Annonse
Helena Holmen Bendiksen (12), Maja Ailin Geren Bang (10) og Emma Selin Bang Geren (11) tester badetempen i Telegrafbukta. Det var fort gjort. Foto: Yngve Olsen Sæbbe

"Og snart snur sola ..."

Jo takk, vi vet at sola snur om fem-seks dager. Kan dere ikke holde kjeft!

Og nå er noen begynt å spre edder og galle utover sosiale medier: Snart snur sola, maser de, gnir det inn. Jo takk, vi vet at sola snur om fem-seks dager. Kan dere ikke holde kjeft!

Vi forbanner skitværet, men liker ikke at noen andre prøver å ta det fra oss. Vi har liksom hevd på det.

Hva annet kan en skrive om enn været? Det er i hvert fall det alle snakker om.

Og når sant skal sies, har jeg vært i boden og hentet fram igjen skinnhanskene, for ikke å snakke om longsen og ullsokkene (lua er litt vanskeligere, «Hua i juni, korr kjem ho frå?!).

Siste langtidsvarsel ga heller ingen fortrøstning. Litt sol, kanskje, en dag innimellom, men ingen sommertemperaturer.

«Alt var bedre før vi fikk TV», husker jeg en eldre mann (sikkert over 30) uttale bastant til tilhørerne ved kafébordet.

Ja, det finnes ennå noen som husker ei tid uten TV i nord.

Det var sommeren 1968, TV-en var så vidt introdusert nordpå, og det var en drittsommer uten like. «Din gamle tosk», tenkte jeg, for tross min unge alder, kunne jeg huske opptil flere dårlige somre.

Men så for han vel i noe. Alt ble mye verre når NRK viste fram glade barn som plasket i sjøkanten utenfor Oslo.

Det ble liksom enda mer brutalt enn badetemperaturene på radio: Sjøsanden 22, Paradisbukta 23, Hamresanden 21… Dere skjønner… Enda godt vi ennå ikke hadde fargefjernsyn.

Til gjengjeld kunne vi glede oss desto mer når det motsatte skjedde, skitvær sørpå. «Ha, ha, no kainn de sette der, søringan», sa vi og rodde ut og dro småsei midt på natta.

En mai for noen år siden, hadde jeg sett noe om kampanjepriser på gressklippere, og ville forberede meg på sommeren, som vi uhelbredelig tror kommer hvert år.

«Dessverre, vi er utsolgt.» «Utsolgt? Men vi har jo så vidt passert 17. mai, og snøen er ikke forsvunnet?» «Ja, men kampanjene starter når det er vår i sør.»

Ja ha, noen var enda mer optimistisk enn meg. Må være søringer, hvem ellers tenker på gressklipper i april, mens snøen ligger meterhøy i hagen.

Skjønt optimistisk må vi jo sies å være når vi står og måker snøen ut av  hagen i håp om tidligere vår. 

Husker godt intervjuet med en søring, som nytilflyttet til Tromsø hoderystende hadde beskuet fenomenet. «Og nå står jeg selv og gjør det samme», sa han noen år senere.

Litt svart humor er heller ikke av veien. Det er trolig derfor vi liker så godt vitsen (selv om vi har hørt den mange ganger) om nordlendingen som ikke så noen grunn til å kjøpe seg sommermøbler, men i stedet satt på sparken.

Men vi liker ikke at andre prøver å ta fra oss skitværet. Vi har liksom hevd på det. «Ka dem syt etter», sier vi når folk sørpå klager over dårlig vær, og glemmer at vi selv like før kunne ha vunnet VM for sytpeiser, hva været angår.

Hvis vi da ikke er blitt intervjuet i «5 på gata»: «Nei, vi står han no av», sier vi med silkemyk stemme, og skjærer tenner igjen så snart kamera er slukket.

Og nå er noen begynt å spre edder og galle utover sosiale medier: Snart snur sola,  maser de, gnir det inn. Jo takk, vi vet at sola snur om fem-seks dager. Kan dere ikke holde kjeft!

En venn av meg jobbet en periode i Asia. Han likte jobben godt, men været…

«Hver morgen når vi sto opp og dro gardinene til side, sol, sol, sol. Kan du fatte noe så usigelig kjedelig, Vigdis», sa vestlendingen som mest av alt savnet skiftende årstider, sjøsprøyt og storm som  hylte rundt nova.

Jeg sier ikke mer. Vestlendingen får selv innestå for sine uttalelser.

Så hva gjenstår da, annet enn å fyre på peisen (peisilden gir fin glød i huden), kjøpe varmelamper (billigere enn sydenreiser), pakke inn verandaen og gløtte ut på lyset som formelig blusser opp hver gang sola viser seg.

Det vidunderlige lyset, som er selve sommeren nordpå.

Gjør som sjefen (et godt menneske) i sommerjobben min den selvsamme 1968-sommeren. Hver gang vi så et glimt av solen, for han av gårde med en pinnestol: «Sett deg ut, Vigdis.»

Kunne han ikke like godt ha latt sparken stå der sommeren gjennom.

God sommer, til dere alle. Kommer den ikke i år, så kommer den nok neste år - og i dag kan det til og med hende at du får se et solgløtt – hvis vi skal tro meteorologene.

Men jeg ville ikke ha lagt vekk stillongsen.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse