Vi må på demokratiets vegne håpe at EDL mangler støtte for disse urimelighetene i en rettsstat som flagger menneskerettighetene, skriver Jens Ivar Nergård. (Skjermfoto fra EDLs nettsider)

Smålighetens predikanter

Selv om bevegelsen først og fremst oppnår å skade seg selv, bidrar den uvilkårlig til den nordnorske arvesynden: Skammen over det samiske.

Fra 1970- tallet kom fornorskningen av samene for alvor på den politiske dagorden i Norge. Det offentlige oppgjøret innledet en ny tid for samepolitikken. Etter tur beklaget Kongen, statsministre og kirken de ødeleggende konsekvensene av fornorskningen. Som en direkte konsekvens av dette oppgjøret kom Sametinget og flere viktige samiske institusjoner. Både den økonomiske og politiske støtten til gjenoppbyggingen etter mer enn 100 års fornorskning endret det meste. Samepolitikken har siden vært preget av forstand og verdighet både i samisk og norsk offentlighet. Nasjonale rettsforhold og internasjonal folkerett har ledsaget politikken som har sterk internasjonal støtte.

En respektløs antisamisk aksjon

Aksjonsgruppen som opererer under navnet «Organisasjonen for etnisk og demokratisk likeverd» (EDL) har tatt mål av seg til å reversere denne utviklingen. Mange av kampanjens utspill i mediene gir ikke inntrykk av at den bestreber seg på kjølig tenksomhet. Aksjonen har en tvilsom målsetting og er i lys av samenes nyere historie nedslående.

De fleste norske borgere er innforstått med at dagens samepolitikk inngår i en internasjonal dugnad og omfatter flere nasjonalstater med urfolk og kulturelle minoriteter. FN er en tydelig pådriver i dette arbeidet og forventer at nasjonalstatene ordner opp etter seg på de kulturelle slagmarkene de selv skapte. Canada har gått lengst i arbeidet med å rehabilitere sin urbefolkning. I 1999 ble Nunavut hjemmestyreområde etablert for urbefolkningen i det nordøstlige området. Det utgjør nesten 25 % av Canadas totale landområde.

I dette perspektivet fremstår EDLs smålige aksjon både politisk desorientert og antidemokratisk. Aksjonistene er motstandere av Finnmarksloven og oppfatter samiske rettigheter som «særrettigheter». At reindrifta forutsetter rett til beiteland og at fisket forutsetter fiskerettigheter, bryr aksjonistene seg lite om. Prinsippet om at samiske rettigheter ikke betyr forbud mot kvenske og norske, underslår EDL.

Aksjonistene baserer seg på tre vaklende teser:

1) At ILO- konvensjonen nummer 169 («om urfolk og stammefolk») er feilaktig oversatt og at samene ikke er urfolk, selv om Norge ratifiserte konvensjonen i 1990.

2) At en politisk forankret fornorskning av samene aldri har funnet sted.

3) At den kulturelle assimileringen av samene var selvvalgt (Wikipedia).

Alle tre tesene mangler forankring i ledende forskning. De tilhører heller ikke konsensus i norsk offentlighet. Ratifiseringen av ILO-konvensjonen gir samen i Norge rett til å bevare og videreutvikle sin kultur og myndigheten plikt til å støtte dette arbeidet. Samenes status som urfolk og deres rettigheter følger av den norske ratifiseringen. EDL avviser dette og har laget sin egen, hjemmesnekrede variant av urfolksbegrepet som de opponerer det nasjonale og internasjonale rettsmiljøet med. Grupperingen sjenerer seg ikke over å ta forskningen i skole med alternative teorier og forklaringer. Innsigelsene mot disse påfunnene er ikke mangel på respekt for folkelig fornuft. Fagmiljøene avviser EDLs produksjon av argument til en politisk aksjon mot den samiske befolkningen som allerede kjenner grunntrinnene i nedverdigende krenkelser. I sin tvangspregede repetering av påstanden om at samenes status som urfolk truer det norske demokratiet, holder EDL liv i denne fornedrelsen. Kampskriftene som fremfører angrepene ledsages sjelden av prinsipiell tenkning om påstandenes pro et contra. Det umuliggjør en saklig samtale om dem.

Der nasjonal og internasjonal lovgivning forplikter rettstaten til å verne om samiske rettigheter, argumenterer EDL for at slike forpliktelser ikke eksisterer. At samisk kultur, folkeliv og næringer vernes mot industriframstøt, veiutbygging og turisme, er for EDL et resultat av en politisk forførelse.  I kjølvannet av påstandene oppstår fiendebilder og splittelse i flerkulturelle naboskap. Samisk rettighetskamp reduseres i disse lokaloppgjørene til diskusjoner om scooterkjøring, moltemyrer, jaktterreng og fiskevann.  I stedet for å erkjenne de politiske realitetene i samepolitikken de siste 40 årene, satser EDL på å fortegne dem. Slik oppstår påstandene om at Sametinget har planer om å skaffe seg kontroll over Finnmark og deler av Troms og Nordland. Eller at Sametinget truer det norske demokratiet. Begge fremføres av EDL i full offentlighet for å befeste bildet av samisk politikk som en undergrunnsbevegelse i Norge. Det står i skarp kontrast til Kongens beklagelse ved åpningen av Sametinget i 1997. Pressen er ikke uten ansvar for politisk tungetale på avveie i avisspaltene. Hvordan ville Stortinget reagert om noen i full offentlighet påstod at liknede skumlerier foregikk der?  

Et angrep på demokratiet

EDL mangler tiltro til offentlige myndigheter. Uten blygsel hevder grupperingen at Stortinget og Høyesterett har begått alvorlige feil i sin befatning med samenes politiske og rettslige situasjon i Norge.  Begge anses derfor å ha begrensede forutsetninger for å verne om det norske demokratiet. At påstandene kommer fra en gruppe selverklærte forkjempere for demokratiet, er helt utrolig.

Vi må på demokratiets vegne håpe at EDL mangler støtte for disse urimelighetene i en rettsstat som flagger menneskerettighetene. Selv om bevegelsen først og fremst oppnår å skade seg selv, bidrar den uvilkårlig til den nordnorske arvesynden: Skammen over det samiske. Det er en uunngåelig følge av aksjonistenes iherdige forsøk på å undergrave det samiske felleskapet.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse