Annonse
Det er positivt at noen faktisk vil ta regninga for å renovere dette viktige, historiske bygget. Men vi er svært kritiske til at dagens brukere ikke har vært kontaktet som en part i saken, og at man heller ikke har involvert hverken Tromsø Kunstforening, avviklingsstyret til stiftelsen eller kulturseksjonen ved Tromsø kommune, skriver Henrik Sørlid. Foto: Tove Myhre

Slutten på Tromsø Kunstforening?

Dette kan i verste fall bety slutten på Tromsø Kunstforening. Dette har ikke bare lokale og regionale, men også nasjonale ringvirkninger.

Formannskapet i Tromsø kommune vedtok tirsdag 25 juni å utsette signeringen av en intensjonsavtale med UiT om salg av Muségata 2 og 4. Bakgrunnen for denne beslutningen var at saken ikke har vært tilstrekkelig utredet, på tross av tidligere vedtak om dette.

Disse bygningene huser i dag Tromsø Kunstforening - en av regionens viktigste arenaer for samtidskunst - samt Loftet Arbeidsfelleskap. Andre brukere inkluderer Tromsø Folkekjøkken, bokhandelen Mondo og Idar & Eka Ingebrigtsens stiftelse. Eiendommene har til nå vært eid av Stiftelsen Tromsø Kunstsenter, som er i ferd med å oppløses. Eiendelene til stiftelsen har blitt besluttet overdratt til Tromsø kommune bla. på det vilkår at stiftelsens formål videreføres.

Utifra den intensjonsavtalen og saksframlegget som ble lagt fram for formannskapet i Tromsø kommune tirsdag 25. juni, var det grunn til å anta at salg av Muségata til UiT ville resultere i at Tromsø Kunstforening, Loftet Arbeidsfelleskap og resten av dagens brukere blir kastet ut. Vi mener derfor at det er positivt at formannskapet nå har bestemt å utsette en endelig avgjørelse, i påvente av et ordentlig beslutningsgrunnlag som tar hensyn til sakens juridiske og ikke minst kulturpolitiske aspekter, som tilsynelatende hittil ikke har blitt tatt i betraktning.

I utgangspunktet er det ingenting prinsipielt i veien for at UiT kan kjøpe bygningene i Muségata. Og det er positivt at noen faktisk vil ta regninga for å renovere dette viktige, historiske bygget. Men vi er svært kritiske til at dagens brukere ikke har vært kontaktet som en part i saken, og at man heller ikke har involvert hverken Tromsø Kunstforening, avviklingsstyret til stiftelsen eller kulturseksjonen ved Tromsø kommune. Vi er også kritiske til at man tilsynelatende ikke har vurdert konsekvensene av føringene i intensjonsavtalen slik den har blitt lagt fram. Om Tromsø Kunstforening skulle miste sine nåværende lokaler, er det ikke realistisk at foreningen vil kunne finne egnede lokaler til en overkommelig pris i Tromsø sentrum. Dette kan i verste fall bety slutten på Tromsø Kunstforening. Dette har ikke bare lokale og regionale, men også nasjonale ringvirkninger. Loftet Arbeidsfelleskap - et atelierfelleskap grunnlagt og drevet av lokale kunstnere, det eneste av sitt slag i Tromsø - vil stå overfor en tilsvarende situasjon.

Et slikt utfall vil uten tvil innebære et alvorlig tap for kunstmiljøet i Tromsø, og i ytterste konsekvens en svekkelse av Tromsø som kulturby. Vi har vanskelig for å se hvordan Tromsø kommune - og UiT - kan se seg tjent med det. Tromsø Kunstforening er en institusjon av nasjonal betydning, med røtter tilbake til 1890-tallet. Foreningen har hatt tilhold i Muségata 2 i snart 40 år, og spiller en svært viktig rolle i kulturlivet i Tromsø og Nord-Norge.

Loftet Arbeidsfelleskap spiller også en viktig rolle i det større bildet. Vii vil understreke i denne sammenheng at tilgang på rimelige atelierplasser av denne typen er av avgjørende betydning for et levende kunstmiljø. Tromsø kommune har vedtatt at kommunen skal tilby atelierer og fellesverksteder til kunstnere, men i dag er det kun Troms Fylkeskultursenter, Kysten og det selvorganiserte Loftet Arbeidsfelleskap som eksisterer. Her bør UiT og UMAK (det nye kunstfaglige fakultet+universitetsmuseet) også ha i mente at både atelierplasser og fagmiljøer som det på Loftet er avgjørende for at Kunstakademiet i Tromsø skal være attraktivt for studenter, og ikke minst for at det skal være aktuelt for uteksaminerte kunststudenter å bli boende i byen etter endt studietid.

På bakgrunn av de etter vår oppfatning svært negative konsekvensene som kan følge av et salg av Muségata 2 og 4, anmoder vi både Tromsø kommune og Universitetet i Tromsø om å ta hensyn til kunstmiljøets behov i den videre prosessen, hvilket utfall den enn måtte få. Dette vil på sikt være til det beste for både byen og universitetet, og da særlig kunstfagene/UMAK. Slik saken fremstår i dag kan det gjøres på tre måter.

1. Kommunen kan avstå fra å selge Muségata 2 og 4, og legge til rette for en videreføring av dagens bruk. Gitt kommunens nåværende økonomiske situasjon og de anslåtte kostnadene for renovering av bygningsmassen (19 mill.) forstår vi at dette alternativet kan være utfordrende å gjennomføre, men det er ikke umulig.

2. Om kommunen bestemmer seg for å selge til UiT på de premisser som er skissert i intensjonsavtalen, må kommunen også forplikte seg til å finne nye, egnede lokaler til både Tromsø Kunstforening og Loftet Arbeidsfelleskap.

3. Eventuelt kan kommunen, UiT og dagens brukere av Muségata 2 i fellesskap komme fram til en løsning hvor det legges til rette for videreføring av dagens bruk i deler av lokalene, også med UiT som eier.

Det kan også hende at det finnes andre høvelige måter å løse denne saken på. Men utgangspunktet for å finne ut av det må være en dialog som involverer alle berørte parter! Vi forventer at Tromsø kommune og UiT vil ta hensyn til kunstfeltets og kulturlivets behov når denne saken skal avgjøres, fordi det er i alles interesse at kunstfeltets interesser ivaretas.

På vegne av KIT - Kunstnerne i Tromsø

Henrik Sørlid, styreleder

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse