Annonse
GODE TILTAK: Flere midtdelerveier, mer fartskontroll, ny teknologi i bilene er av tiltakene som gir færre drepte og hardt skadde i trafikken, i følge en fersk rapport fra Transportøkonomisk institutt.

Slik kan vi spare liv og helse på veiene våre

Ny teknologi i bilene. Unødig stæsj og status-duppeditter? Nei, mye av det kan berge liv. Hvorfor belønnes ikke slikt utstyr; i form av lavere avgifter og forsikringspremier?

Gulrota virker jo, det vet vi. Elbilen er et godt norsk eksempel på det.

Nye sikkerhetssystemer i bilene bidrar til å spare liv og helse, ifølge ekspertene. Da blir utfordringen til våre politikere ganske åpenbar: Sørg for å premiere slikt utstyr i bilene. 

Ett eksempel fra en fersk rapport fra Transportøkonomisk institutt: Å utstyre bilene med adaptiv cruisekontroll (som holder konstant avstand til forankjørende bil) inkludert kollisjonsvarsler og automatisk nødbrems, gir muligheter for betydelig trafikksikkerhets-gevinst. Bare ved dette tiltaket ligger et potensial for inntil 16 færre drepte og 45 færre hardt skadde i trafikken årlig, ifølge rapporten.

Ekspertene peker også på positive trafikksikkerhets-effekter av andre kjøretøytekniske tiltak; som bedre fotgjengerbeskyttelse på biler, feltskiftevarsler, blindsoneassistent, fartsgrenseinformasjon, 

Slike førerassistentsystemer blir standard i stadig flere bilmodeller, men fortsatt er dette ekstrautstyr i mange nye biler. Dette er systemer som kan bidra til å avverge alvorlige ulykker. Så hvorfor ikke belønne slikt utstyr i bilene våre? For eksempel ved at det utløser en redusert engangsavgift eller årsavgift? Kanskje forsikringsselskapene bør følge opp med premie-rabatt på bilforsikringen?

Gulrota virker jo, det vet vi. Elbilen er et godt norsk eksempel på det. Politikerne ønsket seg en mer miljøvennlig bilpark. De fjernet engangsavgiften, reduserte årsavgiften og lokket med andre goder for å få folk til å velge en elektrisk drevet bil. Resultat: En gedigen suksess.

Transportøkonomisk institutt har gjort en grundig vurdering av 24 ulike trafikksikkerhetstiltak, og deres effekt i forhold til å redusere antallet drepte og hardt skadde i trafikken. Dette er tiltak som er knyttet til utbygging og utbedring av selve veinettet, teknisk utstyr i bilene, samt politikontroll og overvåkning.

Konklusjonen bør være svært interessant: Viderefører man dagens bruk av tiltakene, vil nedgangen i antall drepte og hardt skadde fortsette i årene framover. Men ikke nok til at man vil nå det nasjonale målet på høyst 500 drepte og hardt skadde årlig i 2024. Skal dette målet nås, må det trolig en forsterket innsats til, ifølge rapporten fra Transportøkonomisk institutt.

Å bygge flere nye kilometer med motorveier, og veier med midtdeler vil ha god effekt. Men faktisk er det forsterket midtoppmerking som representerer det største potensialet for å redusere antall drepte når det gjelder tiltak på veinettet, i følge rapporten.

Pisken virker også: En tidobling av fartskontrollene i landet vil kunne gi opptil 10 færre trafikkdrepte og 40 færre hardt skadde årlig. En tidobling av promillekontroller kan gi enda større effekt. Flere fotobokser og flere strekninger med automatisk snittmåling av fart vil også gi færre drepte og hardt skadde i trafikken.

Men politikerne må trøkke til. Mye avhenger av våre tillitsvalgte på Stortinget og regjeringen. De må vise vilje og evne til å bruke mer penger på å gjøre trafikken tryggere. Gevinsten blir stor. For oss alle.

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse