Annonse
Legevakt er noe de fleste sjelden har behov for, men hver dag, kveld og natt har noen dette behovet, skriver Marit Karlsen.

Slitne fastleger på vakt i distriktskommunene - ubegrenset vakt i distrikt må ta slutt

Det har vært skrevet, drøftet, kritisert og klappet siden mars omkring tematikken beredskap.

Fra at de fleste avisoverskrifter om temaet tidligere dreide seg om kommentarer knyttet til alvorlige enkelthendelser, og til politiske kampsaker rundt forsvar, politi, brann, redning og helse har man nå løftet begrepet til at dette er noe som angår alle. Under pandemien har hver enkelt innbygger spilt en rolle i vår felles nasjonale beredskapsdugnad.

Dette innlegget handler derimot ikke om pandemiens krav til den ekstra beredskapen fastlegene utgjør. Det handler om en for høy arbeidsbelastning som har vært vedvarende. Arbeidstiden til fastlegene har økt dramatisk de senere årene. I tillegg er vi forpliktet til legevakt og kan i prinsippet pålegges ubegrenset vaktmengde fordi vi er unntatt arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven.

Men selv om vi er unntatt arbeidstidsbestemmelsene står ansvaret vi har i legegjerningen ved lag.

Et levelig vaktliv betyr trygghet for pasientene

Utfordringen er tatt opp med kommunenes organisasjon KS over flere år.

KS fraskriver kommunene ansvaret og peker på staten, uten engang å ha oversikt over hvor mye leger i distrikt faktisk jobber. Kommunene har sørge-for-ansvaret, og det betyr også tilrettelegging for forsvarlig drift og forsvarlig arbeidsmiljø.

Tiden er overmoden for at det skal være mulig å kombinere fastlegejobb og vaktliv. En slik levelig kombinasjon er tid til mer enn bare jobb, og ikke minst er det helt vesentlig å være uthvilt nok til å kunne utføre jobben på trygt vis.

Doble- og triple arbeidsuker

Helsedirektoratets undersøkelse om fastlegers tidsbruk viste at leger i mindre kommuner i snitt jobbet 37,7 timer legevakt per uke, enten i form av tilstedevakt, hjemmevakt eller bakvakt. Ikke i stedet for - men i tillegg til - fastlegejobben. En fjerdedel av legene hadde mer enn 52,8 timer legevakt per uke. 1 av 10 jobbet 100 timer legevakt eller mer per uke.

Legevakt er uteglemt

Helse- og omsorgsdepartementet lanserte opptrappingsplanen for fastlegeordningen i mai. I planen er distriktene lite prioritert. Helseministeren har sagt at vi må snakke om legevakt og at dette er et punkt i opptrappingsplanen som er uferdig. Men legevakt er uteglemt - og står i skarp kontrast til viktigheten av tjenesten. Enda viktigere er at denne tjenesten, som utføres langt fra sykehusene, er god.

KS er taus i forhandlingene

Legeforeningen har tatt opp arbeidsbetingelser i legevakt hvert år, men det samme behovet synes ikke KS å ha. I 2019 ble det brudd i forhandlingene - og særavtalen skal i høst reforhandles i hovedoppgjøret. Dette er tørre fakta som knapt interesserer noen foruten rådmenn og ansatte leger i kommunene. Legevakt er av avgjørende betydning for befolkningen og helse interesserer selvsagt kommunepolitikere, men dessverre virker det ikke som kunnskapen om legers arbeidstid er oppdatert.

Legevakt er noe de fleste sjelden har behov for, men hver dag, kveld og natt har noen dette behovet. Om det ikke er deg selv, er det noen annens syke mor - eller bror. Heldigvis er det leger som er tilgjengelig 24/7 365 dager i året. Den tryggheten er viktig for alle.

Kort fortalt sier nasjonal avtale at belastningen ved legevakt i småkommuner normalt ikke bør være større enn 4-delt. Det skal tilstrebes en belastning med 6-delt vakt. Men virkeligheten mange steder er dessverre at en 6-delt vakt ikke tilstrebes, og ofte er vaktfrekvensen større enn 4-delt.

Harde endepunkter for arbeidsbelastning finnes ikke - legen er uansett forpliktet i forskrift til å stille opp.

Tar du den, tar du også den

Forpliktelsen til jobben og ansvaret man påtar seg gjør at den enkelte lege strekker seg langt - når det ikke er noen å dele vakten med, når man ikke fikk tak i vikar eller den lova vikaren ikke kom. Når vikariatet til kollega står vakant, eller at kommunen år etter år velger å kjøre med syltynn bemanning som ikke er bærekraftig.

Også leger blir slitne, men dessverre ser ikke vaktplanene rundt omkring ut til å ha vært gjenstand for noen risiko- og sårbarhetsanalyse. Leger skal selv kjenne etter at de er skikket til vakt. I grunn en klassisk catch-22.

God nok legedekning for en stabil og trygg beredskap på legevakt koster ikke mye i det enkelte kommunebudsjett. Men dårlig beredskap koster mye, mye mer - og merkostnaden og risikoen hos de kommunene som ikke får på plass en levelig vaktbelastning ligger definitivt også hos pasientene.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse