Annonse

Skytebanestøy og folkehelse

Subjektiv opplevelse av støy kan ikke styre politikernes valg av plassering av skytebaneanlegg.  I så fall vil skytebanesaken i Tromsø aldri få noen løsning.

I Nordlys 28.05 har Anders Christensen et innlegg om skytebanestøy. Jeg har følgende kommentarer:

Støygrenser og folkehelse

Christensen mener at min uttalelse om at støygrenser fungerer godt i et folkehelseperspektiv er «en høyst diskutabel påstand».  Poenget er at denne uttalelsen ikke handler om hva jeg mener, men om hva Miljødirektoratet uttalte i et brev til Klima- og miljødepartementet:

Miljødirektoratet mener imidlertid at eksisterende grenseverdier fungerer godt ut fra et miljø- og folkehelseperspektiv, ettersom de gir en høy beskyttelsesgrad ovenfor befolkningen bosatt i områder rundt skytebaner. Der støygrensene tilfredsstilles er det lite støyplager.

Christensen uttaler at jeg unngår…… forhold som med tiden kan ha helseskadelig effekt hos disponerte personer, og skriver at det er derfor vi har kommunehelsetjenesteloven.

Slik jeg forstår ham, spiller det altså ingen rolle om støynivået fra en skytebane er godt under de grenseverdier som er fastsatt av myndighetene.  Så lenge det er noen som er ekstra ømfintlig for støy fra skytebaner, så skal man altså se bort fra at støykravene er oppfylt. 

Dersom dette synspunktet overføres til støy fra andre støykilder, vil det innebære at myndighetene ikke kan tillate noen form for støyende aktiviteter, det være seg bygging av veier, industrivirksomheter eller flyplasser, fordi det alltid vil være noen som opplever støyen som plagsom uansett decibelnivå. 

De fleste vil være enig i at det vil skape en umulig situasjon som vil medføre at politikerne ikke vil kunne vedta noe som helst dersom støy er i involvert.  

Christensen viser til at WHO anbefaler strenge krav til støykilder som er impulskilder. Nettopp av grunn er grensene for skytebanestøy strenge. Dette er ikke min påstand, men uttales i Miljødirektoratets veileder til T-1442.

Nærhet til bebyggelse

Jeg har påpekt at avstanden til bebyggelsen ikke er avgjørende for støybelastningen. En bolig kan ligge et par kilometer unna en skytebane og likevel få støy godt over grenseverdiene dersom terrenget er flatt. Motsatt kan avstanden mellom en bolig og en skytebane være på under 100 meter uten at det høres støy dersom det ligger en åskam mellom skytebanen og boligen. Christensen påstår at jeg underslår en rettskraftig dom vedrørende en skytebane i Skiptvedt.  Jeg har ikke behov for underslå noe som helst, og slett ikke dommen fra Skiptvedt.  Saken handlet om en leirduebane der det var fri siktlinje fra skytebanen til boligene som lå i skyteretningen.  Støynivået ble der beregnet til mellom 79dB (AImax)  og 91dB (AImax). De aktuelle beboerne i Skiptvedt hadde altså en opplevd støy som var åtte ganger så kraftig som det nivået man har i Kjoselvdalen (opplevd støy fordobles for hver 10 dB). 

Avslutning

Christensens innlegg understreker at opplevelse av støy er subjektivt og jeg betviler ikke at han synes skytebanestøy er plagsomt. Men subjektiv opplevelse av støy kan ikke styre politikernes valg av plassering av skytebaneanlegg.  I så fall vil skytebanesaken i Tromsø aldri få noen løsning.  Sier politikerne nei til den nye reguleringsplanen må de for det første på nytt ut på leting etter et sted å plassere leirduebaner og pistolbaner. For det andre vil et nei til planen ikke medføre at skytingen forsvinner fra Kjoselvdalen der Tromsø skytterlag i dag driver en fullt lovlig virksomhet.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse