Annonse
En må jo undre seg over hvilke rådgivere, sivile som militære, den daværende forsvarsministeren hadde, da Olavsvern orlogsbase ble nedlagt med begrunnelsen om at hvis ubåtene absolutt måtte til kai, kunne de fortøye ved sivile kaier i Tromsø, skriver Einar Ebbesen. (Foto: Helgelendingen og Nordlys)

Forsvaret minner om en hønsegård under avvikling

Det er sannelig ikke rart den menige mann og kvinne stiller spørsmål ved om Forsvaret er bemannet med pengekløner uten budsjettansvar og om målsetningen til Forsvaret endrer seg fra dag til dag.

I Norsk Tidsskrift for Sjøvesen nr. 5 2019 har Finn Tørjesen og Jens Jørgen Jensen et leserinnlegg kalt ”Soga om Olavsvern.” Innlegget er en sørgelig fortelling om en særdeles viktig forsyningsbase som ble nedlagt og solgt, en fortelling om hva som kan skje når uvitenheten og inkompetansen får råde.

”Soga” er en fortelling som mer burde hete ”Utrolig, men sant.”

Jeg reagerte selv med vantro da jeg for tolv år siden hørte daværende forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Eriksen uttalte at det ikke var nødvendig med noen fremskutt forsyningsbase; hvis ubåtene absolutt måtte til kai, kunne de fortøye ved sivile kaier i Tromsø.

Til kai med munnkurv

I et leserinnlegg skrev jeg at det var ufattelig å høre en forsvarsminister si noe slikt. Det burde være innlysende for enhver at en militær marinebase hadde andre funksjoner enn bare å ha en kai å fortøye ved! En må jo undre seg over hvilke rådgivere, sivile som militære, forsvarsministeren hadde. Jeg spurte den gang en del fortsatt tjenestegjørende offiserer om hvorfor ingen hadde forklart ministeren om hvilke funksjoner en orlogsbase hadde, men fikk til svar at de hadde fått munnkurv. Ja, munnkurv er viktig hvis en skal gjøre karriere! Man må jo undres om hele vårt offiserskorps har blitt en gjeng med klakører. Jeg kunne skrevet side opp og side ned med argumenter for Olavsvern, men nøyer meg med å stemple utsagnet til daværende forsvarsminister som et grelt eksempel på kunnskapsløshet og spill for galleriet.

Systematisk avvikling

Men Strøm-Erichsens utsagn føyer seg inn i rekken av idiotiske beslutninger som er tatt. For undertegnede anså jeg beslutningen om nedleggingen av Olavsvern som et ledd i en systematisk nedlegging av Forsvaret, en avvikling som har pågått og fortsatt pågår , noe jeg skrev om i innleggene: ”Et Forsvar på ville veier,”  og ”Et mer effektivt Forsvar – etterkrigstidens største bløff.”

For en må jo være ganske hjernevasket for å finne noe positivt med dagens forsvarspolitikk. Mens velgernes oppslutning om forsvar og Nato er solid forankret, minner forholdene i Forsvaret mer om en hønsegård under avvikling; man kapper hodet av hønsene, men de fortsetter å flakse omkring. Det er sannelig ikke rart den menige mann og kvinne stiller spørsmål ved om Forsvaret er bemannet med pengekløner uten budsjettansvar og om målsetningen til Forsvaret endrer seg fra dag til dag.

Sløsing med skattepenger

Vi sløser bort store summer som følge av inkompetanse. Her kan jeg nevne foruten Olavsvern: Bardufoss, Andøya, Bodø og Evenes.

I leserinnlegget ”Fortsatt skremmende utvikling i Forsvaret,” skrev jeg at: ”Hver gang politikerne de siste årene har vedtatt planer for Forsvaret, har det endt med reduksjoner.”  Ikke det minste rart at mange spør hva som skjer med – og i – Forsvaret. Man spør mellom annet hvordan det går an å bygge kystartillerifort som nedlegges før de tas i bruk; hvordan det er mulig å selge Olavsvern base til spottpris – med de problemer det medfører for undervannsoperasjoner, og hvordan en forsvarsledelse ville skrote nye MTB-er før de var tatt i bruk. Jeg skrev videre at jeg kunne nevne utallige uforståelige politiske vedtak – grunnet inkompetanse – men at det måtte i så fall bli i bokformat.

Husløse kampfly

La meg konkretisere hva jeg mener er inkompetanse. Som kanskje noen har fått med seg har det hersket frustrasjon over at Arbeiderpartiet inngikk et forhastet forsvarsforlik med Regjeringen. Dette forliket medfører at Andøya og Bardufoss står i fare for å bli lagt ned, noe som medfører at de nye overvåkningsflyene P8 Poseidon skal til Evenes. Når flyene skal operere fra Evenes, må det bygges nye hangarer. Ved å opprettholde Andøya og Bardufoss, ville man beholdt operativ evne i nord for P8 Poseidon og helikoptre. Andøya og Bardufoss er ideelle for mottak av allierte luftbårne forsterkningsstyrker. (Vårt forsvarskonsept er tuftet på at Forsvaret skal holde stand til NATO-forsterkningene er på plass.) Hvis Bardufoss og Andøya legges ned i tillegg til Bodø, må man spørre hvor skal man ta imot luftbårne NATO-forsterkninger i Nord-Norge? En svekkelse av denne mottaksevnen er å lefle med landets sikkerhet. Dette er uansvarlig  - og skyldes etter min mening inkompetanse.

Våre nye kampfly, F-35, skal til Ørlandet, der de vil stå ubeskyttet i mange år før flyhangarer er kommet på plass. Skikkelige jagerflyhangarer finnes fremdeles på Bodø og Andøya. En ansvarlig forsvarsledelse ville tatt disse i bruk.

Katastrofe-organisering

Årsaken til problemene og inkompetansen i Forsvaret finner vi i organiseringen av Forsvaret, en organisering jeg vil betegne som en katastrofe. Tidligere hadde Forsvarssjefen rett og plikt til å holde det norske folk orientert om situasjonen i Forsvaret, det vil si dets evne til å forsvare landet. Man husker kanskje feiden mellom tidligere Forsvarssjef Bull-Hansen og Forsvarsminister Johan Jørgen Holst som forsøkte å kneble Forsvarssjefen. Dette likte politikerne dårlig. Derfor ble den integrerte strategiske ledelse etablert, hvorved Forsvarssjefen er redusert til en slags departementsråd under Forsvarsministeren. Man har dessuten fjernet vesentlige ansvarsområder fra Forsvarssjefen slik at om lag 2/3 av forsvarsbudsjettet styres av andre enn Forsvarssjefen.

Blåst av banen

Det var først da disse grepene var tatt at politikerne fant det forsvarlig å gjøre de tidligere generalinspektørene til forsvarsgrensjefer.

Resultat: Helikoptrene til Marinen og Kystvakten er 13 år forsinket. Forskningsskipet KNM Maud ble fire år forsinket. Luftforsvarets første redningshelikopter veltet på rullebanen i et vindkast. Nye traktorer som er anskaffet for å trekke F-35 på bakken har for liten trekkraft. Resultat 2: Ansvaret er totalt pulverisert, slik at ingen skal finne skyldige i serien av inkompetanse.

Man må bare gremmes over hvilke oppfatninger av norsk forsvarspolitikk dette gir utad.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse