatt høsten 2014, videreførte intensjonen i meldingen og fastslo i en oppsummerende rapport at tiden nå er kommet for å innføre et enkelt skolemåltid, i forlengelsen av den rødgrønne regjeringens ordning med frukt og grønt – som for øvrig er avviklet under dagens regjering. Arbeiderpartiet ønsker derfor å starte et prøveprosjekt med et enkelt skolemåltid til alle elever, gjerne med basis i brødmat og frukt, i samarbeid med kommuner som ønsker det. Vi tenker oss at også foreldrene kan bidra i en spleis med et mindre beløp, slik foreldre i dag er med når det gjelder mat for barnehagebarna.

Landsmøtevedtatt politikk

Helseutvalgets rapport og tilrådinger ble aktivt debattert på Arbeiderpartiets landsmøte i 2015 og enstemmig vedtatt. Forslaget om skolemat til alle elever er altså ikke noe nylig framskaffet påhitt i anledning det forestående valget, som Oddvar Nygård av en eller annen grunn ser ut til å mene, men forankret i landsmøtevedtak.  

Helseforskjellene i Norge øker, og vi vet at dette er nært knyttet opp mot sosiale og økonomiske forhold. Slike forhold påvirker folks helse i stor grad, med til dels store forskjeller i helsetilstand og levealder. Vi ser også at forskjellene kan gjenfinnes i barns og unges kostvaner.  Barn og ungdom fra lavinntektsfamilier spiser sjeldnere frokost og frukt og grønt enn de som kommer fra hjem med høye inntekter og høy status. Vi vet også at 10 prosent av barn mellom 8 og 11 år ikke har med seg matpakke på skolen.

Økte forskjeller

I motsetning til Høyre og FrP, vil ikke Arbeiderpartiet sitte stille og se på denne utviklingen. Og jeg er helt enig med Oddvar Nygård i at vi bør bry oss mest om det tiende barnet; den gutten eller jenta som ikke kommer fra hjem som sender med sunne matpakker i skolesekken. Det er disse ungenes situasjon som må styre politikken. Vi vet at forskjeller som erverves i ung alder følger med på lasset og forsterkes i løpet av livet. Ofte dukker de opp som helseplager og sykdom i voksen alder, med redusert livskvalitet eller altfor tidlig død. Forskere råder oss til satse på universelle tiltak som retter seg mot hele befolkningen, fordi det viser seg uovertruffent best når det gjelder å utjevne sosiale forskjeller.

Folkehelse – ikke utdanning
Men Høyre vil ikke ha skolemat, og argumenterer med at pengene i skolen må brukes på lærere og læring. Det er totalt feilslått argumentasjon. I Arbeiderpartiets opplegg er ikke en eneste krone tatt fra utdanningsbudsjettet. Tvert imot. Vi har faktisk mer penger å rutte med enn regjeringen på vårt alternative skolebudsjett; med satsing på målrettet tidlig innsats og oppfølging av elever, lese-, skrive- og regnegaranti, flere lærere og bedre tidsbruk i skolen. Midler til skolemat, derimot, skal tas fra helsebudsjettet. Det er her de store pengene finnes; hele 150 milliarder kroner settes av til helseformål hvert år. Det meste av dette beløpet brukes til å reparere folk som er blitt syke. Kanskje kan det da være klokt å sette av en liten skjerv til forebygging og helsefremmende tiltak, som særlig kommer barn og unge til gode som virkelig trenger og fortjener vår omsorg.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse