Knut Smistad mener det er klare likhetstrekk mellom lamaer og norske fotballspillere av en grunn. Tegning: Bjørnar K. Meisler

Spytt, schnørr og kunstgress…

Norsk herrefotball består av spillere som alle har klare likhetstrekk med kamelrasene alpakka eller lama, litt avhengig av størrelsen på spilleren.

«Den eneste forskjellen mellom en fotballspiller og en lama er at lamaen ikke har tatovert ei ørn i nakken.»  

Jeg starter med følgende påstand: Norsk herrefotball består av spillere som alle har klare likhetstrekk med kamelrasene alpakka eller lama, litt avhengig av størrelsen på spilleren. (Lamaen er som kjent en del større enn sitt søskenbarn alpakkaen.) Disse kameldyrene er kjent for sin varme ull som i over fem tusen år har holdt inkaene i Andesfjellene med varme klær, men de er like kjent, eller skal jeg si beryktet, for at de spytter. De spytter på alt og alle, i nord som i sør. Akkurat som disse fotballspillerne, som benytter enhver anledning til å spytte på kunstgresset som omgir dem. Som han sa den gamle Fløya-gutten: «Den eneste forskjellen mellom en fotballspiller og en lama er at lamaen ikke har tatovert ei ørn i nakken.»  

Ja, det glemte jeg. Det er en forskjell til: Lamaen snyter seg ikke i fingrene! Det gjør fotballspillere. I en av årets siste kvalifiseringskamper til Premier League blåste en spiller ut fire snørrkuler som alle passerte i lav høyde over den åpne kurven med spillernes drikkeflasker. 

Det er mye å glede seg over på fotballbanen, men denne spyttingen er som et gnagsår på mitt øye. Det er selvfølgelig svinsk udelikat, men det viktigste er at spytt sprer smitte og sykdommer. Når tjueto spillere har snublet rundt og spyttet i to omganger, pluss tilleggstid, så ligger det litt av hvert av bakterier i klysene nede i kunstgresset. En spiller med åpne skrubbsår kan bli smittet av alt fra herpes 1 og 2 til «3 dagers halsesyke» når han sklitakler og seiler metervis gjennom spyttbefengt gørr. For ikke å snakke om når han tryner og finner rester av kunstgress helt bak drøvelen.

Spyttingen er også et dårlig eksempel for våre barn, barnebarn og oldebarn. Det sies at hovmodet har  kort veg fra Capitol til de Tarpeiske klipper, men eksempelets makt bruker under sekundet fra TV-skjermen til våre miniputter.     

For mye over hundre år siden gjorde bruken av skråtobakk spyttebakken, «mudjug» på amerikansk,til en nødvendig rekvisitt der folk samlet seg. På butikken, i banklokalet eller i ovnskroken på kjøkkenet. Den fikk også fast plass på soverommet, ved siden av nattpotta. Skråtobakken gjorde også spyttklysene større og seigere. Albert Engström laget en gudbenådet tegning av en spurv som var blitt spyttet på av en gammel rallar. Den klysa var så stor at spurven ikke lenger kunne fly og derfor måtte gå hjem.

Nåvel, det ble da også tidlig klart at spytting ikke er bra for folkehelsa, men i stedet for å kutte ut spyttinga og hive ut spyttebakken hang man heller opp emaljerte skilt med teksten:

«Med spyt utbredes smitsomme sygdommer.

Derfor vær forsiktig med al slags spyt, også

tobakspytt.

Spyt aldrig paa gulvet!»

Men hjalp det? Ikke i det hele tatt. Alle som bommet på spyttebakken traff jo gulvet.  Litt fakta: Spytt er en naturlig kroppsvæske som produseres for å smøre slimhinnene.  Sikkel og sikling er ufrivillig tap av spytt. Sikling kan stimuleres ved duften av nybakte kaker eller av synet av naboens ektefelle. Bibelen nevner også naboens asen i samme forbindelse.

Ikke rart da at spyttet, og det å spytte, har en spesiell plass i vår kultur og i vårt språk. Vi «spytter i kassen» mens noen ikke «spytter i glasset». «Tvi» er, for eksempel, et lydhermende ord for det å spytte. Må dog ikke forveksles med «tvi tvi » som er en lykkeønskning. Når vi sier «tvi» uttrykker vi vemmelse eller forakt. Å si «tvi» er dog bedre enn å spytte på et annet menneske, for da kan du i Norge få bøter og straff. Også når du spytter i retning av et annet menneskes intimsfære er du på tynn is. Fortørnete fotballspillere, uansett kjønn, oppsøker køen der det deles ut gule og røde kort når de spytter i retning av dommeren - eller en motspiller. Denne dokumentasjonen av dårlig oppdragelse og manglende impulskontroll kan i dag lett erstatters av en armbevegelse med samme budskap.  Dette vet jeg en del om etter at håndtegner Arnulf Eilertsen og jeg laget reportasjen «Fuck U», en samling obskøne tegn fra hele verden. ( Onde tunger påsto at sjefsredaktør Ivan Kristoffersen og hans venner i Tromsø Seilforening ønsket tilgang til materialet for å bruke det under regattaer i sørfylket, men det er ikke riktig.)

Derfor vet jeg at når en fornærmet fotballspiller slenger sin høyre hånd oppe i luften så er det en mildere variant av det obskøne tegnet der en knyttet hånd reiser seg mot himmelen med budskapet: «Opp i ræva på deg din vantro hund…» Mange dommere er ikke klar over den linken og lar tegnet passere uten påtale. I Iran overbringes det samme budskapet via en løftet tommel. Men i nabolandet Tyrkia betyr en løftet tommel: «Klart» eller «OK». Dette er grunnen til at det i dag ikke finnes levende tyrkiske flymekanikere på jobb i Iran. To tromsøgutter som brukte tommeltegnet da de haiket på Sardinia fortalte i et intervju med Nordlys at det bare hadde stoppet en eneste bil på turen. Da kom det til gjengjeld ut to mann med kniv. Hvordan kunne guttene fra nordbyen i Tromsø vite at på Sardinia betyr en løftet tommel det samme som i Iran? 

Spytting kan også være kultur. I min barndoms Narvik konkurrerte vi i å spytte lengst mulig ved å presse spyttet ut mellom fortennene. Ved å blande litt vann inn i spyttet oppnådde vi et slags turbintrykk som gjorde at strålen skjøt langt. Roland, han bodde på «Forræderhaugen», fikk alles beundring da han klarte å spytte inn i øret på monsen Allan som dormet to meter unna. Jeg husker også Svein som flere ganger vred rundt spissen på en tretoms galvanisert spiker mellom fortennene for å lage større hull i emaljen og kunne spytte lenger. Svein var selv strålende fornøyd med resultatet, men det var ikke mora som dagen etter avleverte han på kontoret til skoletannlege Jorunn Bjørklid med bønn om å få skaden utbedret. Svein ble senere ingeniør. Hva annet.

tilbake fra viddene. Jeg synes altså at det er sykt teit når voksne fotballspillere får lov til å spytte og snørre ned landets kunstgressbaner, utendørs og innendørs.  Hva hadde skjedd hvis noen av våre japanske turister, som av frykt for alle mulige sykdommer vandrer rundt med munnbind og vernesko, hadde blitt geleidet inn på en fotballkamp på kunstgress i Norge?

De hadde fått et mareritt for livet!! Akkurat som doktor Harald Natvig som i 1902 beskrev de hygieniske forholdene i et av landets fiskevær slik: «Når man har sett 29 fiskere, helt eller halvt påklædt, stuvet sammen på et rorbugulv væltende i hinandens spyt som hensynsløst klyses rundt, ja, så glemmer man det ikke så let.»

I dag er vi kommet til 2019 og det spyttes fortsatt. Hva med emaljerte skilt i samtlige av landets fortballgarderober der teksten lyder:

«Spytt aldri på kunstgresset. Har du spytt i munnen så svelg det. Det er jo for helvete ditt eget og ingen andres.»

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse