Annonse
EN SKAM: Hva er verst? At synagogen i Oslo må politibeskyttes eller at jeg ikke visste hvor ille det står til for den jødiske befolkningen? spør Lasse Jangås. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Sorry. «Jeg visste ikke».

Her er gufset fra den fortiden jeg sverget på aldri å glemme. Men likevel ikke husket særlig godt.

Tanken på at jeg i dag må bruke «Jeg visste ikke» og «forfølgelse av jøder» i samme setning er full av skam.

Jeg visste ikke at 12,5 prosent av den norske befolkningen har utpregede fordommer mot jøder.

Jeg var ikke klar over at hver femte nordmann mener at «verdens jøder arbeider i det skjulte for å fremme jødiske interesser».

Jeg hadde ærlig talt ingen anelse om at jøder blir spyttet på og truet på livet i gatene. Jeg trodde ikke det var så alvorlig.

Et nederlag. Tanken på at jeg i dag må bruke «Jeg visste ikke» og «forfølgelse av jøder» i samme setning er full av skam. Her kommer nemlig gufset fra den fortiden jeg en gang sverget på aldri å glemme.

Jeg har følgelig ikke løftet en finger for en liten minoritet utsatt for grov hets og absurde fordommer i hundrevis av år – helt fram til i dag. Og «jeg visste ikke» gjelds ikke nå lenger.

Jeg vet nemlig at det ikke finnes noen konspirasjon. Det eksisterer ikke en jødisk sammensvergelse som jobber for økonomisk verdensherredømme. Det er da noe. Men hva gjør jeg - når jeg jo også vet at «jøde» er det mest brukte skjellsordet i Oslo-skolen i dag?

De fleste skoleelever vet riktignok knapt hva jødedommen er, for de fleste kjenner ingen eller har møtt en av de under 1500 jødene i Norge. Men derimot mener 26 prosent av den voksne befolkningen å vite nok til å hevde at «jøder ser på seg selv som bedre enn andre». Du trenger ikke være matematiker for å regne ut hvor barnas fordommer kommer fra da.

Koblingen jødehat og Israels opptreden i Midtøsten er et velbrukt argument, men det er en lang, lang vei fra den jødiske befolkningen i Norge til den israelske stats militære maktbruk i Midtøsten. Like lite som muslimer generelt skal måtte stå til ansvar for terroren radikale islamister utfører, skal jøder i Norge måtte stå til ansvar for israelske myndigheters handlinger i Gaza.

Argumentet viskes da også ut av både jøder og muslimer i Norge. Dagen etter islamistangrepet mot jøder i København uttalte den forstandige forstander Ervin Kohn i Det Mosaiske Trossamfunn:

– Vi må ikke stigmatisere muslimer eller andre. Etter terroren i 2011, gikk ingen rundt og var redde for hvite nordmenn. Samme holdning må vi fortsette med.

Og se hva unge muslimer i Oslo gjør nå: Kommende lørdag kommer flere hundre av dem til å møte opp ved synagogen i hovedstaden.

«Muslimer vil vise at vi tar sterk avstand fra all type jødehat, og at vi er der for å støtte dem. Vi skal derfor lage en menneskelig ring rundt synagogen lørdag 21. februar. Oppfordrer alle til å komme!», melder initiativtakerne.

Den muslimske samfunnsdebattanten Yousef Assidiq er blant de som skal delta.

– Jeg synes det er viktig at i en tid hvor jødene er under angrep i Europa, så må muslimene stille opp og vise solidaritet. Hvis noen vil angripe synagogen, må de gjennom oss først, sier han til TV2.

Toleranse og dialog er muligens kjedelige ord, men vi har ikke noen som virker bedre. Og når jøder og muslimer nå hever seg over hat og bruker sin storhet til å slukke nye branner, er det ikke vår jobb å finne fram fyrstikkene. Eller snu ryggen til.

Mange nordmenn sto på jødenes side under krigen og gjorde så godt de kunne med stor risiko for egne liv. Men urovekkende mange hjalp nazistene og altfor mange sa etterpå: «Jeg visste ikke.»

I dag må vi være bedre forberedt. I Paris og Malmö har journalister den siste tiden iført seg jødiske hodeplagg og davidstjerner for å prøve ut hvordan jøder blir behandlet på gaten. De har umiddelbart blitt hetset på det groveste, truet på livet og regelrett spyttet på.

Jødene er altså under angrep. Og vi vet at norske jøder kan rammes av terroren neste gang. Som enkeltpersoner kan vi ikke beskytte noen mot perverse islamisters terror. Det er en politioppgave. Men når Ervin Kohn sier at det viktigste nå er å jobbe med kunnskap og holdninger i befolkningen, er det all grunn til å lytte.

Å være vitne til unge muslimer og jødiske ledere som strekker seg så langt som de gjør nå – midt i sorg, frykt og sinne – er sterkt. Da er det ikke mye forlangt av oss andre å stå opp for dem blant oss som igjen opplever grov urett. Det krever ikke mye. Grunnleggende anstendighet, ønske om mer kunnskap, mer likeverd og fokus på å rette opp feil bor allerede dypt i de fleste av oss.

Vi må bare slippe kløtsjen – stille om fra passiv til aktiv. Alternativet blir et nytt «Jeg visste ikke». Og det holder ikke.

Ikke på vår vakt.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse