Annonse
STRID PÅ HELGELAND: Direktør Lars Vorland i Helse Nord får kritikk fra Mosjøen og Omegn Næringsselskap. Her er Vorland i møte med ansatte ved Universitetssykehuset Nord-Norge.

Vorlands forslag er et direkte resultat av maktkampen mellom sykehusmiljøene i Bodø og Tromsø

Et svakt sykehustilbud på Helgeland vil være oppbyggende for Nordlandssykehusets posisjon og ruster det til kamp mot UNN i Tromsø, skriver Espen Isaksen.

Søndre Helgeland har de siste to-tre årene vært av de dårligst behandlende regioner i Nord-Norge – ja, kanskje i hele kongeriket. I Sandnessjøen, for eksempel, har flere statlige etater trukket seg ut- fullstendig ukoordinert, og med store negative samfunnsmessige konsekvenser. Men beslutningene med de mest ødeleggende konsekvensene for denne regionen er jo tross alt truffet i Bodø. 

Den ene beslutningstakeren her er Nord Universitet, som har lagt området fra Saltfjellet, og til fylkesgrensen mot Trøndelag, nesten øde for høyere utdanning. Vi snakker om et av de mest industrielt produktive og høykompetansekrevende regionene i landet, som i stor grad har mistet sine tilbud på høyere utdanning. 

Den andre beslutningstakeren som nå er i ferd med å treffe en samfunnsmessig ødeleggende beslutning for store deler av Helgeland, er Helse Nord. Man trenger ikke å være innsider i helsepolitikk for å forstå at to-sykehusmodellen, som det blir lagt opp til, i stedet for et samlet større og robust Helgelandssykehus, vil bli kompetanseødeleggende og for befolkningen gi et dårligere helsetilbud enn det de ellers ville ha fått. 

Striden rundt den framtidige sykehusstrukturen på Helgeland nærmer seg slutten. Vel og merke hvis styret i Helse Nord og helseminister Bent Høie evner å lande på den løsningen som gagner hele befolkningen på Helgeland. Skulle man derimot havne på ei løsning som avspiser helgelendingene med en to-sykehusmodell som legger opp til framtidige stridigheter om sykehusfunksjoner og fortsatt ufred, har beslutningstakerne i denne saken bommet kapitalt.  

Administrerende direktør i Helse Nord, Lars Vorland, har stått for et av mange bomskudd i så måte. Å foreslå to akuttsykehus på Helgeland betyr i praksis et stort sykehus i Rana og et sykehus nummer to i Sandnessjøen, som i løpet av noen få år bygges ned og mister sine funksjoner. Dette fører til at Helgeland vil stå igjen med et svakt sykehus lokalisert nært Nordlandssykehuset, med liten tilgjengelighet for store deler av befolkningen på Helgeland. 

Vorland sin løsning vil ikke bare vise seg umulig å gjennomføre, den er et direkte resultat av den pågående maktkampen mellom sykehusmiljøene i Bodø og Tromsø. Slik jeg ser det, er Vorland sitt forslag om to sykehus på Helgeland kun et ledd i kampen for å styrke posisjonen og pasientstrømmen til Nordlandssykehuset i Bodø. Et svakt sykehustilbud på Helgeland vil være oppbyggende for Nordlandssykehusets posisjon og ruster det til kamp mot UNN i Tromsø om å bli det dominerende helsefaglige miljøet i Nord-Norge. Sykehusstrukturen på Helgeland er en særdeles viktig brikke i dette spillet. Blir vår region avspist med noe annet enn det beste mulige tilbudet for pasientene på Helgeland, vil landsdelens eneste universitetssykehus oppleve massiv pasientflukt til Trøndelag.

Det forundrer meg at de sterke miljøene ved Universitetssykehuset i Nord-Norge ikke ser dette og ikke erstatter øredøvende stillhet med hørbare protester. I høringssvarrunden om ny sykehusstruktur på Helgeland vinteren 2019, svarte både UNN, akuttmedisinsk klinikk ved UNN og Institutt for klinisk medisin ved UiT at den mest forsvarlige sykehusstrukturen på Helgeland er ett sykehus. To av disse aktørene var også klare på at sykehuset måtte lokaliseres sør for Korgfjellet.

Like stille er det sentralt fra opposisjonspartiene Senterpartiet og Ap. Mens Frp har kunngjort at de lytter til fagmiljøene og majoriteten av kommunene på Helgeland, er det motsatte tilfellet fra de ovennevnte. Hvorfor lytter ikke Sp og Ap til fagmiljøene, som har de aller beste forutsetningen for å mene noe om hvordan sykehusstrukturen best ivaretar pasient og fagmiljø? Vil politikerne bare sitte på gjerdet for så å trekke sentraliseringskortet når vedtaket er gjort? 

Ordfører i Vefsn, Berit Hundåla fra Sp har uttalt mange ganger at å slå sammen de tre sykehusenhetene og plassere det slik at tilgjengeligheten blir best mulig for flest mulig, ikke vil være sentraliserende, men tvert imot god distriktspolitikk. Vi sikrer at kompetansen forblir i vår region, sikrer likeverdige helsetjenester og hindrer pasientflukt sørover, som igjen vil være en styrke for resten av landsdelen. Vi snakker her om tilgjengelighet til tjenester som må være på plass for å sikre fortsatt bosetting og verdiskapning i regionen. Vi ønsker oss på ingen måte rasering av lokalmiljø og investeringsvegring på Helgeland. Det er ubegripelig at ledelsen i Sp sentralt ignorer sine egne ordførere i en region som etter kommunevalget er blant de sterkeste Sp-regionene i landet.

Helse Nord er landsdelens største samfunnsbygger. I dette tilfellet kan de like fullt rasere en region som er enormt viktig for landsdelens utvikling, både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Helgeland har en viktig strategisk kystlinje, med blant annet petroleumsaktivitet og sjømatnæring. Vi har industri i verdensklasse innenfor sine fagfelt, som f.eks. Alcoa Mosjøen som er Nord-Norges største eksportbedrift. Vi har kommuner med store skogressurser, som Hattfjelldal, og vi har viktige jordbrukskommuner som Brønnøy og Sømna. Det er kort vei til svenskegrensa, vi har landsdelens største containerhavner og vi lever i en region med kraftoverskudd av grønn kraft. Vi har også store forventinger til reiselivsnæringa. Vår region har mange av de ressursene andre regioner savner. Vi har forutsetninger for å lykkes og med det skape ringvirkninger i hele Nord-Norge. Med Vorland sin innstilling til sykehusstruktur kan bosetningsmønster og verdiskaping på Helgeland endres radikalt og regionens gode forutsetninger vil forsvinne. 

12 av 17 kommuner på Helgeland har et unikt samarbeid i sykehussaken. Disse 12 står sammen om ett sykehus lokalisert sør for Korgfjellet. Legges sykehuset på midten, som også fagmiljøene ønsker, vil dette være ett sykehus for alle innbyggerne på Helgeland. Samtidig ivaretas kystbefolkningen og innlandet, nord og sør. Ett sykehus sør for Korgfjellet kan også redusere behovet for tre DMS’er til to. Ved å gå for den omforente løsningen om ett sykehus, kan Helse Nord sikre gode tjenester for hele Helgeland, hele landsdelen og samtidig ivareta pasientgrunnlaget for Universitetssykehuset i Nord- Norge. Når de høylytte miljøene nord i regionen innser at dette er det beste for et samlet Helgeland, først da vil vi kunne begrave stridsøksa.

Årets førjulsquiz er likevel dette spørsmålet: Er det noen som kan ha fordeler av at høyere undervisningstilbud sør for Bodø legges ned, og at man i stedet for et kraftfullt sterkt Helgelandssykehus sør for Bodø ender opp med en veikere sykehusstruktur? En halv julegris til den som gjetter svaret først.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse