Annonse
Frank Bakke-Jensen og Steinar Eliassen

Det er sørgelig at du skjønner så lite

Kjære Frank Bakke Jensen, takk for at du bryr deg. Men det er sørgelig at du skjønner så lite av hvordan man kan skape verdier i Nord-Norge - av fisken vår.

Det holder tydeligvis ikke å komme fra Båtsfjord og være stortingsmann.

Kjære Frank Bakke Jensen, takk for at du bryr deg.  Men det er sørgelig at du skjønner så lite av hvordan man kan skape verdier i Nord-Norge - av fisken vår.  Det holder tydeligvis ikke å komme fra Båtsfjord og være stortingsmann.  

Utgangspunktet for min kritikk av regjeringas forslag til økt lønnsomhet i fiskeindustrien, er at trålkonsesjonene, og dermed kvotene, i sin tid ble tatt fra kystflåten for å sikre industrien råstoff.  Det ble dispensert fra deltakerloven som sier at bare aktive fiskere kan eie fartøy. 

Denne loven sier regjeringa at den ikke vil endre.  Stortingsmeldinga vil sette et endelig punktum for forbindelsen mellom landindustri og trålerflåte.  Eventyrfortellingen din om at trålerne kanskje vil levere når industrien ønsker det, er i høst ettertrykkelig motbevist. I høst har nemlig  Røkke sine trålere levert 40 trålfangster, nesten alle i Båtsfjord, med til sammen tre million kilo fersk torsk. 

Filetbedriften som også eies av Røkke, bød på kun én av disse fangstene.  Slik unngikk de bearbeidingsplikt på 2,9 mill kilo torsk og kunne selge fisken ut av landet mens bedriftene i Stamsund og Hammerfest sto uten råstoff. I denne situasjonen gikk produksjonsdirektøren i Norway Seafoods (NS)ut og beklaget seg over at kystflåten leverte for lite råstoff!

At filetindustrien i Norge ikke kan konkurrere når den bruker fryst råstoff, har vært kjent i 30 år.  Men at den også skyr unna ferskt råstoff, er ny lærdom for mange.  Som Båtsfjording må du selvfølgelig vite dette.  Etter mitt skjønn skriver du derfor mot bedre vitende.

Ran av verdier

Forrige uke ble det holdt en rettssak i Tromsø mellom Røkkes trålselskap og en annen trålerreder.  Tapet fordi Røkke-selskapet ikke ville vedstå seg salget av én trålkonsesjon, ble hevdet å være 150 mill av motparten.  Det er en trålerreder som hevder dette og vet hvilke verdier det er snakk om.  Med 100 trålkonsesjoner i Norge (der var 116 trålkonsesjoner i 1995 før struktureringa starte) vil den samlede verdien være 15 milliarder, kanskje mer. 

Prisen få rettigheter til å fiske har steget mer enn knapt noe annet  gjennom de siste 12-15 år.  For Røkke-selskapet Havfisk, (for øvrig navet til det første trålselskapet som  fikk plikt å levere til Melbu fiskeindustri) er det snakk om å frigi verdier på 4-5 milliarder kroner.   

Verdier som ble betalt med noen få titallsmillioner da Røkke reiste rundt på kysten og skulle sikre «jentan på fileten» arbeid.  Da uttalte han (ligger på nett) om at han ikke holdt ord, så var det bare å ta tilbake trålkonsesjonene.  Kjenner du Frank til at landsdelen er blitt frarøvet verdier i et større omfang siden tyskerne (om du liker det ordet bedre enn nazistene) brente Finnmark og Nord-Troms?

Lønnsomhet

Landindustrien til to største trålrederiene i Norge har utmerket seg ved å operere med de største underskuddene.  Det børsnoterte NS tjener fortsatt ikke penger.

De siste par årene har vært særdeles gode for mange fiskeindustribedrifter.  I Norfra har f.eks. lønnsomheten vært bedre enn noen gang tidligere.  Men vi har bare ett eneste konkurransefortrinn i fiskeindustrien i nord å spille på.  Det er tilgang på ferskt råstoff av god kvalitet. 

St.meld. legger derimot opp til at en enda større andel av fisken forsvinner ut av landsdelen som fryst eller fersk.  Det vil bli enda mindre råstoff å konkurrere om, industrien og samfunnene rundt vil forvitre i enda større grad enn hittil.

Hva må gjøres

Kvoter må gradvis og planlagt tilbakeføres til kystflåten. De fiskerne som får lov å fiske på disse kvotene, må levere fisken på land fersk og med kvalitet. Disse fiskerettigheten må  være uomsettelige og tilhøre felleskapet, slik havressursloven foreskriver.  For det første vil det skape lønnsomme arbeidsplasser på sjøen.

En større sikkerhet for stabile tilførsler av godt råstoff vil føre til at fiskeindustrien kan investere og modernisere og skape nye og lønnsomme arbeidsplasser.  Alternativet med å betale erstatning for at kommuner skal oppgi trålkonsesjoner, vil være som å pisse i buksa for å holde varmen, for å bruke den gamle stortingsmannen Leirfall sine ord.

Spørsmål til sist

Som ombudsmann for Finnmark skulle en forvente at du hadde omtanke for hele fylket. Hva med lokalpolitikerne i Gamvik, Nordkyn og Hammerfest som har uttalt seg særdeles kritisk til meldinga.  Har det streifet deg at det betyr noe for eksisterende arbeidsplasser, blant annet de omtrent femti som vi har i Nordvågen?

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse