Historien er viktig og det norske friluftslivsbegrepet springer ut ifra en forestilling om natur som intakt og uten inngrep, eller motorisert ferdsel – der fred og stillhet utgjør opplevelsen sammen med naturens egne lyder, skriver artikkelforfatterne. Foto: Odd Rudberg, Halti Nasjonalparksenter

Snøscootereren er kanskje kommet for å bli, men friluftsliv er det ikke

... at det finnes snøscooterkjørere som føler at de driver friluftsliv kan ikke tas til inntekt for en redefinering av begrepet. Til det har definisjonen en for viktig jobb å gjøre.

I et innlegg i iFinnmark og Nordlys stiller Finnmarken redaktør Anniken Sandvik det retoriske spørsmålet «hvem har førsteretten til friluftslivet?». I møtet med egne fordommer over snøscooterkjøring tar hun nå til orde for at det bør inkluderes i definisjonen av friluftsliv. Dette gjør hun uten refleksjoner rundt miljøbelastning, friluftslivets historie og ikke minst definisjonens forpliktelse ovenfor forvaltningen av norsk natur. Dette er et interessant tema og en viktig prinsipiell diskusjon vi ønsker å ta del i og å nyansere.

Debatten rundt snøscooter og friluftsliv er preget av å være polarisert og normativ. Vi blir følelsesmessig engasjert, noe som gjenspeiler både friluftslivets og snøscooterens betydning i dag. Deltakere i denne debatten ender ofte opp i et resonnement som er tuftet på subjektive meninger om hvordan friluftslivet bør forståes eller, som i dette tilfellet, hvordan det bør defineres. Men at det finnes snøscooterkjørere som føler at de driver friluftsliv kan ikke tas til inntekt for en redefinering av begrepet. Til det har definisjonen en for viktig jobb å gjøre.

Problemet med denne typen debatter er at de avtegner et slags verdihierarki hvor noen praksiser skal være bedre enn andre. Dette mener vi er en avsporing. Friluftsliv er en samlebetegnelse på en rekke tradisjoner og praksiser som er svært viktige for mange i Norge. Men de er ikke mer eller mindre høyverdige enn andre naturbrukspraksiser som snøscooterkjøring eller fangst for den saks skyld. Historien er imidlertid viktig og det norske friluftslivsbegrepet springer ut ifra en forestilling om natur som intakt og uten inngrep, eller motorisert ferdsel – der fred og stillhet utgjør opplevelsen sammen med naturens egne lyder. Dette kan også leses ut av filosof Arne Næss’ definisjon av friluftsliv som det rike liv med de enkle midler. Dette er en definisjon som også kan spores til det politiske landskapet som behandler temaet i dag.

Friluftsliv som aktivitet, og begrep står sterkt i Norge. Regjeringens friluftslivspolitikk i dag er forankret i Stortingsmelding 18 (2015 – 2016), der meldingen innledes slik: «Regjeringen vil ta vare på friluftsliv som en levende og sentral del av norsk kulturarv og nasjonal identitet, og som en kilde til høyere livskvalitet og helse for alle.» Denne målsettingen bygger på en lang praksis og tradisjon tilbake til den første stortingsmeldingen i 1987, og den andre i 2001. Der var definisjonen slik; Opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse.

Det er lett å si seg enig i Sandviks implisitte påstand om at det ligger mye makt i det å definere friluftsliv, spesielt politisk og forvaltningsmessig. Dette oppleves kanskje også som maktarroganse når f.eks snøscooterkjøring i stortingsmeldinger defineres ut av det gode selskap. Men det er mange praksiser som har paralleller til friluftslivet og som har interesse i å defineres inn. Distinksjonen som her er viktig er forskjellen mellom definisjoner av og for. Definisjonen av friluftsliv i Norge skal gi retning til forvaltning av norsk natur – det er kanskje like mye en definisjon for. Dette rammeverktøyet har en forpliktelse til å hensynta lovgrunnlag, historie, politikk og forskning. Her skiller snøscooterkjøring seg vesentlig fra de ikke-motoriserte friluftsaktivitetene med forskjellig lover og regler. Dette er en forskjell som gjør en forskjell – også i beskrivelsen av én praksis som annerledes enn en annen.

Det er mulig det hersker en konservativisme i viljen til å redefinere friluftsliv. Men det mangler ikke på forhandlinger og friksjon rundt begrepet tidligere, noe som også er gjenspeilet i forskningen. På 90-tallet argumenterte Kirsti Pedersen Gurholt med et utgangspunkt i funn fra Finnmark, for at vi måtte inkludere bygdas naturpraksiser i friluftsbegrepet. I motsetning til grunnleggeren av Norges Høyfjellsskole, Nils Faarlund, argumenterte Gurholt for at også høstingstradisjoner måtte ses på som en del av moderne friluftsliv. Dette er bare et av flere eksempler på at friluftslivsbegrepet ikke er statisk, og at det etter all sannsynlighet ikke vil være det i framtiden heller.

I debatten rundt snøscooterens livsvilkår, og nå om den skal inkluderes i friluftslivet, underbygges forestillingen om en underliggende sentralisert maktarroganse. Sør mot nord, by mot land. Men for mange av oss handler dette ikke om det. Noen praksiser er så forskjellige hva gjelder tradisjoner, historie og lovgrunnlag, at de ikke kan defineres som det samme. Vi stiller oss derfor bak motstanden mot å definere snøscooterkjøring som friluftsliv. Dette er et forsøk på definisjons-ekspropriering som vil ha forvaltningsmessige implikasjoner som går på bekostning av de praksiser som i dag defineres som friluftsliv.   

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse