Annonse
Foto: Nordlys/arkiv

Skytebanene i Tromsdalen: - Vi er klare for en konstruktiv dialog

Skytterne er nå opptatt av å sette punktum for uenighetene og bli enig med politikerne om et fremtidig anlegg, skriver Kurt A. Kaspersen i Tromsø JFF. Her går han grundig gjennom hele skytebanesaken.

Vi er klare til å bidra med mye dugnadsbasert arbeid for å få til et nytt skyteanlegg. Men vi kan ikke gjøre dette alene.

Om TJFF og TPK

Tromsø JFF hadde ved årsskiftet 1 076 medlemmer og tilbyr en rekke fritidstilbud og opplæringstilbud med stor bredde. Vi er en lokalforening av Norges Jeger- og fiskerforbund - NJFF.

NJFF er en landsomfattende organisasjon som samler, jakt-, fiske og andre friluftsinteresser og organisasjonen sine formål er å arbeide for jakt, fiske og annet friluftsliv slik at utøvelsen bidrar til god livskvalitet og helse i befolkningen. Dette forutsetter at naturen ivaretas for å sikre levedyktige og høstbare bestander av vilt og fisk, og at allmennheten sikres gode jakt- og fiskemuligheter.

Av NJFF sitt arbeidsprogram for 2016 fremgår det blant annet at Tromsø JFF (TJFF) som lokalforening skal:

  • Forvalte jakt- og fiskerettigheter; kortsalg, vilt- og fiskestell.
  • Trening og konkurranse.
  • Opplæring/instruksjon av utøvere, herunder jegerprøve og skyteprøve.
  • Sosialt fellesskap og aktiviteter knyttet til jakt, fiske og friluftsliv.
  • Rekruttere nye medlemmer.
  • Markedsføring av organisasjonens innsats og resultater.

For TJFF, som for andre lokalforeninger tilsluttet NJFF, er det vesentlig å ha gode muligheter for å bedre sine ferdigheter i forbindelse med utøvelsen av våre aktiviteter og vårt friluftsliv, også skyteaktiviteter.

TJFF har en rekke tilbud til våre medlemmer, og de fleste tilbud er åpne også for ikke medlemmer. Barn og unge er et viktig satsingsområde for oss, og for 2015 hadde vi ikke mindre enn 187 barn og unge som medlemmer. Årlig arrangeres Fiskesommer for unger i sentrum, fiskeleir og jaktleir for ungdom. Vi har også i flere år hatt et prosjekt kalt ”Fem vann”. Dette er en parallell til ”Ti på topp”. Formålet er å få folk ut i naturen på fiske og oppdage hvilke muligheter som finnes for slik aktivitet. Videre er vi også et viktig tilbud for pensjonister med nesten 90 medlemmer i 2015.

Nærmere informasjon om foreningen finnes på www.tjf.no.

Vi har følgende utvalg i arbeid: Jegerprøveutvalget, Leirdueutvalget, Fiskeutvalget, Småviltutvalget, Ungdomsutvalget, Kvinneutvalget, Rifleutvalget og Hytteutvalget

Vi prioriterer videre deltakelse i en rekke viktige folkehelsearrangement, som for eksempel deltakelse på flere arrangementer under «Friluftlivets år» i 2015. Vi tilbyr utleie av båter og hytter til både medlemmer og ikke-medlemmer gjennom nettstedet www.inatur.no.  Fiskeparken i Tromsø  ved  Rundvannet  ble etablert i 1993 etter stor dugnadsinnsats og  tilskudd fra Miljøsysselsettingsmidler, Tromsø kommune  m.fl.

Fiskeparken er et viktig nærfriluftsområde og brukes i tilknytning til mange arrangementer av fiske-og friluftskarakter.  

Vi har også deltatt i Tromsø kommune sitt arbeid med «Kartlegging og verdisetting av friluftsområder». Vi gir også innspill til relevante plandokumenter som arealplan, kystsoneplan m.m. TJFF sine tillitsvalgte besitter i sum en bred fagkompetanse på en rekke områder innen jakt, fiske og friluftsliv som vi deler med vår organisasjon og våre samarbeidsparter .

Årlig legges det totalt ned ca 65 årsverk i frivillig arbeid i forbindelse med kurs og tiltak for barn og unge, kvinner, jegere, fiskere og annen friluftsaktivitet som bidrar til bedre folkehelse, trivsel og sosialt felleskap i Tromsøsamfunnet. Vi mener selv å være en stor og viktig bidragsyter til det sosiale fellesskapet og folkehelsearbeidet i vår kommune.  

Skytebanen som TJFF bruker i Tromsdalen har stor betydning for opplæring av ca 100-120 jegere hvert år, samt trening i skyteferdigheter for å sikre at jakt utøves humant og sikkert.

Tromsø Pistolklubb ble stiftet i 1967 og er et idrettslag tilsluttet Norges Skytterforbund og Norges Idrettsforbund. Det har også vært drevet pistolskyting i Tromsø før 1967. Vi vet at det allerede på 30-tallet var konkurranser i denne idrettsgrenen.

Tromsø pistolklubb er en meget aktiv klubb som har tatt hjem til Tromsø over 230 medaljeplasseringer i ulike stevner og mesterskap. Klubben tok bl.a. NM gull i Svartkrutt i Trondheim på 90-tallet, og skjøt samtidig Norges rekord. Denne står fortsatt ubeseiret. Vi har flere Norgesmestere blant våre skyttere. Vi har 4 av de 10 beste juniorskyterne i landet p.t. Vi engasjerer unge jenter og gutter og gamle damer og menn, samt mennesker med ulike handicap. Vi omfavner alle og tilrettelegger alt vi kan for at alle mennesker som vil, skal få mulighet til å utøve skytesporten. Skyting er en sport for alle, noe vi prøver å legge til rette for.
Pistolskyting er en konsentrasjonsidrett på lik linje med TaeKwon-do, sjakk og skihopp. Vår idrett passer like godt for kvinner som menn, ung eller gammel. Det å kunne mestre det mentale, samtidig som man teknisk utfører det perfekte skuddet, er svært fasinerende og mange begynner å skyte nettopp av denne grunn.

I forhold til skyting og sikkerhet er det et faktum at det har vært usedvanlig få alvorlige sikkerhetshendelser i skytesporten. Minst av alle idretter i Norge.

  • Skyting har vært Norges nest største idrett etter fotball og er det kanskje fortsatt. Dette vil man ikke finne dokumentert hos NIF siden de fleste skytterlagene er (var) organisert under Det Frivillige Skyttervesen (DFS), som ble nedsatt direkte av stortinget i 1892, virksomt fra 1893.

  • Skyting er verdens største – og også Norges største – handicapidrett.

  • Det er denne idretten som gjennom tidene har skaffet Norge flest medaljer i sommer-OL

Nå står begge lagene i fare for å måtte legge ned tilbudet.

KORT HISTORIKK

Leirduebanen og pistolbanen ble etablert for snart 50 år siden. De som hadde ansvar for etableringen av banene og virksomheten den første tiden, er ikke lenger til svars. Det samme gjelder ansatte og politikere i kommunen, som den gangen hadde med plan- og byggesaker å gjøre.  Det kan meget vel ha vært kontakt (muntlig og/eller skriftlig) mellom kommunen og skytterlagene, selv om dette ikke lar seg konstatere i dag.  Det kan også ha vært sendt søknader og gitt tillatelser, selv om man i dag ikke klarer å gjenfinne dette i kommunale arkiver.  Det er tidligere uttalt fra kommunens side at de gamle kommunale arkivene kan være mangelfulle.

I 1955 leide Glimt arealer i Tromsdalen av h.h.v. Gunnar Jensen og Tromsø kommune, som skulle brukes til skytebane.

Glimt startet umiddelbart opp med terrengskyting på stedet.

Arbeidene med selve riflebanen startet opp i 1959 og anlegget ble gradvis utvidet i årene som fulgte.

I 1961 inngikk Glimt kontrakt med HV om bruk av banen.  

Ved kontrakt av 17.07.1962 ble leieforholdet mellom Glimt og Gunnar Jensen utvidet til å gjelde en større del av hans eiendom.  Dette ble gjort for å få større plass til feltskyting. Det utvidete arealet ble brukt til feltskyting, både av Glimt og HV.

I 1965 søkte TJFF Tromsø kommune om å få leie et område innenfor Sportskafeen, på sørsiden av vegen, til sportsskytebane.

Våren 1966 avslo kommunen dette. Da avslaget kom søkte TJFF i stedet Glimt om å få anlegge sportsskytebane på det området som Glimt i 1962 hadde leid av Gunnar Jensen, et område som da var avsatt til skyteaktivitet.

Glimt hadde allerede før avslaget kom, tilbudt TJFF dette. Avslaget ifra kommunen i 1966 blir av mange brukt som argument for at banene skulle være ulovlig anlagt. Det er imidlertid viktig å huske på at området TJFF søkte om å anlegge skytebane på, og som ble avslått av kommunen, ligger på en annen eiendom enn den som banene nå ligger på.

Banene som det skytes på nå ligger altså på et område som Glimt hadde lov til å drive skyteaktivitet på, og de tilbød TJFF areal til å drive leirdueskyting. Etter avslaget kom ifra kommunen valgte TJFF å etablere leirdueskyting på dette området; et annet område og en annen eiendom enn det som kommunen avslo. Et område allerede avsatt til skyteaktivitet.

Tenk deg denne: Du får avslag på en byggesøknad på en eiendom og respekterer denne, men benytter deg av ett tilbud hos naboen der området allerede er avsatt til formålet. Er tiltaket ditt da ulovlig?

VEIEN SOLSIDEN.

I 2001 anla TUIL v/Per Rein, uten tillatelse fra skytterlagene eller kommunen, en turveg  gjennom

sikkerhetssonene til de tre skytebanene. Vegen ble i ettertid godkjent av kommunen etter regelverket for skogsveger.  Det er senere bl.a. av Fylkesmannen fastslått at saken ikke skulle vært behandlet etter regelverket for skogsveger, men etter reglene i plan- og bygningsloven. Fylkes-mannen pekte også på andre feil.  At vegen ikke var behandlet etter plan- og bygningsloven ble ikke fulgt opp fra kommunens side.

Det ble senere også fastslått at vegen var anlagt med et betydelig traseavvik i forhold til godkjent trase, slik at den kom innenfor området for skytebanene. En av skytevollene til riflebanen ble da også ødelagt da vegen ble anlagt.

Ved den kommunale godkjenningen ble det satt som vilkår at det skulle settes opp bommer på vegen nedenfor og ovenfor skytebanene, som gjorde at veien kunne stenges ved skyting, og at det skulle settes opp varselskilt. Også politiet, som er forvaltningsmyndighet, satte dette som forutsetning for aktiviteten kunne drives og at farlige situasjoner ikke skulle kunne oppstå.

TUIL ble i utgangspunktet gjort ansvarlig, i et samarbeid med skytterne, for å åpne/stenge bommene.  TUIL har hele tiden neglisjert dette.

Også senere pålegg fra kommunen til TUIL om oppsetting av bommer og skilt, og om gjenoppretting av skytevollen ble neglisjert av TUIL, men uten at dette på noe tidspunkt har vært fulgt videre opp av kommunen. I stedet påtok kommunen seg overfor skytterlagene å holde vegen stengt med bommer. Men etter hvert har TJFF og pistolklubben selv måttet stå for dette.

Det har vært gjentatte konflikter og episoder på veien. Det toppet seg da Gutta på Skauen  v/ Per Rein i fjor ble fersket av undertegnede idet han kuttet låser og brukte vinkelsliper for å kutte en av bommene og derav prøvde å  hindre stenging av vegen. Per Rein er bøtelagt av politiet for dette.

http://www.itromso.no/nyheter/article11219369.ece

I sommer har det igjen toppet seg med hærverk på skytebaneanlegget. Vaiere på flaggstengene, der varselflagg henger, har blitt kuttet. Bommene er revet ned, lynlim i hengelåser etc.

Å skulle drive en dugnadsbasert aktivitet i en sånn situasjon har vist seg vanskelig. Når Tromsø kommune i tillegg uttaler at de ser på aktiviteten som ulovlig og politiet ikke involverer seg, da blir dette umulig.

Vi har denne sesongen i praksis ikke hatt aktivitet.

REGULERING, BYGNINGER OG AVTALER

Det som ble bygget/anlagt på leirduebanen og pistolbanen de første årene var små og enkle ting. Det kan reises spørsmål om disse tiltakene krevde søknad og tillatelse. Vi tror at tilsvarende bygg i Tromsø på den tiden sjelden ble byggesøkt, og uten at det ble reagert fra kommunens side.  

Vi har ikke noen dokumenter eller annen kunnskap som sier at byggetillatelse ble søkt. Men vi har heller ikke dokumenter eller annen kunnskap som sier det motsatte. Det er den som hevder at det ble begått ulovligheter for 50 år siden som må ha bevisbyrden for dette.  Det kan ikke kreves at vi i dag kan fremlegge byggetillatelser.

Bygningsloven fra 1965 ble avløst av plan og bygningsloven fra 1985, som igjen er avløst av

plan- og bygningsloven fra 2008.

Det som skjedde før på seksti, sytti og første halvdel av 80-tallet må vurderes ut fra loven fra 1965, og ikke ut fra de senere plan- og bygningslover.  

Som andre lover, hadde loven fra 1965, ikke tilbakevirkende kraft. Virksomhet som var etablert før lovens ikrafttredelse, kunne fortsette.  Fordi området var tatt i bruk til skytevirksomhet før loven trådte i kraft, kunne det fortsatt skytes der.

Det er anført, bl.a. av tidligere byråd for finans, at etablering av skytebanen var ulovlig fordi området ikke først var regulert til skytebane. Dette er feil.  Loven fra 1965 inneholdt ikke noe generelt plankrav, og det var ikke nødvendig med reguleringsplan før en skytebane kunne anlegges.  

Vi kan heller ikke se at noen annen form for etableringstillatelse var nødvendig.

Men oppføring av bygninger og andre anlegg i tilknytning til skytebaner krevde byggetillatelse.

Sommeren 1984 førte TJFF opp en hytte på leirduebanen. Den hadde tidligere tjent som

TJFF’s  klekkeri  lenger ned i Tromsdalen. Det var ikke søkt om dette. At vi hadde ført opp hytta ble oppdaget av byggesaksetaten, og vi ble kontaktet rundt jul om dette.  Vi ble fortalt at vi måtte byggesøke hytta. Vi spurte da om det var noe av det andre som var oppført, som vi også måtte byggesøke. Det ble det svart nei på. Om dette var fordi det andre vi hadde oppført var byggegodkjent tidligere, eller om det var fordi tiltakene var så små og enkle at byggetillatelse ikke var nødvendig, vet vi ikke. Men vi fikk beskjed om at vi for fremtiden måtte byggesøke  alt.

Vi søkte om byggetillatelse på hytta og fikk dette.

Alt som senere er oppført/anlagt er byggesøkt og godkjent.

Dette gjelder to enkle skrivebuer, grillhus (ble av kommunen vurdert som ikke søknadspliktig), flytting av lagerskur og påbygg på hytta (vaktrom).  

Dette bekrefter at kommunen da mente at skytebanene var lovlige anlegg, et standpunkt som har vært fastholdt helt frem til det nå avgåtte byrådet overtok.  

Kommunen kan ikke gå tilbake på dette nå 30 år senere.

Tromsø Sportsskytterklubb (etabl. 12.12.1958) hadde en downperiode fra 1963-1964. I 1965 arrangerte noen ildsjeler (sannsynligvis) kretsmesterskap i felt i Tromsdalen. Området var altså allerede benyttet til feltskyting. På denne tiden satte man i gang arbeid med å etablere en ny klubb, Tromsø Pistolklubb, som ble godkjent 7. mars 1967 (dette er altså godkjennelsesdatoen, arbeidet med å etablere klubben var altså i gang på et tidligere tidspunkt).

Tromsø pistolklubb fikk også leie baneområde hos Glimt i 1968. Etter det vi vet startet virksomheten på pistolbanen nokså umiddelbart etter dette, i starten på et svært provisorisk anlegg.    

Tromsø hadde NNM felt i 1968 (grovfelt - 13.10.1968) og 1971 (grovfelt - 11.9.1971), som ble arrangert i Tromsdalen.

Videre arrangerte Tromsø pistolklubb NNM bane i 1971 (grov - 12.9.1971) og i 1975 (grov - 24.8.1975). Disse mesterskapene ble arrangert i Tromsdalen

Rundt 1990 oppgraderte pistolklubben sitt anlegg fordi klubben skulle arrangere NM i pistol baneskyting. Som en kuriositet kan det jo nevnes at daværende ordfører i Tromsø Kommune åpnet mesterskapet på skytebanen i Tromsdalen.

Utvidelsen av banen ble ikke omsøkt på daværende tidspunkt på grunn av en misforståelse av da tidens regelverk. Utvidelsen av banen ble imidlertid omsøkt i ettertid. Denne søknaden ligger fortsatt - etter 25 år – ubehandlet i kommunen!

UKLARE SIGNALER IFRA TROMSØ KOMMUNE

Gjennom ulike politiske regimer og flere forskjellige ordførere de siste årene har det vært hevdet at skytingen er lovlig etablert aktivitet men at det likevel skal arbeides for å flytte aktiviteten bort ifra Tromsdalen. Dette har skytterne vært inneforstått med og arbeidet sammen med kommunen for å få til. Hele tiden med en forståelse av at ny lokalitet skal opparbeides før flytting iverksettes. Flere dokumenter og møtereferater dokumenterer dette. Også Bydelsrådet i Tromsdalen har vært en del av dette arbeidet.

I 2005 ble skytebaneområdet regulert til friluftsområde.  I tilknytning til behandling av reguleringsplanen bestemte kommunestyret at det ikke skulle eksproprieres til gjennomføring av dette, men at aktiviteten kunne fortsette til det var funnet ny plassering for banene. Det er viktig å huske på at en reguleringsplan ikke regulerer bort allerede etablert aktivitet og at kommunen i reguleringsplanen sier at aktiviteten skal fortsette til ny lokalitet er opparbeidet.  

Kommunestyret har i senere vedtak gått bort fra dette, og har truffet vedtak om at aktiviteten må opphøre.

Hele veien har skytterne vært samarbeidsvillige i å finne alternative lokaliteter for aktiviteten.

2011 ble det inngått avtale mellom kommunen og skytterlagene om nedlegging av riflebanen og redusert aktivitet på leirduebanen og pistolbanen. Skytterne gikk frivillig med på dette. I etterkant har det vært en dialog mellom skytterlagene og kommunen. Bydelsrådet i Tromsdalen deltok også her på møtene. Partene la til grunn at skytterlagene skulle drive redusert skyting og at skytterlagene skulle flytte fra Tromsdalen når fullgod relokalisering var gjennomført.. Etter flere møter mellom partene utarbeidet kommunen en intensjonsavtale med skytterlagene. Kommunen skulle kompensere inntektstapet som skytterlagene ble påført ved dette. Kompensasjon er utbetalt for årene 2011 – 2014, mens det nå avgåtte byrådet nektet å betale for 2015. Kommunen var innstilt på å formalisere denne avtalen, men saken ble utsatt under kommunestyrets behandling av saken. Dette i påvente av at kommunen skulle gjennomføre en såkalt ulovlighetsoppfølgning.

Slik ulovlighetsoppfølgning knyttet seg til byggverkene/konstruksjonene ved skytebanene, og ble gjennomført av byutviklingsenheten i 2015. Kommunen besluttet da at eventuelle ulovligheter knyttet til skytebanene skulle regnes som av «mindre betydning» og ikke ville bli fulgt opp. Alle byggverk/konstruksjoner på skytebanene ble altså akseptert av kommunen. Både skytterlagene og fylkesmannen ble ved flere omganger orientert om kommunens standpunkt til de eventuelle ulovlighetene. Fylkesmannen satte frist for Tromsø Kommune til 15.juni 2016 å komme med sitt endelige syn på ulovlighetsoppfølgningen. Ved brev fra byutviklingsenheten til  Fylkesmannen av 15. juni 2016 opplyste kommunen at ulovlighetene var av mindre betydning og at de således ikke ville bli forfulgt. Dette har kommunen full anledning til ihht plan og bygningsloven.

Med dette brevet til Fylkesmannen ble saken om ulovlighetsoppfølgning av byggverk/konstruksjoner avsluttet.

Trodde vi.

Skytterlagene forventet da at kommunen igjen skulle ta stilling til intensjonsavtalen, slik vedtaket i kommunestyret forutsatte. Slik har det imidlertid ikke blitt.

Pålegg om stans av skyting

På tross av beslutningen fra byutviklingsenheten om at kommunen ikke skulle forfølge eventuelle ulovligheter valgte kommunen å sende skytterlagene et varsel om pålegg om stans av skyteaktiviteten. (uten å ta hensyn til innspillene).

Pålegget om stans ble da begrunnet med et annet forhold enn at bygninger/konstruksjoner var oppført uten søknad eller tillatelse. Begrunnelsen for det varslede pålegget om stans var nå at skyteaktiviteten manglet reguleringsplan og at skyteaktiviteten  var i strid med gjeldende regulering.

Vår advokat utredet dette forhold og i merknadsbrev til kommunen av 22. juni ble det redegjort for at det ikke var noe krav om reguleringsplan da skyteaktiviteten ble iverksatt og at kommunen ikke hadde adgang til å pålegge stans av skyteaktiviteten med dette grunnlag.

Også kommunen engasjerte ekstern advokat. I den betenkning som kommunen mottok 29. juni ifra advokat Marianne Abeler, ble det også lagt til grunn at det ikke var krav til reguleringsplan da skyteaktiviteten ble igangsatt og at kommunen ikke kunne pålegge stans med denne begrunnelse.

På tross av dette vedtok byrådet i byrådsmøtet den 30. juni et pålegg om stans av skyteaktiviteten.

Dette med en annen begrunnelse enn den som var gitt i varselet. Grunnlaget for pålegg om stans var nå at bygninger/konstruksjoner var ulovlige.

Nå går altså Tromsø Kommune bort ifra det de har sagt i varselet til skytterlagene og endrer begrunnelsen for stengningsvedtaket til noe de har kommunisert til både oss og Fylkesmannen at de ikke ser på som noe problem; oppføringen av bygninger/konstruksjoner.

(se link: https://www.nrk.no/troms/all-skyting-stanses-fra-september_-_-dette-er-et-ulovlig-vedtak-1.13022025)

For skytterlagene er det svært overraskende at kommunen endrer begrunnelsen for pålegget fra det som ble angitt i varselet.

I tillegg er det overraskende at kommunen nå synes å snu helt om i saken angående påståtte ulovligheter. Fra brev av 15.juni å opplyse til skytterlagene og Fylkesmannen at dette ikke vil bli forfulgt til så å bruke dette som begrunnelse for at all skyteaktivitet skal opphøre.

Tromsø Kommune kan ikke holde på slik.

Det kan virke som skytebanene skulle stenges nærmest koste hva det skulle koste, bare det skjedde før Byrådet trådte til side i slutten av juni. Dette var jo et av punktene i Kystens Hus erklæringen. Kanskje trengte de det de anså som en politisk seier før de takket for seg, hva vet jeg.

Vårt hovedsynspunkt når det gjelder påståtte ulovligheter i forhold til plan- og bygningsloven, er likevel at kommunen fra et meget tidlig tidspunkt var kjent med at pistolbanen og leirduebanen var etablert. I hvert fall leirduebanen var synlig fra veien på sørsiden av elva, og virksomheten på begge banene var da som nå svært godt hørbare. I tillegg ble kommunen i 1971 skriftlig opplyst at både leirduebane og pistolbane var anlagt. Kommunen må ha visst at de to banene var anlagt etter 1966 da kommunen avslo å leie ut et område til sportskytebane for TJFF.  Hvis kommunen mente at noe var ulovlig, skulle det ha vært tatt opp da.  Men det finnes ingen dokumenter eller andre holdepunkter som viser at etableringen av pistolbanen og leirduebanen, og oppføring av de små og enkle byggene som fortsatt står der, ble tatt opp da eller i årene som fulgte.  Mangel på reaksjon må oppfattes som en godkjenning av det som ble gjort.

Kommunen kan ikke endre dette nå, nesten 50 år senere.

I betenkningen kommunen har mottatt ifra eksternt advokatkontor, for øvrig noe kommunen betalte kr 135.188.- for, er det gitt svært mange forbehold. Det er slett ikke så klare anbefalinger som Byrådet gir inntrykk av. Skytterlagene har inngitt utfyllende informasjon til kommunen men har ikke blitt hørt. Det virker som dette vedtaket skulle kjøres igjennom nesten uansett innspill ifra oss.

Kommunens vedtak er påklaget av skytterlagene.

Dersom kommunen velger å opprettholde vedtaket, vil klagesaken bli behandlet av fylkesmannen.

Skytterlagene forventer at fylkesmannen i så fall vil oppheve vedtaket.

Skytterlagene har gjentatte ganger opplyst at man er villig til å flytte virksomheten. Forutsatt at det etableres et alternativ.

Det er snakk om to lag som driver frivillig arbeid og fyller lovpålagte oppgaver som f.eks. jegerprøven. Ref også innledningen der vi viser at et betydelig samfunnsengasjement også er tilstede.  Kommunen har imidlertid avsluttet all dialog.

Kommunen kan ikke fortsette på denne måten.

FREMTIDEN

Ser man videoen ifra Byrådsmøtet 30.juni (se link lenger oppe), uttaler Kristin Røymo  at hun gjerne vil ha dialog med skytterne om fremtiden, dette har vært sagt flere ganger tidligere uten at noe har skjedd. I flere møter har ordføreren uttalt et ønske om å være med å utvikle et skytebaneanlegg Tromsø kan være stolt over.

Vi imøteser slik kontakt.

Skytterne har vært fleksible og samarbeidsvillige hele veien. Vi har frivillig nedjustert aktiviteten og aldri nektet å flytte. Skytterne er ikke kravstore til nytt anlegg, vi er klare til å bidra med mye dugnadsbasert arbeid for å få til et nytt skyteanlegg. Men vi kan ikke gjøre dette alene. Vi er to organisasjoner/idrettslag med ca 1300 medlemmer som drives på dugnad. Tidligere har det vært utarbeidet et titalls alternativer til ny lokalitet. I 2013 lå endelig et godt alternativ klart utredet i Simavika, men ulike omstendigheter gjorde at også at denne lokaliteten ble utelukket.

Skytterne vil flytte, men føler at vi ikke har ansvar for gjentatte forsinkelser i prosessen. Tromsdalen er langt fra optimal for skyting, og vi er selfølgelig enig i at friluftslivet til beboerne er langt viktigere enn at vi skal tviholde på lokaliteten. Men dette må gjøres på redelig vis overfor brukerne av anleggene. En plass må jo vi også være.

Tromsø er en av de største kommunene i landet i utstrekning og er en friluftsby. Skytingen fyller en viktig samfunnsfunksjon; jakt og friluftsliv, aktivitet. Dette er en av grunnpilarene i norsk friluftsliv. Skytebanen er videre viktig for evnen til å utføre human jakt ihht norsk lov. Human jakt og sikkerhet i omgang med våpen er viktige elementer og må øves på under kontrollerte former og sikre omgivelser.

I de andre Nord Norske byene Bodø og Alta finnes anlegg der de arrangerer kurs og aktiviteter for alle aldersgrupper. De har også arrangert NM i leirdueskyting, Bodø i 1996 og senest i Alta 2013. Vi tror at dette også kan la seg gjøre i Tromsø. Det er en fallitterklæring å måtte dra ut av kommunen for å avvikle jegerprøven og trene på å skyte leirduer for å være skikket til jakta.

TJFF avventer kommunens og fylkesmannens klagesaksbehandling og vil uansett utfall gå i dialog med kommunen og berørte parter for å finne framtidsretta og gode løsninger. Målet må være en topp moderne og støydempet sentralskytebane i Tromsø kommune som dekker skytternes og jegernes behov for lang tid framover. 

Vi mener nå at det viktigste fremover er å bli enige om en ny lokalitet og sette i gang arbeidet. Det er lite fruktbart å sitte i skyttergravene og kaste skit og fordele skyld i det som har skjedd opp gjennom de siste 40 årene. Konflikten er svært uheldig for alle parter, og dette vanskeligjør kompromisser. Skytterne ser at vi kunne ha vært tydeligere på ønsker og behov i utredningene og tar selvkritikk for dette. Vi er, og har vært, løsningsorienterte og fremover nå vil det være helt avgjørende for å finne løsninger at politikerne evner å se begge sider og i tillegg på tvers av partigrensene. Vær så snill å se fremover, forsøk å overse det som tidligere har skjedd. Lær av det, men ikke la det prege beslutningene som står foran dere.

Skulle aktiviteten på skytebanen og derved også jegerprøven bli borte faller våre to største inntektskilder bort. Vi har utgifter som alle andre. Vi har ikke eget klubbhus der kurs og annen aktivitet kan utøves, dette må leies. Dette utgjør for oss en stor utgiftspost og uten inntekter må vi si opp denne avtalen.

I sum vil dette vil medføre at Tromsø JFF må legge ned sin virksomhet i Tromsø.  

Det er samme situasjon for Tromsø Pistolklubb også, de er b.la. avhengig av å arrangere terminfestede stevner for å stå i registeret til Norges Skytterforbund og Norges idrettsforbund. Mister de denne tilknytningen legges klubben ned.  

Dette er ingen unik sak for Tromsø. Det finnes mange lignende eksempler ellers i landet. Det spesielle i Tromsø er at dette har fått pågå over så mange år. Dette skyldes en rekke faktorer. Uten å gå inn på dette så er skytterne nå opptatt av å sette punktum for uenighetene som har skjedd i årene forut og sammen sette oss ned med politikerne for å bli enige om hvordan et fremtidig skyteanlegg skal kunne se ut.

Det ligger et ferdig utredet alternativ i Kjoselvdalen som skytterne gjerne vil flytte til. Dette anlegget, med sin støydemping, vil føre til vesentlig mindre støy når det står ferdig enn hva tilfellet er i dag. Støyvollene som er planlagt vil være svært effektive. Skytterne respekterer støyproblematikken og vil gjøre vårt ytterste for å minimere dette.

Alle skytemiljøene i Tromsø står sammen om ett felles anlegg ved Tromsø der vi vil prøve å skape et unikt miljø. Dette vil være en arena for aktiviteter knyttet til jegerprøven, kurs/aktiviteter for ungdom, konkurranser og sosialt samvær på tvers av skytegrenene. Se hvilken suksess årets Landsskytterstevne ble i indre Troms. Anlegget i Kjoselvdalen vil ikke kunne huse slike store arrangement men vil være en arena der vi b.la. kan trene ferdighetene for å bli med på lignende arrangement. Skytterne er ikke kravstore, men en plass må vi få lov til å være.

Vi er klare for en konstruktiv dialog framover.

For skytterne:

Kurt A Kaspersen

Leder for skytebaneutvalget i Tromsø Jeger- og Fiskerforening

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse