SOMMEREN 68: Fyringsutgiftene lå skyhøyt over normalen, potet- og grønnsaksavlingene sviktet og det var færre trafikkulykker enn vanlig - trolig på grunn av mindre kjøring i det dårlige været. Nordlys-spaltene var fulle av mistrøstige nyheter om konsekvensene av det kalde sommerværet i 1968.

Sommeren 1968 var så elendig i nord, at Nordlys på lederplass krevde sol og varme som en menneskerett for den nordnorske befolkninga

Mens vi kjøler oss ned etter hetebølgen og nyter fortsatt godvær i Nord-Norge - les hva Nordlys skrev på lederplass for 50 år siden, allerede i begynnelsen av august…

Brødtekstbilder: 
Lederartikkelen sto på trykk 3. august 1968.

Vi tror hele den nordnorske befolkningen står nokså samlet i sine beklagelser over det nordnorske sommerværets elendighet, om det kan nytte noe. Men la det være klart at når vi alle sammen er så skuffet over en sommer som ikke ble noen sommer, da henger det nøye sammen med det faktum at etter enhver sommer følger en høst og en vinter, og disse årstider er slett ikke mer medgjørlige på våre breddegrader.

Sommerens kvalitet er med andre ord avgjørende for vår evne til å klare oss gjennom resten av året. Og det er på denne bakgrunn vi gjerne på ny vil ta til orde for en vitenskapelig analyse av den påvirkning som klima og natur ut øver på sinn og helse. Vi tror det er en svært viktig medisinsk oppgave her nord.

Fyringssesongen ser ut til å vare hele sommeren, kan avismeldinger fortelle i går. Det er en oversikt over strømforbruket i landsdelen, som viser at forbruket i år ligger 25 pst. over fjorårets forbruk. Det er for så vidt oppsiktsvekkende nok. Men nytt er det jo ikke at tilværelsen her nord stort sett er dyrere enn lenger sør i landet. Har man f. eks alldeles glemt at det fremdeles eksisterer en ekstra omsetningsavgift på frakten som stort sett virker fordyrende på alle varer her nord?

Men i diskusjonen om denne sommerens store skuffelse er man først og fremst opptatt av de psykiske og fysiske konsekvenser, med andre ord de plagene man føler seg hjemsøkt av når sommeren ikke kommer. Og her er det vel vi vet og føler mer enn hva som egentlig er vitenskapelig påvist.

Ganske sikkert er det at mennesker stort sett kan klare seg uten sol, sjø og frisk luft. Men det er like mye en kjennsgjerning at disse elementer er av stor betydning for den helsetilstand man ønsker å bygge opp. Og ganske sikkert er det at sol og varme og sjø er grunnleggende elementer for den trivselstilstand som skal holde gjennom en mørketid og en vinter, som gjennomgående er lengre her nord enn i mange andre befolkede strøk av verden.

Her vil nok enkelte påstå at problemene løses i det øyeblikket sola igjen skinner. Selvfølgelig gjør de ikke det. For klimaets invirkning på mennesker er nemlig ikke bare begrenset til en mer eller mindre vellykket sommer. Det henger nøye sammen med hele det mønster av påvirkninger som lunefulle årstider utøver på folk her nord.

Derfor mener vi at en vitenskapelig utredning av de klimatisk-menneskelige problemene gjennom hele året bør
danne bakgrunn for et alminnelig krav, nemlig at sol og varme bør garanteres den nordnorske befolkningen noen uker av året.

Umiddelbart kan det jo høres nokså forrykt. Men å garantere sol og sjø og ferie som en menneskerett i våre dager er ikke lenger noen umulig oppgave for et reiseliv som synes å gjennomgå en stadig sterkere demokratiserings-prosess. Det er jo blitt billigere å reise. Dessuten har bilalderen gjort folk mye mer mobil enn før. De nordsvenske campingplassenes store innslag av folk fra Nord-Norge forteller at reiselivet er blitt så mye mer tillgjengelig for alminnelige mennesker.

Men la oss ikke glemme at det fortsatt er mange mennesker her nord som er hjelpeløst overlatt til de klimatiske tilfeldigheter som preger den nordnorske sommeren. Det fins mennesker som ikke får oppleve skikkelig sol og varme, og det er dessverre ennå en for stor gruppe av befolkningen. Derfor bør vi ikke glemme at i det reiselivet som stadig øker sine tilbud og muligheter, der har den nordnorske befolkningen ganske spesielle krav å stille, nemlig en mye letter adgang til sol, varme og sjø enn vi nå har.

La oss si det slik at oppgaven for reiselivet her nord bør være å garantere selve sommeren som en menneskerett.

Årets dårlige sommer er selvfølgelig ikke avgjørende for de krav vi bør stille til vår egen ferie. Men den bidrar med stor tyngde til å minne oss om de menneskelige og økonomiske forhold som gjør tilværelsen så mye tyngre og dyrere her nord.

Dessuten kommer et annet moment inn i bildet, det faktum at man sør i landet har hatt en meget god sommer. Aldri før har folk lettere og mer effektivt i et glimt oppfattet den klimatiske diskrimineringen slik de nå gjør det på værmeldingene i TV. Og aldri før i norsk historie har noe værkart appellert sterkere til selve misnøyen.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse