Annonse
UiT Norges arktiske universitet (Foto: UiT)

Opp av skyttergraven!

Debatten mellom Nordlys og deler av det samfunnsvitenskapelige fagmiljøet ved Norges Arktiske Universitet i Tromsø har kommet inn i et uheldig spor. I stedet for å prøve på en produktiv dialog synes sentrale deltakere på begge sider å være mer opptatt med å produsere fiendebilder av hverandre. Ingen er tjent med en slik tilstand. 

Debatten ble utløst etter at en stipendiat offentlig ga uttrykk for at vi kanskje lar Corona-krisen i reiselivet «gå til spille» og unngår å gjøre radikale endringer i turistindustrien. I en krass kommentar-artikkel i Nordlys med tittel «Nytt fra Elfenbenstårnet» stilte politisk redaktør, Skjalg Fjellheim, det retorisk formulerte spørsmålet «Kan vi stole på at samfunnsplanleggerne ved UiT leverer relevant og balansert kunnskap om og for landsdelen?».  Det samfunnsvitenskapelige fagmiljøet ved UiT er relativt stort, til å stole på - og også nasjonalt ledende på en rekke områder.  Forskere publiserer jevnlig i internasjonale tidsskrifter og bidrar med fagekspertise til nasjonale utredninger og til media.

Dessverre har også svarene på Nordlys-kritikken fra enkelte i fagmiljøene ved Universitetet gjennomgående vært både unyanserte og lite konstruktive. I et innlegg publisert på Nordnorsk debatt 7. oktober hevder reiselivsforsker og professor emeritus Arvid Viken at «Universitetet er ikke er tjent med en lokalavis som mener at alt vi bedriver er dritt eller at vi ikke skal ha lov til å mene noe» - og videre, at mange i det samfunnsvitenskapelige fagmiljøet mener «at det er under deres verdighet å delta i den pågående skittkastingen». Han avslutter med å kalle avisens oppslag for «fake news». En annen UiT-professor har sammenliknet Nordlys’ spørsmålsstilling ved samfunnsviternes reiselivsforskning med nazistenes forsøk i mellomkrigstiden på å forby det de kalte «jødisk fysikk».

På samme måte som at angrepene fra Nordlys er skudd fra en skyttergrav, er også kommentarene fra fagmiljøene gjennomgående lite konstruktive. Påstanden fra bl.a. Nordlys om at forskerne opptrer normativt og aksjonistisk – og fra førsteamanuensis Erlend Bullvåg ved Nord Universitet om at de er lite «hands on» med de virkelige utfordringene i reiselivsnæringen - blir i liten grad møtt med overbevisende argumenter fra forskerne selv.  I stedet repeteres gang på gang på høystemt vis det Humboldtske ideal om nødvendigheten av å gi forskere frihet til å tenke og mene alternativt – og at Nordlys her er en trussel mot denne akademiske friheten. Ingen ting i veien med disse idealene. Men for å komme videre, burde besk Nordlys-kritikk snarere blitt sett på som et mulighetsvindu til å løfte frem mer av substansen i egen forskning – og få den belyst og brynt i en offentlighet som med stor sannsynlighet akkurat nå langt mer enn vanlig er mottakelig for ideer om strategier og organisering av reiselivet i post-corona – tiden.

Vi bør minne oss på om at få fagområder er mer avhengig av en kritisk offentlighet enn samfunnsvitenskapene – på samme vis som at mediene er storforbrukere av innsikter fra de samme samfunnsvitenskapene og dermed også avhengig av oss. Ingen er derfor tjent med det pågående «arbeidet» i Tromsø der skyttergravene mellom Nordlys og deler av det samfunnsvitenskapelige fagmiljøet tilsynelatende graves dypere og dypere.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse