Min påstand er at tingene henger sammen: Gassindustri på Andøy, vindkraft på Andmyran og flytting av MPA-ressursene til Evenes. Jeg tror også at AP med nåværende ledelse vil prøve å inngå et kompromiss om varig verne av Lofoten og Vesterålen mot å få åpne Troms II, skriver Maren A. Omma Engen. Bildet viser Andenes. Foto: Forsvaret

Slaget om Lo-Ve-Se er ikke over!

En problematisering rundt petroleumsaktivitet i Troms II og nedleggelsen av Andøya flystasjon. Har dette en sammenheng.

Viste seismikkundersøkelsene flere og større petroleumsførende formasjoner enn vi vet? Det er ting og rykter som tyder på det.

Kanskje for Lo-Ve men definitivt ikke Se. (Troms II). Jonas Gahr Støre tapte i første omgang, men som han sier til NRK etter årsmøtet: «Varig vern er ikke Norges måte å forvalte havene på, fordi det er en reservattanke». Med det sier han at kampen vil komme opp igjen ved neste korsvei. Heller ikke nåværende regjering med Erna Solberg i spissen har gitt opp. En gjennomgang av utviklingen siden 2006 da forvaltningsplanen for nordområdene ble vedtatt har avdekket at arbeidet med å få innpass i Vesterålen og særlig Troms II lever i beste velgående.

I en rapport skrevet av ECON for NHO samme år spådde en at Andøy vil få et gassbehandlingsanlegg i løpet av 2015-2025. I rapporten Industriutvikling i Nord-Norge (Sintef 2009) frem mot 2030 er Nordland 6 og 7 samt Troms 2 ansett å være indrefileten i oljeletingen og at beste strategi vil være å ha landanlegg for prosessering. Også muligheter for vindkraft vil være viktig i siden landsdelen har gode vindressurser. I andre rapporter er sågar Andmyran vindkraft fremhevet for mulig elektrifisering av et LNG-anlegg selv om det kan være problemer opp mot Forsvarets behov. Her kommer min særlige interesse for problemstillingen inn. Jeg er grunneier hvor vindkraften er tenkt bygget, jeg kan bli nabo til et LNG-anlegg.

I årene 2006-09 foregikk det massive seismiske undersøkelser i LOVESE og Oljedirektoratet anslår at det totalt finnes store mengder olje og gass i området. En antar at alle funnene ikke er offentliggjort. I Troms II er det størst mulighet for gass. Geologisk tilhører områdene i Troms II (Harstadbassenget) jura/kritt som er meget interessante for petroleumsleting og flere prospekter er identifisert. Sommeren 2011 arbeidet en rekke forskere fra NGU på Andøya (Ramsaområdet). Det var blant annet en del av kunnskapsinnhentingen som skal gi grunnlag for en eventuell oljeleting i området, og se på mulighet for CO2-lagring i berggrunn. På 1960-tallet opererte selskapet Norminol med oljeleting på Ramsa-Skarstein. Personene bak dette selskapet har nå et ønske om å starte opp med nytt oljeeventyr på Andøy.

I underkant av 20 ordførere fra Nordland og Troms tropper i 2011 opp på kontoret til statsminister Jens Stoltenberg (Ap). De krever at Arbeiderpartiet overkjører regjeringspartnerne SV og Senterpartiet som begge har sagt nei til konsekvensutredning med tanke på petroleumsvirksomhet. – Vi nærmer oss beslutningens time. Saken vil i stor grad bli avgjort av Ap. Vi vil be Stoltenberg om å sette nasjonale, regionale og lokale interesser foran hensynet til borgfreden i regjeringen, sier ordfører Solsvik (H) i Andøy kommune til NTB.

Det er fra høyeste hold vedtatt at det meste av oljeindustrien skal elektrifiseres fra land. De ønsker ikke en ny Melkøya hvor det pøses CO2 ut i luften i forbindelse med elektrisitet til anlegget der. I tilgjengelige rapporter anslås at det i LOVESE vil være behov for opp mot 185 MW. Dersom det meste av aktiviteten er lokalisert utenfor Troms vil kraftbehovet bli mindre. Andmyran vindkraft har konsesjon på 160 MW.

I årene 2010-11 var det stor aktivitet for å finne ut hvor et LNG-anlegg kunne ligge. Et slikt anlegg har spesielle behov og Kystverket og Vegvesenet har fått utarbeidet rapporter om dette. Et sammendrag om hva som kreves er:

  • Arealet må være ca. 2000 dekar (mål) med mulighet for utvidelse.
  • Det må ha vannfront og kaianlegg med dybde på 17 meter eller mer.
  • Muligheter for oppankring mens en venter på tur til terminalen. Andfjorden har disse kvalitetene.
  • Skipene må ha mulighet til å snu. Skipene er 300 meter lange.
  • Det må være en forsyningshavn (bukserbåter, slepebåter og hjelpefartøy). (Havna på Andenes har i flere år stått på listen av havner som skal utbedres, estimert kostnad 500mill. min kommentar).
  • Infrastruktur som veier, vann, flyplass og tilstrekkelig elektrisk kraft (vindkraft). • Fordel med hotell og forretninger. • Avstand fra felt til land blir også påpekt.

Det er to områder på østsiden av øya som tilfredsstiller disse kravene. Området Ramsa-Kvalnes og området Fiskenes-Haugnes lenger nord. På Ramsa er det allerede en dypvannskai på Torvindustrien og det er stor dybde tett ved land. Torvindustrien vil fases ut etter som myr skal skjermes for inngrep. Dermed blir store arealer frigitt. Det kan bli konflikter med beboerne i området, men staten har vist at å ekspropriere er en løsning. Det har de nylig vist da de truet med ekspropriasjon i forbindelse med vindkraftutbyggingen på Andmyran. På Fiskenes-Haugnes går en delvis inn på Forsvarets eiendom. Arealet er tilstrekkelig dersom en innlemmer det som ligger sør for flystasjongjerdet.

Andøya flystasjon ble forslått nedlagt og avhendet til annen virksomhet (næringsvirksomhet), sier regjeringen Solberg. ATC/ASC skal kunne ta imot store fly, altså må rullebanen beholdes i full lengde. Stasjonen skal nå etter sigende bli beredskapsbase for Forsvaret/Allierte fly. Jeg tviler på at våre allierte vil ha olje/gass base i nærhet av armerte fly. Da Andøya flystasjon likevel skal brukes som beredskapsbase faller premissene for nedleggelse bort. I lovdata finner vi forskjellige forskrifter for sikkerhetssoner rund LNG anlegg. De varierer noe men i snitt skal det være 2000-2500 fot i vertikal avstand og ca. 6-700 meter fra anlegget. Dette diskvalifiserer området like sør for flystasjonen. Da sitter vi igjen med området rundt dagens torvindustri.

Kan disse tankene mine ha noen sammenheng med avgjørelsen om å legge ned Andøya flystasjon og flytte MPA ressursene til Evenes? Jeg mener ja. Vi har aldri fått noen god begrunnelse fra regjeringen. Jeg mener det er en næringspolitisk årsak, å bruke det frigitte område til petroleumsvirksomhet. Dette begrunner jeg med at hele saken vedrørende Andøya flystasjon begynte i 2011-12 da Evenes mot alle odds ble valgt til fremskutt QRA base. Omtrent samtidig ble det offentliggjort en rekke rapporter om nordområdesatsingen av daværende rødgrønne regjering. I disse rapportene er Andøy nevnt flere ganger, både som alternativ til ilandføring og i forbindelse med vindkraftsatsing på Andmyran.

Viste seismikkundersøkelsene flere og større petroleumsførende formasjoner enn vi vet? Det er ting og rykter som tyder på det. Kan det være mulig at den daværende regjering allerede i 2012 hadde bestemt seg for at Andøya flystasjon skulle utrangeres for å berede grunnen for oljerelatert næring? En flystasjon med mye ammunisjon passer ikke sammen med gassrelatert industri og i Troms II er det lokalisert gassreserver. Skytefelt som ligger i Andfjorden og nordover er nødvendig for trening for Forsvaret (sjø og luft). Nå melder Forsvaret at det er planer om å redusere antall skytefelt på havet fra 87 i dag til 47. Samtidig vet vi fra andre skriv at Forsvarets skytefelt er et hinder for faste installasjoner.

Min påstand er at disse tingene henger sammen. Gassindustri på Andøy, vindkraft på Andmyran og flytting av MPA-ressursene til Evenes. Jeg tror også at AP med nåværende ledelse vil prøve å inngå et kompromiss om varig verne av Lofoten og Vesterålen mot å få åpne Troms II. Dersom slike planer blir realisert frykter jeg for at Andøya blir industrialisert i en slik grad at naturopplevelsene som Andøy skryter av på sine hjemmesider blir borte.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse