Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) legger frem ny langtidsplan for forsvarssektoren i juni i år. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Skremmende, statsråd!

Ved å avfeie den operative verdien av helikoptre i Hæren utviser forsvarsledelsen en for oss skremmende arroganse overfor både soldater og sivilbefolkning, særlig i nord, skriver ordførerne i Målselv og Bardu.

Ved å avfeie den operative verdien av helikoptre i Hæren utviser forsvarsledelsen en for oss skremmende arroganse overfor både soldater og sivilbefolkning, særlig i nord.

Vi nordlendinger er ikke lettskremte. Heller ikke makta i sør vipper oss lett av pinnen. Men når forsvarsministeren legger politisk prestisje i å svekke helikopterberedskapen i nord, og dermed sikkerheten også til våre soldater, da blir vi skremt. Det bør flere bli.

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide har lagt fram et dårlig forslag til disponering av Hærens Bell-helikoptre. Hennes forsvar av forslaget er enda verre, det er bent fram skremmende. Det avslører manglende innsikt i den faktiske bruk av helikopter i hæroperasjoner. Det igjen fører til en uforsvarlig ivaretaking av soldatenes sikkerhet.

Statsråden har flere ganger, senest i NRKs Dagsnytt 18 denne uka, forsøkt å redusere den særdeles viktige, men altså helt misforståtte, innsatsen til 339 skvadron og Bell 412-flyene til kun å utføre ’noen transportoppdrag’ for Hæren. Ja, transporthelikoptre brukes til transport, men ikke til hvilken som helst frakt – av hva som helst – fra A til B!

Sikkerhet i sør, utrygghet i nord

Regjeringa har altså foreslått å samle alle Hærens 18 Bell 412-helikoptre på Rygge i Østfold, hvor de skal dedikeres til spesialstyrkene på Rena i Østerdalen. Det skal styrke beredskapen mot terror i sentrale strøk i Sør-Norge og forbedre den operative evnen til spesialstyrkene. Ved å flytte de siste ni maskinene fra Bardufoss tappes samtidig beredskapen i Nord-Norge, og den operative evnen til landstyrkene svekkes. Det samme gjør sikkerheten til soldatene i nord, ved at det ikke vil bli en på langt nær like god beredskap for medisinsk evakuering.

Nå er det ni helikoptre på hvert sted, etter at tre til ble flytta fra Bardufoss til Rygge i 2010. Nå vil forsvarsledelsen flytte de siste sørover, innen 2019. Der skal så seks, kanskje ni, av dem skrotes. Det vil ifølge forsvarsminister og forsvarssjef gi styrket operativ evne og høynet beredskap. Nasjonen skal blir sikrere, befolkningen tryggere. Det er en ubegripelig avansert forsvarspolitisk logikk! Så komplisert at både statsråd Ine Marie Søreide og forsvarssjef Haakon Bruun-Hansen selv snubler i den.

Politisk prestisje, farlig arroganse

Forsvarsministeren har en dårlig sak, og vet det. At hun skyver en forsvarssjef som heller ikke klarer å argumentere faglig troverdig for forslaget gjør ikke saken noe bedre. Tvert imot. Vi beklager, men vi reise spørsmål ved det politiske gangsynet til statsråden og den militære vurderingsevnen til forsvarssjefen.

Regjeringa argumenterer med at den samlede helikopterkapasiteten i nord vil styrkes med pågående innfasing av NH90-maskinene og nye AW101 redningshelikoptre fra neste år. NH90 er en militær maskin som dels skal betjene fregattene, dels Kystvakta. AW101 er en sivil redningskapasitet, som i Nord-Norge vil bli stasjonert på Banak og i Bodø, med Troms uten beredskap i mellom.

Det er mange – og tunge – argumenter mot å frata Hæren dens taktiske helikopterstøtte. Medisinsk evakuering (medevac) er bare én av funksjonene som svekkes, men en særdeles viktig sådan. Soldater, enten det er i fredstid eller i strid, har krav på rask evakuering. Kan vi ikke raskt hente ut skadde og sårede, og sikre dem hurtig medisinsk hjelp, sender vi dem ikke ut; ikke ut i et skytefelt for å rydde blindgjengere, og slett ikke ut i en skarp konflikt. Det er et moralsk imperativ like mye som et operativt krav.

339 skvadron har reddet liv med medevac. Bell-helikoptrene er våre best egnede, ofte de eneste egnede, til krevende operasjoner både hjemme og ute, under nær sagt alle forhold. Det er særdeles forunderlig, og ikke rent lite skremmende, når statsråden uttaler at både de nye redningshelikoptrene og Kystvaktas NH90 er bedre egnet til evakuering av sårede enn 339 skvadrons Bell-helikoptre.

Er det uvitenhet? Er det villedning? Det får være som det er. Det viktigste er at den enkle logikken blir forstått, selv om forsvarsledelsen unnslår den: Forsvaret skal kunne føre krig. Da må det være trent for krig. De som skal løse oppdrag i krig må være de samme som har trent i fred. Noe annet er faglig meningsløst – og politisk uansvarlig.

Enkel logikk, åpenbar konklusjon

Også forsvarsledelsen synes å erkjenne at Hæren ikke kan operere uten helikopterstøtte, verken i fred eller krig. Derfor lanseres ulike, mer eller mindre fantasifulle og ubrukelige, løsninger for å bøte på skaden ved å frata Hæren Bell-maskinene: Transportoppdrag kan dekkes av sivile, innleide helikoptre. Medevac kan utføres av NH90 eller AW101.

Joda, i fred og finvær kan det kanskje – kanskje – gjøres. I strid eller storm gjelder det ikke. For ren transport, så gar ”frakt av sårede” (!) som statsråden ordlegger seg, kan dette duge, hvis helikoptre er i nærheten, hvis de kan lande der det trengs. For de må stå stand-by, og de må kunne tas ned på skadestedet. Det blir fort for sent å fly inn fra Banak eller et fartøy.

Og ikke bare det. Forsvarsministeren forsikrer om at ”I tillegg vil Bell-helikoptrene kunne flyttes til Bardufoss ved behov”. Behovet, statsråd, er når Hæren opererer. Altså hele tida. Behovet er de første minuttene, de få kvarterene etter at noen er skadd. Da hjelper det lite, bokstavelig talt, at de – ”ved behov” – kan hentes fra Rygge! Behovet er dessuten, statsråd, hver gang brigaden trener på det den beherske i konflikt og krig, inklusive innsetting av soldater på dypet, gjerne i mørket. Slik spesialstyrkene trener med Bell 412 på Rena.

Forsvarssjefen har gjort en kardinalfeil, eller tør vi si admiralfeil, ved å anbefale at Hærens samtlige 18 Bell 412-maskiner skal samles på Rygge og dedikeres til spesialstyrkene. De som blir igjen, når seks eller ni er skrotet. Det er sterkt å beklage at forsvarsministeren ikke tar ansvar, men fremmer forslag om det samme.

Det er ubegripelig at en forsvarssjef kan anbefale at ”Ambisjon om dedikert helikopterstøtte til Hæren forlates”. Det er ufattelig at Hærens ledelse har latt seg presse til å såkalt stille seg bak den samme uforsvarlige anbefalingen, og stå såpass lojalt ved den. Samtidig som vi vet  hva Hærens sjef egentlig mener, og at ledelsen i både Hæren og 339 skvadron – for ikke å si soldatene på bakken og i lufta – har vesentlig bedre kunnskap enn både forsvarssjefer og statsråder om hva den taktiske bruken og faktiske verdien av helikoptre i landoperasjoner er.

Det er trasig å oppleve en forsvarssjef som rykker ut og fortsatt forsvarer anbefalingen, samtidig som en bærende forutsetning er fjernet av forsvarsministeren: Forutsetningen om egne, og langt mer egnede, helikoptre til spesialstyrkene. Den ambisjonen har statsråden åpenbart forlatt. Men slike helikoptre trengs helt opplagt, like mye som Hæren må ha sin egen, og mer egnede, helikopterstøtte.

Ved å avfeie den operative verdien av helikoptre i Hæren utviser forsvarsledelsen en for oss skremmende arroganse overfor både soldater og sivilbefolkning, særlig i nord. Omgangen med fakta, og de faglige argumentene, har allerede skremt oss. Holdningen, og forslaget, bør skremme pårørende til soldatene. Hele saken skremme Stortinget.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse