Annonse
Når vi nå står på trappene til et nytt tiår må vi ta med oss noe av lærdommen fra vikingtiden for å bygge Nord-Norge frem mot 2030, skriver fylkesrådsleder Tomas Norvoll i Nordland. (Foto: Nordland Ap)

Slik skal vi overleve og blomstre i nord

Skreien kommer til den grøderike og frodige kysten av Nord-Norge på grunn av de spesielt gode forholdene for å gyte her. Vi må sørge for å få like gode forhold til land som til vanns!

«Los secretos del mejor bacalao del mundo» - sånn selges skreien inn av Sjømatrådet på det spanske markedet nå i februar. Det blir noe i retning av: «Hemmeligheten bak den beste torsken i verden.» Sjømatrådet omtaler skreien som en spydspiss for norsk sjømat. Bak suksessen står fiskerne, de egentlige hverdagsheltene i fortellingen om skreien.

Men kan vi bruke skreien som et barometer på den generelle utviklingen? Det går godt på en rekke områder. De skal vi passe på å snakke opp, men Nord-Norge utvikles ikke gjennom skjønnmaling alene. Det er alvorlig at vi blir stadig færre nordlendinger i verden, spesielt målt opp mot et økende antall søringer. Det har noe å si for fremtidige nasjonale beslutninger at færre forstår verden ut fra et nordnorsk perspektiv.

Vi må jobbe målrettet med seks grep for å knekke befolkningskoden i Nord-Norge. Først - utviklingen av landsdelen er helt avhengig av at unge mennesker velger å bosette seg her. De må ønske å leve, jobbe og stifte familie her. Nord-Norge må også tilby kultur og opplevelser. Det er nettopp derfor vi må realisere VM i Narvik i 2027 og gjøre Bodø 2024 til en viktig begivenhet som inkluderer hele landsdelen. Og derfor vil Nordland støtte opp om lignende arrangementer i Troms og Finnmark, for å skape bolyst i hele Nord-Norge.  

Det andre grepet er å videreutvikle næringslivet i nord, slik at det er spennende å jobbe her. Vesteraalens Hermetikkfabrikk på Sortland ble etablert i 1912, på den tiden da man brukte to a-er for å skrive å. I dag tjener Vesteraalens langt mer penger på fiskeolje og restråstoff som skal bremse hudens aldringsprosess, enn på fisk. Næringslivet i Nord-Norge trenger flere bedrifter som bygger utviklingen rundt egen identitet. Både sør og nord i Nord-Norge skapes det for få kompetansearbeidsplasser knyttet til naturressursene.  

Det tredje grepet er knyttet til kompetanse. I Nord-Norge har vi lavere formell kompetanse enn nesten alle andre steder i Norge. Sånn kan vi ikke ha det når vi kommer til 2030. De to universitetene i landsdelen er en enorm styrke for nordområdenasjonen Norge. Når regjeringen nå arbeider med en stortingsmelding om nordområdene må de gi UiT, Nord universitet og Samisk høgskole helt egne samfunnsoppdrag knyttet til nordområdepolitikken. Disse institusjonene er de som kan ta Norge ut av den langvarige idetørken i den norske nordområdepolitikken. Det krever at politikerne i Oslo-gryta løfter blikket mot nord og prioriterer en kraftig økning i bevilgninger til høyere utdanning og forskning i Nord-Norge.   

Når blikket løftes må de også se at Nord-Norge er avhengig av et velfungerende Helse Nord, og en velfungerende akuttberedskap. Det fjerde grepet handler om trygghet. De siste månedene har vi hatt store utfordringer med akuttberedskapen og store ruteendringer på kortbanenettet. Den nordnorske pasienten skal oppleve trygghet og kvalitet, og vite at det er kort vei til profesjonell hjelp når det trengs. I nord har vi dårligere folkehelse enn store deler av landet. Sånn skal det ikke være. At Nord-Norge er tilnærmet selvforsynt med spesialisthelsetjenester er ikke en selvfølge, men et resultat av viktige og riktige prioriteringer og godt arbeid ved UNN og de andre sykehusene. I Nord-Norge kan vi aldri se bort fra avstander, klima og transportutfordringer. Derfor må helsetilbudet ha høy kvalitet over hele landsdelen, med UNN som en sentral driver for innovasjon i hele Helse Nord.

Det femte grepet handler om bærekraft. Vi må få et enda tydeligere fokus på bærekraft. Rolls Royce skal i løpet av 2020 ha et elektrisk fly på vingene. Prosjektet er tungt støttet av britiske statlige programmer. Knekker de koden på denne teknologien vil de kunne tjene penger. Dette må vi lære av. Skal vi lykkes i møte med det grønne skiftet krever det vilje og evne fra staten til aktiv næringspolitikk. Gjør vi det rett skaper vi nye arbeidsplasser her i nord, på vegen til det klimanøytrale samfunnet i 2050. Kortbanerutene er spesielt godt egnet for å bli betjent av nullutslippsfly, ettersom disse rutene har kort flytid. Skal vi lykkes med målsettingen om det grønne skiftet må vi bort fra tanken om flyskam og over på tankene til Widerøe og Rolls Royce, både til lands, til vanns, på vei og på skinner.

Det sjette grepet handler om samhandling og felleskap i nord. I landsdelen må vi arbeide mer i lag om de store og viktige spørsmålene i nord. Vi har en rekke felles interesser innen helse, samferdsel og forsvarsspørsmål, for å nevne noen.

Tradisjonen med Lofotfisket skal være minst 6000 år gammel. Vikingene var de første som hengte denne fisken på hjeller, tørket den og fraktet den ut i Europa. Det var en innovasjon som endret samfunnet i nord. Vikingene valgte å videreforedle råvarene, og på den måten klatre i verdikjedene. Det la grunnlaget for å bygge samfunn og legge til rette for økt befolkningsvekst.

Når vi nå står på trappene til et nytt tiår må vi ta med oss noe av lærdommen fra vikingtiden for å bygge Nord-Norge frem mot 2030. Gjennom de seks grepene kan vi legge noe av grunnlaget for å knekke befolkningskoden i nord. Skreien kommer til den grøderike og frodige kysten av Nord-Norge på grunn av de spesielt gode forholdene for å gyte her. Vi må sørge for å få like gode forhold til land som til vanns!

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse