Annonse
TOK FRUKTEN: Like før bystyret kom i gang gikk Bodø AUF-nestleder Jarl-Håkon Olsen fram og tok frukten som sto klar til sultne politikere tidligere i år. Foto: Sofie Braseth

Som politikere bør vi ta oss råd til vår egen mat og drikke

I kommunestyret 27. august skal vi nå avgjøre om vi skal styrke skolefruktordningen eller ikke.

Jeg har argumentert at med 2000 kroner per møte og inndekning av tapt arbeidsfortjeneste så burde vi som politikere ta oss råd til å betale for vår egen mat og drikke

“Smålig og populistisk”. Det var disse ordene Jonas Stein brukte i Nordlys 10. mars da byråden hadde innlegget En hyllest til de folkevalgte.  Ordbruken kommer av at Miljøpartiet De Grønne har foreslått å styrke skolefruktordningen med følgende private forslag:

  1. Tromsø kommune dekker ikke servering i kommunestyret og alle andre møter som folkevalgte deltar i.
  2. Innsparingene overføres til skolefrukt og grøntordningen.

I kommunestyret 27. august skal vi nå avgjøre om vi skal styrke skolefruktordningen eller ikke. Forslaget fra Byrådet er negativt innstilt: man skal kutte i ordningen med servering i kommunestyret og andre møter som folkevalgte deltar i fra august 2014. Derimot skal ikke det innsparte overføres til skolefrukt og grønt-ordningen, som var vår intensjon med hele forslaget. Byrådets logikk er å spare til noe annet enn skolefrukt.

Byråd Stein brukte i sitt innlegg mye tid og ord på å forklare hvor mye fritiden vi som folkevalgte bruker på å være politikere. Hvor mange timer med frivillighet vi bidrar med. Og hvor smålig det er av meg å foreslå å frata servering på alle møtene. Han glemte at vi gjør det av fri vilje og at noen av oss politikere har stor glede av hobbyen som politiker, hvor noen har det som en givende jobb. Vi i Miljøpartiet De Grønne har i hvert fall glede av å være politikere som kan og vil forandre fremtiden.

Jeg har argumentert at med 2000 kroner per møte og inndekning av tapt arbeidsfortjeneste så burde vi som politikere ta oss råd til å betale for vår egen mat og drikke. Spesielt når vi kutter i skolefrukten i Tromsø-skolen. Når Byråd Stein mener jeg er smålig eller populistisk fordi jeg prøver å finne inndekning for skolefrukt så er det ikke mer smålig av Stein og hans posisjon å argumentere for å kutte i stillinger, privatisere og lignende for å få en økonomi for en robust skolesektor. Er det omfordelingen, fra folkevalgte til skolebarn, som Stein mener er smålig og populistisk fra Miljøpartiet De Grønne sin side?

Så hva handler skolefruktordningen politisk om? Er det for kun å være snille med skolebarna og populistiske at noen politikere ønsker å gi barn skolefrukt, eller er det en dypere mening bak?

Diskusjonen i kommunestyret i februar hadde to politiske skillelinjer: Høyres representant Kristian Støback Wilhelmsen mente at “å utviske sosiale forskjeller betyr først og fremst en god lærer”. Wilhelmsen, som er komiteleder for utdanning-, kultur- og idrett, mente videre at han ikke tror at å lovfeste et godt kosthold vil føre til ett godt kosthold. Derimot viser forskning fra Universitetet i Agder som er publisert i 2012 og gjennomført av Eling Bere og Nina Cecilie Øverby, at gratis skolefrukt utvisker sosiale forskjeller. I alt deltok 1488 sjette- og syvendeklassinger i 2001 og 1339 i 2008 i undersøkelsen.

Det er slik at matvaner læres i tidlig alder og gratis skolefrukt fører til en sunnere atferd hos skoleelever, hvor man spiser mindre usunt. Og det er når frukten er gratis at man får de største endringene. Forskningen viser at de med dårligst kosthold, som også er de med foreldre med lavest inntekt, er de som endret sitt kosthold mest til det positive. Foreldrene lærer av barna, siden barna tar sunne matvaner med seg hjem, til foreldre som ikke har vært så opptatt av sunn mat.

Hvis Høyre først hadde leste forskningen på området så ville de ikke ha påstått noe slik om gratis skolefrukt. Da ville Høyre ikke tro at de har rett, men innsett at de tar feil. Selvsagt er en god lærer viktig for læringen, men så lenge riktig kosthold er viktig for konsentrasjonen og dermed gir muligheten for god læring, vil gratis skolefrukt være ett av flere tiltak for å viske ut pedagogiske og sosiale forskjeller. Og derfor er De Grønne for at Tromsø kommune skal videreføre ordningen med gratis frukt i skolene, siden dagens regjering fra Høyre og Fremskrittspartiet, som støttes av Venstre og Kristelig Folkeparti, fjerner mer og mer av ordningen.

På dette grunnlaget levert De Grønne inn ett privat forslag om økonomisk delinndekning av skolefrukt.

Problemet er at Byrådet ikke ser koblingen til skolefrukt som de av ideologiske grunner er imot, selv om det vil utviske pedagogiske og sosiale forskjeller i Tromsø-skolen. Forskningen har Byrådet ikke tatt seg bryet med å henvise til i sitt fremlegg i saksdokumentet; kun innsparing og ideologi. 

Det at Venstres Byråd for kultur og næring mener det er smålig eller populistisk å styrke skolefrukten får være hans problem. Det at Høyre ikke forholder seg til forskningen som finnes på området, men blindt stoler på ideologiske feilkoblinger, får man bare ta til etterretning. Spøsrmålet mitt blir om de er villig til å utviske sosiale forskjeller i Tromsø, eller skal foreldre og barn med dårlige odds, fortsatt sitte nederst ved bordet?

Siden skolefrukt er god sosial- og skolepolitikk for fremtidige generasjoner mener vi i Miljøpartiet De Grønne at gratis skolefrukt er et gode som skal inkluderes i velferdsstaten.

SE DEBATT: - Hodet vårt er ikke frakoplet kroppen

LES MER: Her stjeler han frukten til politikerne

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse