Hvis du er bosatt innenfor forvaltningsområdet for samisk språk, så har du en lovfestet rett til å kunne bruke samisk i møtet med rettsvesenet.

Språk, tolkepraksis og rettssikkerhet

Klarer ikke Hålogaland Lagmannsrett selv å skaffe utstyr for simultantolkning, så blir vi nødt å arbeide for at dette blir påbudt.

Denne uka har Hålogaland lagmannsrett hatt en ankesak til behandling. En ung reindriftsutøver slåss for sin rett til å drive reindrift og ha et levelig utkomme av det. Motstanderen er selve staten. Mye kan sies om saken, som er et oppgjør med myndighetenes håndtering av reintallsreduksjonsprosessen, men det jeg her vil ta opp er forhold knyttet til bruk av samisk språk i møtet med rettsvesenet.

Hvis du er bosatt innenfor forvaltningsområdet for samisk språk, så har du en lovfestet rett til å kunne bruke samisk i møtet med rettsvesenet, i følge Samelovens § 3-4. Dette gjelder også lagmannsretten. Hålogaland lagmannsrett er ankeinstans for saker fra store deler av det samiske området, så forhold tilknyttet språk og tolking bør ikke være ukjent for dem. Det er derfor både forbausende og skuffende at man ikke tilrettelegger bedre. Det er også et rettsikkerhetsproblem.

I Hålogaland lagmannsrett får man samisk tolk om man ber om det, men da risikerer man å ikke få forklart seg skikkelig for retten. Jeg mener det går ut over rettssikkerheten til samisktalende personer når man benytter konsekutiv tolkning i forbindelse med frie forklaringer, fordi man reelt ikke gis muligheten til å snakke fritt.

Konsekutiv tolkning går ut på at den som uttaler seg snakker først, og så må vente til tolken har oversatt ferdig før han eller hun kan fortsette. Alternativet er simultantolkning, hvor alle tilhørere har tilgang til tolkeutstyr og får tolket uttalelsen mens den gis. Dette er et mye bedre alternativ fordi den som snakker får utfolde seg språklig og fullføre resonnementer uten avbrytelser.

Da Jovsset Ánte Sara denne uka skulle forklare seg ble forklaringen utsatt en dag fordi Lagmannsretten ikke hadde skaffet tolk. Da retten ble satt dagen etter, var det tolk tilstede, men Sara måtte uttale seg i korthet for at tolken skulle henge med. Flere ganger ble han avbrutt av tolken midt i sine svar, og attpåtil måtte han ved flere anledninger også bidra til tolkningen selv.

At Sara derfor valgte å bruke norsk mot slutten av sin forklaring er helt forståelig. Men  prinsipielt er dette stort problem, fordi man da med samisk som førstespråk ikke kan være sikker på å få forklart seg fritt og grundig om man snakker samisk, eller ikke får forklart seg skikkelig fordi man ikke får brukt morsmålet sitt. Hva må i så fall til for å sikre rettssikkerheten til samisktalende?

I 2013, da jeg trådde til som sametingspresident, var det et stort behov for å gå systematisk gjennom tilstanden til blant annet språkrettigheter og oppfølgingen av disse, blant annet innen rettsvesenet. Derfor tok vi initiativ til opprettelsen av at det samiske språkutvalget, som leverte sin NOU 2016:18 Hjertespråket i oktober 2016.

”Hjertespråket” er et godt stykke arbeid som går strukturelt gjennom tilstanden til samisk språk i Norge, og jeg er svært fornøyd med at vi i samarbeid med regjeringen fikk på plass språkutvalget tidlig i denne valgperioden. Konklusjonene og anbefalingene fra utvalget bør nå bli grunnlag for en stor språkreform i Norge, og nå er tiden for å ta den store diskusjonen om veien videre.

Blant utvalgets mange anbefalinger angående samisk i rettsvesenet finnes det klare råd om at språkrettighetene skal gjelde uavhengig av geografi, og de gir forslag til løsninger for hvordan man kan løse tolkemangelen, blant annet gjennom bruk av fjerntolker og nye autoriseringsordninger for tolker.

Språkutvalget har ikke direkte vurdert kvalitetsforholdet mellom konsekutiv og simultan tolkning, kanskje fordi det anses som en selvfølge at rettsvesenet skal bruke det beste alternativet? Fra NSR sin side mener vi i alle fall at dette også er noe som bør adresseres i oppfølgingen av språkutvalgets innstilling, fordi man med relativt enkle grep kan bedre situasjonen betraktelig. Dette vil vi følge opp i forbindelse med den pågående høringsrunden.

Klarer ikke Hålogaland Lagmannsrett selv å skaffe utstyr for simultantolkning, så blir vi nødt å arbeide for at dette blir påbudt. Rettssikkerheten må nemlig være på plass, og det kan ikke være sånn at samiskspråklige skal bli presset til å benytte seg av norsk for å få forklart seg skikkelig.

 

 

 

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse