Annonse
Språk er ikke bare et kommunikasjonsmiddel. Hele vår fortellerverden – fortellerarv - er knyttet til språket, hele vår kulturskattekiste og hele vår tankeverden. Derfor trenger vi i allefall EN eneste arena, der vi kan dyrke og styrke disse sidene ved språket vårt, skriver medlemmer i Samisk forfatterforening. Bildet viser Sametingets bibliotek. Foto: Sametinget / Sara Marja Magga

Å skyte spurv med kanoner

Og dette er kjernen i hele saken  - at vi kan møtes uten å måtte slite med dårlig samvittighet fordi vi ekskluderer andre når vi snakker samisk.

Her er  SGS § 3 som har utløst en voldsom mediestorm i det siste:

Som medlem i SGS er en forfatter, som har utgitt et skjønnlitterært produkt på samisk på et forlag som bok, en tekst i et tidsskrift eller i en annen publisering.

Det hagler med kritikk mot Sámi Girječálliid Searvi (SGS)  - etter at flertallet på årsmøtet i SGS andre året på rad vedtok overnevnte paragraf. 

Derfor er det på sin plass å imøtegå noen av påstandene som er blitt skrevet.

For det første: SGS  har ikke ekskludert et eneste medlem. Et slikt forslag eller vedtak finnes ikke.

Så til det omstridte vedtaket.

Hovedårsaken til at vi velger å styrke samisk språk i SGS gjennom vedtektsendring,  er at vi ser hvor lett det er å velge bort samisk språk. Ordet diskriminering er nok til at mange går over til å snakke norsk i mange sammenhenger. Å trekke frem rasistkortet kveler en fruktbar språkdiskusjon og setter en stopper for naturlig kommunikasjon. Forskning viser at stadig færre snakker og skriver samisk.  Vi som skriver litteratur på samisk må gjøre samisk levende som et skjønnlitterært språk slik at den blomstrer i våre bøker og tekster. Dette innebærer også det å ta vanskelige valg i språkpolitikken.

Det er to ulike syn innad i SGS om hva som er den beste måten å styrke samiskspråklig litteratur på. Den eneste måten foreningen kan søke en løsning på i slike spørsmål og andre saker, er å fremme disse for årsmøtet. Det har styret gjort, og årsmøtet har sagt sitt.  Men vedtaket ble ikke hugget inn stein. SGS medlemmer står selvsagt fritt til å endre så mange vedtekter de vil i fremtiden, og velge en annen kurs og andre prioriteringer enn det vi har gjort.

Men uansett; SGS må i fremtiden også leve med at det er to fraksjoner i foreningene når det gjelder samisk språk.

De siste årene er det nemlig blitt tydeligere at enkelte medlemmer ønsker kursendring i SGS. Og følgende eksempler fra årets årsmøte viser at SGS trenger gamle gubber og kjerringer som orker å kjempe for samisk språk:

1. Det ble foreslått å endre Samiske kunstneres og forfatteres vederlagsfond – fordi det i sin nåværende form  prioriterer forfattere og billedkunstnere – og diskriminerer andre kunstgrener.

Denne oppfatningen deler ikke vi, fordi SGS og billedkunstnerforeningen SDS i mange år har jobbet for dette fondet. Det ble også foreslått å legge ned fondet i sin nåværende form og heller betale ut kopi- og bibliotekvederlaget til hver enkelt skribent/kunstner separat. Flertallet på årsmøtet ville heller gjøre det enda klarere i vedtektene at dette er et felles fond for samiske forfattere og billedkunstnere, der de kan søke om stipend.

2. Under behandling av handlingsplanen ble det foreslått at SGS skal jobbe for at Nordisk Ministerråd innlemmer også norsk språk under det som nå defineres som samisk språkområde, fordi mange samer skriver på norsk. Dette synes vi ikke SGS skal bruke resursene sine på.

3. Det ble foreslått at SGS aktivt skal gjøre noe for å få FN til å integrere norsk på lik linje med samisk som urfolksspråk, så ikke samer som skriver på norsk diskrimineres.

Dette mener vi strider mot internasjonale definisjoner av minoritetsspråk og urfolksspråk, derfor kunne vi ikke støtte det.

4. Noen medlemmer mener at det er kritikkverdig at kun bøker som er skrevet på samisk kan nomineres til Nordisk Råds litteraturpris fra samisk språkområde.  De mener dette diskriminerer de norskspråklige samene, og derfor ville de at SGS skal jobbe for at også bøker på norsk skrevet av samer skal nomineres som samiske bøker fra samisk språkområde. Dette ble diskutert på årsmøtet.

Vi synes ikke at nåværende ordning er diskriminerende, og vil ikke at SGS skal kreve norske bøker inn under samisk språkområde. Bøker skrevet på norsk nomineres fra språkområdet for norsk språk.

5. Tolking av styremøter.

Det har alltid blitt tolket på SGS møter etter behov, slik blir det også i fremtiden.

Men noen av årsmøtedeltagere ville ikke godta at de samiskspråklige styremedlemmer snakker to språk på styremøtene. De krevde et årsmøtevedtak på at kun godkjente tolker skal engasjeres som tolker på styremøtene. Vi mener at dette bare gir mer arbeid og øker utgiftene. Derfor gikk flertallet imot at det skal engasjeres  eksterne tolker til styremøtene.

Vi må ha tillit til at de som er funksjonelt flerspråklige klarer å fremlegge saker riktig på begge språk på styremøtene, slik de etter behov har gjort i 40 år.

Det fremmes i det hele tatt voldsom kritikk mot SGS fordi foreningen i hovedsak vil jobbe for samiskspråklig litteratur, som overnevnte eksempler viser.

Nå ser vi på fullt alvor – spesielt gjennom alle hatefulle, stygge skriveriene i mediene  - hvor svakt språket vårt i sannhet er  - hvordan det trues fra alle kanter, og hvor lav terskel det er i mediene til å tillate stygge skriverier om enkeltmennesker!  Den fjerde statsmakt blir brukt til å forulempe de som driver med positiv diskriminering av et minoritetsspråk.

Flere av de samiskspråklige medlemmer i  SGS opplever det som urettferdig og vondt å bli bli stemplet som rasister i det samiske samfunn, særlig de som kommer fra områder der samisk fortsatt står svakt.

Dette har gått så hardt inn på mange  – at de vil forlate foreningen hvis SGS utvikler seg til en forening der de samiskspråklige hele tiden skal tåle å bli kalt for ekskluderende rasister og det som verre er, og foreningen ikke griper fatt i en slik ukultur. Derfor skriver vi dette innlegget. Vi godtar ikke en slik organisasjonskultur. Samisk kan være på vei til å bli et minoritetsspråk også i SGS. Nettopp  i FN `s år for Urfolksspråk 2019.

Vi har gjennom et langt liv brukt mye krefter og frivillig arbeid for å bøte på skader som fornorskningen / forfinskningen / forsvenskningen har gjort. Vi har ikke fått servert samisk skriftspråk på et gullfat, men selv jobbet hardt for å lære det. Vi har også vært gjennom fornorskningen, og lærte verken å lese eller å skrive på samisk i grunnskolen. Vi har selv betalt for å lære å lese og skrive på samisk – og andre språk.

Det er ikke vi som skal bære byrden for at mange samer i vårt samfunn ikke kan samisk. Ingen skal presse den byrden på oss.

Men vi prøver å bøte på det gjennom å skrive på samisk – slik at det finnes bøker som kan være til hjelp til å lære seg samisk.

Språk er ikke bare et kommunikasjonsmiddel. Hele vår fortellerverden – fortellerarv - er knyttet til språket, hele vår kulturskattekiste og hele vår tankeverden. Derfor trenger vi i allefall EN eneste arena, der vi kan dyrke og styrke disse sidene ved språket vårt. Der vi kan dele fortellingene i ro og mak. Og dette er kjernen i hele saken  - at vi kan møtes uten å måtte slite med dårlig samvittighet fordi vi ekskluderer andre når vi snakker samisk.

Det er dypt beklagelig at noen kommer med stygge personangrep mot andre mennesker i sosiale medier. Det skal ikke være nødvendig å slenge dritt om hverandre, selvom vi er uenige i saker,men heller arbeide for et bedre klima der flere orker å ta del i diskusjoner om samiske språk og samiskspråklig litteratur – som munner ut i noe positivt for de samiske lesere.

Vi ha aldri sagt eller ment at noen samer er bedre enn andre. Vi har heller aldri kalt noen for svin eller rasist. Slike meninger skal ikke tillegges oss.

Henrik Olsen (NSR) sier at han ikke forstår hvordan et slikt vedtak kan fremme samisk språk. Vi forventer at vår folkevalgte representant forstår hvor viktige samiskspråklige arenaer er for språkets fremtid.

Tidigere Sametingspresident Vibeke Larsen oppfordrer i et leserinnlegg alle svin til ikke stemme på henne ved neste valg. Vi oppfordrer alle – både svin og sau –  til saklig debatt om de samiske språkenes fremtid.

SGS feiret 40 års arbeid med gode forelesninger og oppmuntrende sosialt samvær og kjempegod lokalprodusert mat.

Det er også en del av den store sammenhengen. Ellos sámegiella!

Medlemmer i Sámi Girječálliid Searvi:
Niilo Aikio, Karen Anne Buljo, Kerttu Vuolab, Inga Ravna Eira, Juvva Pittja, Nils Ánte Inga, Risten Sokki, Elle Márjá Vars, Inger-Mari Aikio, Ardis Eriksen, Inghilda Tapio, Thomas Marainen, Kirste Paltto, Rauni Manninen, Rauna Paadar Leivo

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse