Annonse
FORSKJELLER: Hjemmelekser er med på å reprodusere forskjeller. Det er også en ekstra arbeidsbelastning på våre barn som vi ikke hadde godtatt selv. Foto: Frank May / NTB scanpix

Slipp ungene fri fra hjemmeleksetyranni

Vi hadde aldri akseptert ubetalt overtid fra arbeidsgiveren vår, men for barna våre er det greit.

For barna må betale for forholdene som råder i hjemmet. Og det er skolen som utsteder overtidsarbeidet.

Hvorfor er vi så snare med å innføre overtidsarbeid for seksåringene? Det er på tide med en fagforening for norske skolebarn i barneskolen.

Norske barns tid på og i skolen har aldri vært så høy. Dels på grunn av SFO og dels på grunn av videregående utdanning. Da bestemor gikk på skolen før andre verdenskrig var det en omreisende lærerinne som kom til den lille bygda i Troms to uker i måneden. Da de to ukene var gått fikk bestemor med seg lekser før hun gikk hjem for å hjelpe til i fjøset.

Hun var ti år og hadde allerede stort ansvar på gården.

Slik er det heldigvis ikke i dag. Barn trenger ikke å jobbe, de er ute og sykler, spiller fotball og er med venner. Men de må gjøre lekser. Etter seks timer skolehverdag og enda noen timer på SFO skal barneskolebarna sette seg ned med et ansvar som de burde være foruten.

For barna må betale for forholdene som råder i hjemmet. Og det er skolen som utsteder overtidsarbeidet.

Hjemmelekser er en overlevning fra den gang skolen ikke var en hverdagsskole, men da ansvaret for kontinuitet i læringen måtte overlates til hjemmet. Antakelig var det bedre om bestemor hjalp til på gården enn at hun gjorde leksene, det vet jeg ikke.

I dag vet vi at lekser reproduserer forskjellene som allerede eksisterer blant ressurssterk og svak. Barn av foreldre med høyere utdanning har mulighet til å få hjelp av foreldre som har større forutsetninger for å hjelpe. Uansett hvilken utdanning foreldrene har: de foreldrene som bruker mye tid på å hjelpe barna, vil gi disse en fordel framfor dem som ikke har foreldre med tid. Har foreldrene ikke tid, men mye penger: barn som får innleid privat leksehjelp vil få fordeler foran sine klassekamerater. Men i 2013 gikk fortsatt barn av foreldre uten høyere utdanning ut av ungdomsskolen med en karakter lavere i snitt enn de med.

Reformen Kunnskapsløftet skulle bidra til å utjevne sosiale forskjeller - men har ikke lyktes, ifølge en forskningsrapport som er laget av Anders Bakken og Jon Ivar Elstad ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). 

Hjemmelekser er urettferdig. De bidrar til å opprettholde forskjellene blant barn av ressurssterke familier og barn av mindre ressurssterke familier – spesielt barn med minoritetsbakgrunn der språk er en utfordring.

Ethvert hjem med en eller flere barn, arbeidende foreldre og middag som skal stå på bordet vet at tiden etter jobb og fram til høvelig leggetid for sitt barn, er en hektisk karusell. Det ligger regnklær strødd, matbokser skal finne veien til oppvasken, middag skal lages og mulige fritidsaktiviteter skal gjennomføres. Det er noen få korte timer. Frustrasjon, tårer og krangel er ikke ukjente ledsagere til leksegjøring. Det føles urettferdig ikke å få litt fritid før neste skoledag.

Tenk så tung den børen må være hvis du som lite barn ikke har noen i hjemmet som kan hjelpe deg.

I Sverige fjernet rektoren ved Norrevångsskolan i Karlshamn leksekravene til elevene i aldersgruppen 7-9 i år og måloppnåelsene i fagene steg kraftig. Det er et eksempel til etterfølgelse. For på bakerste rad sitter seksåringen for første gang på skolebenken. En benk hun mest sannsynlig skal tilbringe mange år på. Hjemme har hun ikke den oppfølgingen som klassekameratene. Den store overgangen fra en fritt lekende og aktiv barnehagehverdag til en hverdag hvor konsentrasjon, bokstaver og sin egen pult er krevende nok.

Vi hadde aldri akseptert så mye ekstraarbeid fra arbeidsplassen vår uten å få betalt for det. Når vi vet at barneskolebarna får så ulikt igjen for det er det på tide at fagforeningen (foreldrene) sier stopp på vegne av de flittige små og ber skolen ta over ansvaret for at barna får like muligheter på og utenfor skolebenken.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse