Annonse
GIFTER SEG: Elin Kviteberg og Mari Grønlund gifter seg fredag i Lyngen. Presten må de ha med fra Tromsø. Foto: Privat

Skriver kirkehistorie i Lyngen

På samme sted som Lyngens første Gudshus ble reist for over 350 år siden, skrives det nå et nytt kapittel i kommunens kirkehistorie. Det skjer fredag når det første likekjønnede paret i kommunen blir viet av en prest i Den norsk kirke.

Nå bryter de to kvinnene Elin Kviteberg og Mari Grønlund en ny barriere over 300 år etter at den første kirken i Lyngen ble reist. Det bør lyngsværingene vise at de setter pris på.

På samme sted som Lyngens første Gudshus ble reist for over 350 år siden, skrives det nå et nytt kapittel i kommunens kirkehistorie. Det skjer fredag når det første likekjønnede paret i kommunen blir viet av en prest i Den norsk kirke. Vielsen finner sted utendørs på Karnes, et par kilometer sør for Lyngseidet.

Elin Kviteberg og Mari Grønlund har valgt å få - og vil få - kirkens velsignelse når de inngår ekteskap utendørs. Det er studentpresten i Tromsø, Tor Stranda, som har sagt ja til å utføre den kirkelige handlingen etter at alle prestene (unntatt en som var på ferie) tilknyttet Nord-Troms, har reservert seg mot å vie to likekjønnede. Det synes jeg forteller ganske mye om hvor stor toleranse menighetene i Nord-Troms mottar av de som skal være deres åndelige ledere- eller veiledere.

Det er dessverre mange flere eksempler på at den intoleransen som skjer blant de såkalte troende i Lyngen kommune, den Nord-Troms kommunen som jeg kjenner best, også skjer i andre kommuner i vårt fylke.

Læstadianske ledere i Lyngen har gitt klar beskjed om at de ikke ønsker kvinneprester i sitt sogn. De sa høylytt nei da det var snakk om å ansette en kvinne som biskop i nord.

-Hun vil ikke bli betraktet som vår biskop var den klare beskjeden den fundamentalistiske fløyen i Lyngen ga beskjed om. Som kjent slapp de å bære den børa. Derimot måtte de godta å tape en annen kamp de har ført i en årrekke, nemlig ansettelse av kvinneprester.

De som har fulgt «religionstriden» i Lyngen og Nord-Troms i en god del år, blir neppe overrasket av intoleransen som blir vist når kampen om hvem som har den «riktige» troen utspiller seg. Vi som er litt eldre husker godt «juletrestriden» i Skjervøy kirke – en strid som delte menigheten i to og ble landskjent.

Mot slutten av 1970 tallet og tidlig på 1980-tallet førte nettopp striden om den riktige «troen» til splittelse blant Lyngenlæstadianerne.

I en artikkel i Årboka Menneske og miljø i Nord-Troms 2013 utdyper professor Torjer A. Olsen, Senter for samiske studier, UiT Norges arktiske universitet, fenomenet «Lyngenlæstadianismen».

Det var nettopp til Lyngen to av Lars Levi Læstadius predikanter havnet i 1848. I tillegg til å være prest, var han også botaniker, forfatter og dyktig predikant. Historien forteller at de to predikantene skulle til Kåfjord og Storfjord, men et uvær førte dem over fjorden og de kom både til Skibotn og til Pollen i Lyngen. I Lyngen ble de vitne til mye fyll, fattigdom og synd. De fleste av bygdene i Nord-Troms kom til å få læstadianske forsamlinger. Erik Johnsen fra Manndalen ble i følge Torjer A. Olsen den som først og fremst skapte lyngenlæstadianismen.

Krangel mellom predikanter fra andre distrikter i nord førte til at lyngenlæstadianismen se to fram som ei egen retning.

 - Den handler rett og slett om kristen lære slik den presenteres hos Martin Luther og i Confessio Augustana, skriver Torjei A. Olsen i sin artikkel. Dette er likevel for vagt, skriver han. For å spisse det velger han å karakterisere lyngenlæstadianismen som en form for konservativ kristendom med røtter i pietismen og vekkelsestradisjon der verden og menneskelivet fortelles som å stå i en kamp mellom Gud og Djevelen.

Predikanten skal alltid være en mann og skal ha et dobbelt i kall. Han skal oppleve at både Gud og forsamlingen kaller han til å virke som predikant.

Og for fundamentalistene er det ingen tvil om hvor de syndefulle havner etter døden inntreffer.

Læstadialismen bredte raskt om seg i Nord-Troms. Det ble bygget forsamlingshus – to i Lyngen og en rekke i andre bygder.

 Kvinner hadde adgang der, men ikke som predikant. Det gjelder fortsatt den dag i dag. Kvinner skal tie i forsamlinger, heter det fortsatt i det konservative miljøet.

Selv om kvinnene begynte å gjøre seg gjeldene på nye områder på 1960 og 1970 tallet, så blir dette svært problematisk også i Lyngen. Det er få kvinner som deltar aktiv i politikken.  Likestilling tolkes som brudd med Guds skaperordning. Det samme gjør abort og likekjønnseksualitet, skriver Torjer A. Olsen blant annet.

Når det gjelder likekjønnsseksualitet husker jeg godt en episode i Lyngen for en del år siden. Werner Kiil (Ap) var ordfører og hadde sagt ja til å slippe til unge homofile og lesbiske til konferanse og møte på Solhov og ønsket dem velkommen til Lyngen. Werner Kiil fikk ikke fortsette som ordfører så mange år etter den hendelsen.

Nå bryter de to kvinnene Elin Kviteberg og Mari Grønlund en ny barriere over 300 år etter at den første kirken i Lyngen ble reist. Det bør lyngsværingene vise at de setter pris på.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

                                  

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse