Annonse
MATGLEDE: Disse sjarmtrollene på Reinen skole i Tromsø koste seg med matpakken mens SFO-leder Gøril Indrevoll skjenket melk, da Nordlys var på besøk der i 2010. Foto: Ole Åsheim

Skolemåltidet – mer enn mette mager

Kommunestyret i Tromsø har vedtatt at det skal innføres en skolematordning på skolene i kommunen, enten gjennom bevilgning til skolene eller en ordning kombinert med en begrenset egenandel. Forslaget skal sendes ut på høring til skolene og andre involverte parter før en matordning innføres på skolene.

Diskusjonen om skolemåltider er hett tema i valgkampen, men skolemat er også så mye mer enn å spise sunn mat på skolen. Gratis skolemat utjevner sosiale forskjeller og kan gi skolene nye praktiske læringsarenaer for elevene.

Ny læreplan åpner for skolemat som pedagogisk tiltak

Andreas Viestad ved Geitmyra matkultursenter for barn bruker begrepet ”matfaglige analfabeter” om ungdom som går ut i voksenlivet uten å vite hvordan de skal lage sunn mat. Det er et godt begrep, og skolen har et ansvar for at det har blitt slik. Skolen lærer elevene å svømme, fordi det redder liv. Hvorfor skal ikke skolen også lære dem et godt kosthold for et bedre liv? Dessuten har denne satsningen et stort potensial i forhold til miljøarbeidet i skolen, nemlig å redusere matsvinnet.

Ny læreplan (2020) har en overordnet del hvor følgende samfunnsutfordringer er meislet ut:

  • Folkehelse og livsmestring
  • Demokrati og medborgerskap
  • Bærekraftig utdanning

Dette er samfunnsutfordringer som krever engasjement og innsats fra enkeltmennesker og fra samfunnet for øvrig. Skolen skal utvikle elevenes kompetanse knyttet til disse tre temaene. Disse hovedutfordringene i ny læreplan favner godt det arbeidet som allerede er gjort på en av Tromsø kommunes barneskoler.

Selnes-modellen skal spres

Selnes skole har gjennom seks år utviklet en egen «Selnesmodell» som kommunestyret nå ønsker skal spres til de andre skolene i kommunen. Ambisjonen er at alle skoler som ønsker det, skal få muligheten til å servere elevene sunn skolemat.

Hvordan har Selnes skole klart å servere sunn og god varm lunsj til alle elevene på SFO gjennom disse årene og innenfor ordinært budsjett?

  • Fokus på sunn og god mat laget fra bunnen av.
  • Kompetanse – en entusiastisk kokk og kjøkkenpersonale som har fagkunnskap og kan samhandle med unger.
  • Matglede – all mat må lages med en god dose kjærlighet.
  • Når vi lager maten sammen, utvikles sosial samhandling på tvers av klassene og forebygger mobbing - «man mobber ikke den man spiser sammen med».
  • Inkludere elevene i matlaging, også de eldste elevene. Skape interesse for matlaging – bli gode hybelkokker –forebygge frafall i videregående skole – forebygge spisevansker.
  • Gratis mat – matvarer som er i ferd med å god ut på dato, feilbestillinger eller små temperaturforskjeller i transport (da snakker vi om +/- ½ grad) hvor en godt kvalifisert kokk kan vurdere kvaliteten på maten.
  • Fokus på matsvinn – lokalt og globalt.
  • Mat og etikk – hvor kommer maten fra, behandler vi mat med respekt, miljøutfordringer, transport av mat.
  • Mat – og helsefaget i 6.klasse er ikke tilstrekkelig til å skape nok kunnskap og interesse for matlaging, fokuset er å bli glad i matlaging.
  • Påvirker læringsmiljøet – det serveres oppskåret frukt i alle klasser – hver dag etter utetiden. Det gir et oppsving i blodsukkeret i siste læringsøkta av skoledagen. Når elevene har et stabilt blodsukker, øker dette sjansen for et godt klassemiljø og mindre konflikter. Man trenger ikke være rakettforsker for å forstå hvilke grunnleggende faktorer som påvirker elevens læring. Sammenhengen mellom blodsukkernivå og læringsmodus skulle være bra dokumentert.
  • Skolen har sett matprosjektet som en viktig aktivitet for hele skolesamfunnet og prioritert å bruke ressurser på dette.

Foreldrene er meget fornøyde

Foreldrene opplever at barna er mer opplagte barn på ettermiddagstid. De rapporterer at det er mer harmoni og ro i heimen før middagen med familien serveres. Barna har mer energi til å gjøre lekser. De viser større interesse for matlaging hjemme. De vil gjerne være kokker hjemme og tilberede mat til familien. Foreldrene sier også at matlagingen på skolen har resultert i flere vennskap blant barna noe som styrker deres sosiale nettverk. De er entydige på at det kun er positive ting med at barna deres får sunn og ernæringsrik mat på skolen.

Selnes knekkis – et eksempel på entreprenørskap i barneskolen

«Selnes Knekkis» ble en elevbedrift med utspring fra matordningen på Selnes skole. Skolens eminente kokk Erik Lindstrøm hjalp elevene med å utvikle en egen knekkebrødoppskrift og elevene (med innleid designerhjelp) både lagde og solgte oppskriften til Bakehuset AS. I dag finner du disse knekkebrødene i de fleste matbutikkene i Nord-Norge. Detter er et godt eksempel på at elever selv i barneskolen er kreative og fremtidsrettet bare de slipper til. Ut av matprosjektet oppsto det en elevbedrift som elevene ble veldig engasjert i, og her ble matematikk, norsk, kunst og håndverk og en god dose økonomikunnskap integrert i opplæringen. Et eksempel til etterfølgelse også for andre skoler.

Selnes-prosjektet videreutvikles

Takket være Gjensidigestiftelsen og et godt samarbeid med FAU, er nå Selnes arktiske matkultursenter i bygging. Det er ei grillhytte med plass til 30 elever og som skal ha et fullt integrert kjøkken. Der kan elevene få inspirasjon og delta aktivt med matlaging, samtidig som samarbeidspartnere som Holt Læringstun 4H også er invitert til å ha matkurs der.

Det neste steget er å utvikle mattilbudet til å være varm lunsj til alle elevene ved skolen (ca 300 elever). Med et kjøkken som tilpasses dette behovet, gir dette elevene en unik mulighet til å spise seg god og mett på skolen, i hyggelige omgivelser og i en sosial setting. Uten et godt samarbeid mellom kokk, foreldre, ansatte og ledelse ved Selnes skole kunne man ikke fått til et slikt arbeid.

Forutsetningene for et slikt vellykket prosjekt er at alle aktørene i et skolesamfunn vil det samme. Den neste fasen i prosjektet er å bygge videre på erfaringene fra Selnes skole og utvikle en modell for varm skolemat som passer for alle skolene i Tromsø kommune som ønsker det. Hvis denne modellen skal prøves ut på andre skoler i kommunen slik kommunestyret ønsker, er det en forutsetning at skolene legger opp til en bred prosess som involverer hele skolesamfunnet og at det er 100% enighet om å starte et slikt prosjekt.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse