Annonse
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Søkning til lærerutdanning 2019 - fire kommentarer

1. Departementet fremhever en økning i antall søkere til lærerutdanning på en prosent, men det skyldes først og fremst en økning i søkningen til barnehagelærerutdanning, på sju prosent. Det er ikke så mye å glede seg over. Tilgangen på slike lærere har vært god en stund – i Stortinget for noen måneder siden forslo KrFs Grøvan å bruke noen av disse i småskolen, hvor det forventes stor mangel. Statsråden uttrykte interesse for forslaget, som etter kort tid ble lagt død av hennes med-statsråd. Barnehagelærere har ikke 4 i matematikk, må vite.

2. Økningen i søkningen til barnehagelærerutdanning bør sees i sammenheng med det nye matte-kravet for sykepleierutdanning; her er kravet 3. Dette ble ifølge daværende fungerende statsråd Asheim innført med bl a den samme begrunnelse som 4-kravet for lærere – status for yrkesgruppen. Jenter som ikke regner med å få 3 eller 4 i matte, og dermed har lav status, søker rimeligvis et studium som samsvarer med deres egen lave status.

3. For de tre ordinære typer lærerutdanning, for trinn 1-7, trinn 5-10 og lektorutdanning, er det nedgang i søkertallene, på hhv 1, 6 og 5 prosent. Dette kan være en første indikasjon på at søkere føler seg mer trygge på arbeidsmarkedet generelt, slik at færre sikter mot trauste og sikre stillinger i det offentlige. De tre siste årene har det vært en økning i antall lærere på snaue 1000 i året. I år skyldes økningen lærernormen, men de to tidligere årene er det vanskelig å se noen annen årsak enn at de snaue tusen søkte trygghet i skolen, fremfor et arbeidsmarked som da var mer usikkert. I lys av nedgangen i søkning til lærerutdanning er det ikke urimelig å forvente at det i år vil bli vanskeligere å fylle de drøye 1000 ekstra lærerstillingene som skal opprettes som følge av annen runde av lærernormen.

4. Lærermangelen er mest alvorlig for småskolen – høyere klassetrinn dekkes av lærere som tar fagstudier og praktisk-pedagogisk utdanning, i tillegg til av lærere som tar utdanning for trinn 5-10 og den såkalte lektorutdanningen. I så måte er det gledelig at antall førstevalgsøkere bare gikk ned med en prosent på utdanningene for trinn 1-7. Men ved de fire nord-norske lærestedene er nedgangen på 5 prosent for denne utdanningstypen. Nedgangen er marginal i Bodø. Nesna, som er foreslått nedlagt, har en økning på 24 prosent. Alta, hvor det sist høst bare møtte åtte studenter, har nå en nedgang på 12 prosent. I Tromsø er nedgangen 13 prosent, på tross av at antallet studieplasser er økt med 33 prosent. For Nord-Norge innebærer dette at regjeringens rasjonering av småskolelærere fortsetter. Sist skoleår ble antallet ufaglærte lærere på trinn 1-4 i Finnmark doblet, på tross av at man fikk ca 1000 flere lærere på landsbasis, som følge av lærernormen. Man spør seg hvor lenge Finnmark og Nord-Norge vil finne seg i dette. Hvis man kuttet 4-kravet i matte, og justerte kravet om 3,5 i snitt til f eks 3,3 ville flere komme inn på lærerutdanningene.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse