Annonse
Korona-pandemien synliggjør hvordan en desentralisert struktur og produksjon i mindre og spredte enheter er et fortrinn. Mye av det har gått tapt med avfolkinga av steder som Helgøy (bilde tatt av forfatteren). Kan vår tids største krise snu denne utviklinga?

Sommerfuglen, flaggermusa og viruset

Et uhemmet globalt marked der hensyn til miljøet og arbeidsvilkår alt for ofte må vike, gir en dans rundt gullkalven med høy samfunnsmessig pris. Fisk som sendes fra Norge til Kina for bearbeiding før retur til Europa, er et grotesk eksempel på hvordan vi har stilt oss.

For å illustrere hvor vanskelig det er å spå været sa den amerikanske meterologen Edward Lorentz at vingeslagene fra en sommerfugl i Brasil kan utløse en tornado i Texas. Korona-pandemien viser hvordan andre ørsmå brikker i det store spillet kan få store følger på motsatt side av kloden; En kineser som spiste en flaggermus, eller hva nå årsaken var, har ført til sykdom, død og økonomisk krakk verden rundt.

Bortsett fra å prøve å unngå menneskeskapte klimaendringer, er det ikke så mye vi får gjort med været. Med moloer, rassikring og solide bygg forsøker vi etter beste evne å beskytte oss mot det. Mot spredning av sykdommer har vi i globaliseringas tidsalder gjort det motsatte; Gjennom sentralisering, stordrift og fri flyt av det meste mellom himmel og jord er vernet bygget ned.

Lavprisjaget i internasjonal luftfart har muliggjort en enorm mobilitet for nordmenn og andre privilegerte. Om resten av menneskeheten begynte å te seg likedan, ville kloden ut fra et miljø- og ressursperspektiv raskt knele. London, Paris og til og med New York har i seinere år blitt mål for helgeturen, og Syden-ferier både én og to ganger i året er av noen nærmest sett på som en menneskerett. For Moder Jord sitt velbefinnende er det slik sett kanskje ikke bare negativt med et lite steg tilbake, ei heller skadelig om folk får mer sans for ferier i nærområdet og oppdager perler i eget land. Samtidig behøves velfungerende trafikktilbud i lufta også etter denne krisa. Med Norges topografi er fly dessuten ofte, ikke bare det mest hensiktsmessige, men også et miljømessig konkurransedyktig transportmiddel.

Jakten på det billigste har ikke bare ført nordmenn i flokk på svenskehandel. Et uhemmet globalt marked der hensyn til miljøet og arbeidsvilkår alt for ofte må vike, gir en dans rundt gullkalven med høy samfunnsmessig pris. Fisk som sendes fra Norge til Kina for bearbeiding før retur til Europa, er et grotesk eksempel på hvordan vi har stilt oss. Landbruket har lenge følt problematikken. Mens vi i prosent av inntekt aldri har betalt mindre for maten (ca.10%), er omkvedet at alt er så dyrt. Norske bønder er en truet rase fordi høylytte røster mener at det vil være så mye bedre og billigere å importere fødevarer fra utlandet, gjerne også fra land i den tredje verden hvor tilsvarende prosentsats er opptil 80 og sult er like vanlig som fedme hos oss.

Markedsliberalistiske filosofier har drevet utviklinga i en retning som gradvis har revet ned et stort fortrinn ved landet vårt, produksjon i mindre og spredte enheter. Heldigvis har vi et stykke igjen til de enorme monokulturene i jordbruksarealet og megastore besetninger i husdyrholdet andre steder i verden. Slike er arnesteder for plante- og dyresykdommer og storforbrukere av sprøytemidler og antibiotika. Mat fra slik produksjon som grenseløse handelsvarer gir økte utfordringer i smittevernet. Effekten av penicillin svekkes i takt med at bakteriene blir mer resistente, og salmonella-utbrudd får mer omfattende konsekvenser. Et ferskt eksempel på sårbarhet i den globale matsituasjonen er svinepesten i Kina. Millioner av griser, blir brent eller begravet.

Med en slik virkelighet som bakgrunn er Norge nede på en skremmende lav selvforsyningsgrad. Sterke krefter vil bringe den ytterligere nedover. Med klimakampen som påskudd og åpenbar tro på at husdyr promper mindre i utlandet, argumenterer de for å legge brakk enda mye mer av møysommelig opparbeidet norsk kulturlandskap og la verdifulle utmarksbeiter stå ubrukte.

Trua på uavbrutt strøm av billige varer over grensene har ikke bare ført til opphør av egenproduksjon på en rekke områder. Beredskapslagrene er også kraftig redusert. Korona-krisa har avdekket hvordan myndighetene ved salget av Norsk Medisinaldepot ga fra seg et viktig instrument for å sikre forsyning av legemidler og smittevernsutstyr. Den amerikanske giganten McKesson, som nå eier NMD, burde fjerne «depot» fra navnet. Pr. definisjon skal det der oppbevares større mengder materiell for senere bruk. Akkurat idet de behøves som mest pga korona, er det mangel på vaksiner mot lungebetennelse. Nye forsyninger kan drøye i uker.

Innenfor matvaresektoren er sittende myndigheters politikk basert på at: «både nasjonal produksjon og import langt på vei kan bli opprettholdt også i kriser». Derfor har de bl.a. sagt nei til beredskapslagring av korn. «Død kapital» og «for dyrt å drive», sies det. Skal tro om de samme kloke hoder lar være å forsikre sine villaer og hytter?

Branner, flom, andre naturkatastrofer og kriser har vist hvor viktig det er med lokalt plassert myndighet, forvaltning og kompetanse. Ref. Lærdal, Flatanger, Sokndal, Odda og Flåm! Igjen settes det i norske bygder krisestab som med nærhet og lokalkunnskap takler vanskelige situasjoner. Hardt smitterammede Frosta er av dem som på forbilledlig vis tok ansvar. Høyre-ordføreren kunne ikke sagt det bedre: «Her ser man fordelen ved å være en liten kommune». Reformpsykosen som har ridd landet med sammenslåinger av fylker, kommuner, lensmannskontorer, sykehus osv. har effektivt sparket bena under mye av denne type beredskap.

Vi skal ikke slutte å reise. Fortsatt skal vi kunne oppsøke og bli kjent med andre land og kulturer. Internasjonal handel skal heller ikke stoppe opp. For et land i det kalde nord er det nødvendig med import av så mangt samtidig som vi skal eksportere av det vi har i overflod. Korona-krisa bør likevel være en vekker og markere et tidsskille. Mye kan ordnes og livet være rikt også uten å flytte så mye og ofte på seg. Den nasjonale selvforsyningsgraden må økes kraftig. Internt i landet må det også satses mer på lokalt produserte og kortreiste varer. Det må bli slutt på nedleggelser av meierier, slakterier, sykehus og andre samfunnsfunksjoner. Desentralisering og stedlig ledelse er svaret på mange av vår tids utfordringer. Akkurat som vi hyrer oss mot sommerfugleffekten, vil vi da stå mye bedre rustet neste gang noen får lyst til å sette tenna i ei flaggermus.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse