Annonse
Sparebanken Nord-Norges filial på Storsteinnes i Balsfjord er blant filialene som legges ned. (Foto Torgrim Rath Olsen)

Slutten på sparebankene

Med å legge ned kontoret oppnår ikke banken bare å spare penger, men også å delta i raseringen av en høgt levende kommune.

Skjervøy Sparebank ble opprettet i 1865 som den 9. sparebanken i Nord-Norge. Jeg begynte å jobbe der i 1956 på Havnes der den da låg.  Samme år ble det opprettet kontor på kommunesentret Skjervøy.

Banken ble i 1960 sammenslått med Nordreisa Sparebank og det var den første bank sammenslutningen i Norge.  Det ble etter hvert opprettet kontor i de andre kommuner i vårt virkeområde og i tillegg i Kautokeino og Øksfjord.

Sparebankene i Norge ble opprinnelig opprettet av sosiale grunner.  Senere ut over 1900-tallet ble utvikling av kommunene i distrikts-Norge en vesentlig arbeidsoppgave for bankene. I mine 33 år i Sparebanken var det svært ønskelig for bank ledelsen at de ansatte engasjerte seg i lokal samfunnet. Den gang var det og en viktig regel i Sparebankene at ledernes lønn ikke skulle være betydelig høgere enn de øvrig ansatte. Alle disse edle reglene er for lengst forduftet. I min tid i banken var det innskyterne som eide banken mens det i dag er kapital kreftene som for det meste befinner seg i utlandet. Banken bør jo snarest skifte navn da dagen bank ikke har noe med sparebank å gjøre.

Min sjef under nesten hele tiden i banken var Andreas Gamst, som var en av primus motorene for opprettelsen av Sparebanken Nord. Denne skulle være en overbygning for de lokale bankene i Troms og Finnmark, dette for å gjøre disse sterkere. Dette var starten på dagens bank.   Jeg er glad for at disse forkjemperne ikke opplever det som nå skjer.

Begrunnelsen til banken er at kundene ikke går i banken. Årsaken er jo at ledelsen har tatt fra kontorene alle fullmakter og oppgaver slik at det ikke noen vits i å gå i banken.  Nettopp den digitale utviklingen burde jo gjøre det lønnsomt å legge stadig nye oppgaver til distriktskontorene, da det er langt billigere både å leie kontorer og å ha ansatte i distriktene enn i byene. I denne tiden hvor alle offentlige kontorer er forsvunnet fra distriktskommunene er det uhyre viktig å behold noen kontor- arbeidsplasser. 

Skjervøy, som er en av de største industrikommunene i fylket med eksport av sjømat for ufatterlig mange milliarder, er helt avhengig av alternative arbeidsplasser.  Skal industri bedriftene i kommunen kunne skaffe seg kvalifiserte ansatte er det helt avgjørende at det finnes arbeidsplasser der og samboer/ektefeller kan finne seg jobb. Med å legge ned kontoret oppnår ikke banken bare å spare penger, men også å delta i raseringen av en høgt levende kommune.

Å tro at kundene skal føle tilhørighet til banken, når kontorene er lagt ned og når de av bankens ledelse oppfordres til bare å bruke mobiltelefon og nett, virker rart.  Da vil jo et bankkontor i Oslo være like nært som et i Tromsø.

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse