Annonse
Jeg er sikker på at en viktig faktor for at folk i landsdelen har Sparebank1 NN som sin bankforbindelse, er nettopp den nærheten og tilstedeværelsen de har opplevd at banken har hatt. Til nå, skriver Målselv-ordfører Bengt-Magne Luneng. (Foto: Yngve Olsen)

Forstår ikke banken fullt ut sin betydning for Nord-Norge?

Dersom tilbudet svekkes, så vil det automatisk bli mindre brukt. Så har man en selvforsterkende spiral som til slutt «rettferdiggjør» behovet for å legge ned filialer. Det er nettopp det som har skjedd.

Sparebank1 Nord-Norge gjør masse bra for landsdelen – ingen tvil om det. Ifølge kommunikasjonssjef i Sparebank1 NN, Stein Vidar Loftås (Nordnorsk debatt: 7/10), så er det delt ut nesten 1 mrd kroner til landsdelen, gjennom «Samfunnsløftet» de siste to år. Det er fantastisk! Men at Sparebank1 NN velger å halvere antall filialer og fjerne 26 minibanker, er svært skuffende og fremstår allikevel som et unødvendig grep.

Undertegnede skrev et innlegg som stod i Nordnorsk debatt 7/10, der jeg stilte spørsmålet om Sparebank1 NN er «som en hvilken som helst bank i nord». Jeg fikk svar på innlegget allerede samme dag, men kan ikke si at svaret fra kommunikasjonssjef Loftås ga meg noen grunn til å trekke mitt spørsmål. Det Loftås og selskapet han representerer ikke ser ut til å ta ordentlig innover seg, er den betydning og stilling de har i Nord-Norge. De er landsdelens bank, de har sitt hovedkontor i Nord-Norge og de har til nå hatt en vesentlig større tilstedeværelse i form av bankfilialer og minibanker, enn de andre bankene har kunne vise til. Dette har gitt Sparebank1 NN ekstra pondus, når de påberoper seg å være «For Nord-Norge». Med nedleggelse av en rekke filialer og minibanker er denne pondusen nå i ferd med å svinne hen.

Det kan nevnes at det i Nord-Norge er 80 kommuner. I mitt forrige innlegg viste jeg til DNB, som har 8 filialer i Nord-Norge (hvis mine opplysninger er korrekt). Når Sparebank1 NN nå skal ha 15 filialer igjen, så er det min (og nok ganske mange andres) oppfatning at det ikke er spesielt stor forskjell på tilstedeværelse til disse to bankene. Det gir følgende spørsmål fortsatt aktualitet; «hvorfor skal innbyggerne i landsdelen velge Sparebank1 NN hvis innbyggerne kan få de samme tjenestene i andre banker?».

«Når et tilbud ikke lenger benyttes vil det bli lagt ned» (Loftås; NND, 7/10). Det er et viktig poeng fra Loftås, men det bakenforliggende her var jo også noe jeg poengterte i mitt forrige innlegg. Dersom tilbudet svekkes, så vil det automatisk bli mindre brukt. Så har man en selvforsterkende spiral som til slutt «rettferdiggjør» behovet for å legge ned filialer. Det er nettopp det som har skjedd. Sparebank1 NN (sammen med mange andre) har valgt å gjøre de fysiske tjenestene dyrere og mindre attraktive, noe som har medført at kundene i større og større grad har valgt digitale løsninger. Det medfører igjen at bankens kostnader pr fysiske kunde har økt. Sparebank1 NN mener det ikke er lønnsomt å opprettholde alle filialene og bestemmer seg for at å legge ned halvparten. For å spare 40 mill i en bedrift som har hatt milliardoverskudd de siste årene. Samfunnsløftet er vel og bra og gir mye til hele landsdelen (takk skal dere ha!), men det er også viktig for lokalsamfunnene at det fortsatt er en bank i rimelig nærhet av der de bor. Hvorfor har ikke banken vurdert å opprettholde alle dagens filialer og anse det som en del av samfunnsløftet?

Kommunikasjonssjef Loftås nevner i sitt svarinnlegg (NND: 7/10) at mer enn 97 % av transaksjonene foregår uten bruk av kontanter. Jeg bestrider ikke dette, men det kommer ikke frem om dette gjelder Sparebank1 NN spesielt eller gjelder samlet for alle bankene i Norge. Loftås sier heller ikke noe om hvor mange som faktisk benytter seg av bankfilialene til Sparebank1 NN eller hvordan utviklingen her har vært. Jeg vil imidlertid henvise til en nasjonal undersøkelse blant ca 2200 personer om forbruker og finanstrender, foretatt av Kantar og presentert på finansnorge.no 22.sept i år. Her svarer 3 % at de aldri bruker mobil/nettbank og ytterligere 3 % svarer at de bruker mobil/nettbank en gang i halvåret eller sjeldnere. I samme undersøkelse så kan vi lese at andelen som svarer at de aldri benytter en bankfilial har ligget stabilt mellom 24 – 29 % de siste 5 år (26% i 2020). Samtidig så har andelen som sier de benytter en bankfilial ukentlig eller månedlig, i samme periode, ligget stabilt på 9 – 10 % (10 % i 2020). Her ser vi at det fortsatt er en betydelig andel som benytter seg av filialene, men dette ser ut å bety lite for Sparebank1 NN.

Loftås påstår (NND: 7/10) at undertegnede i mitt innlegg mente at også de 15 siste filialene burde legges ned. Det medfører ikke riktighet. Jeg satte imidlertid spørsmålstegn ved behovet for at disse 15 filialene lå i de nordnorske byene, i stedet for mindre steder i landsdelen. Argumentasjonen min for dette er at dersom «ingen» benytter seg av filialene lenger, så trenger jo heller ikke disse filialene ligge der hvor det bor mest folk…? Igjen dette med forståelsen av begrepet samfunnsløftet. Det er minst like viktig for de mindre stedene å ha disse kompetanse-arbeidsplassene, som det er for Bodø og Tromsø. Svaret til Loftås på hvorfor akkurat disse 15 filialene må bestå, kan deles inn i tre. For det første, så ER det selvfølgelig noen som bruker bankfilialene. Og for det andre, de utfører tjenester hvor det fortsatt er greit med interaksjon mellom to mennesker. Og for det tredje, det er viktig med lokal kunnskap og geografisk nærhet. Bare ikke i landsdelen ellers.

Utviklingen i samfunnet må vi alle forholde oss til. Loftås mener (NND: 7/10) at det Sparebank1 NN gjør kun er å justere sin forretningsmodell i tråd med utviklingen. Undertegnede er ikke av samme oppfatning. Som en stor og viktig aktør i Nord-Norge, bl.a. gjennom sin tilstedeværelse og Samfunnsløftet, så setter Sparebank1 NN på mange måter premissene for hvordan landsdelen utvikler seg og går inn i fremtiden. De valg banken velger å ta er ikke ubetydelige for Nord-Norge. Jeg er sikker på at en viktig faktor for at folk i landsdelen har Sparebank1 NN som sin bankforbindelse, er nettopp den nærheten og tilstedeværelsen de har opplevd at banken har hatt. Til nå. Når de endrer sitt nærvær, så sender de bevisst eller ubevisst et signal til den nord-norske befolkning; vi er ikke så annerledes enn de andre bankene allikevel. Så hvorfor skal man velge Sparebank 1 NN, hvis man får de samme tjenestene hos en annen bank?

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse