Annonse
Begravelsen i 2007 av 465 identifiserte ofre av Srebrenica-massakren. (Foto fra Wikipedia)

Våkn opp – la det aldri skje igjen!

11. juli er det 25 år siden starten på det som har fått navnet Srebrenica-massakren, det største massemordet i europeisk etterkrigshistorie.

Brødtekstbilder: 
Tegning: Sukrija Meholjic

Over 8000 bosnjakiske gutter og menn ble drept, blant dem min bror med to sønner og sønnen til søsteren min.

Jeg slapp unna denne livsfarlige skjebnen, holdt meg i live for å vitne, minne, advare og spre sannheten om den folkemorderiske aggresjonen i Bosnia-Hercegovina (BiH) –snakket, skrev og tegnet om dette forferdelige omfanget av folkemordforbrytelsen i Srebrenica, som dessverre fortsatt vedvarer. 

Til tross for at folkemordet i Srebrenica er et av de mest dokumenterte folkemordene i menneskehetens historie og at det er blitt lovlig og rettslig bevist og dømt i de mest meritterende verdens- og innenriksdomstoler, er vi forsatt vitner til den siste fasen i form av dens fornektelse av serbiske gjerningsmenn og tilhengere av ideologien som forbrytelsen ble begått under. 

Stor-Serbias ultranasjonalistiske ledere gripe etter en antisivilisasjonsrevisjon av den historiske, rettslige og vitenskapelige sannheten om folkemordet i Srebrenica, med fokus på en umoralsk politikk for å nekte, skjule sannheten og manipulere ofrene. De benekter og vil ikke høre på bosnjakers siste livets  skrik som fremdeles gir gjenlyd i Srebrenicas dal og fra henrettelsessteder i hele BiH.

I stedet for serbisk katarsis – eller den serbiske Willy Brandt som kunne finne styrken til å stå foran sitt folk og oss alle og virkelig innrømme og fordømme aggresjonen mot BiH, bøye seg for ofrene og for det beviste folkemordet i Srebrenica, omvende seg, be om unnskyldning for monstrøse handlinger som medlemmer av det serbiske folket har begått mot uskyldige sivile, – så opplever vi gjenopplivingen av Stor-Serbia, spøkelsene fra en mer vampirisk Chetnik-bevegelse og et felles kriminelt foretak. Samtidig blomstrer et nettverk av serbiske sentre på Balkan og i verden som fortsatt benekter det fordømte folkemordet i Srebrenica, fordi illusjonen ennå ikke er knust av det serbiske folket om at de som organiserte og utførte den største krigsforbrytelse i BiH og Europas nyere historie, ikke er helter av det serbiske folket. Heller motsatt, de er de største forbrytere sivilisasjon husker.

I dag er vi vitner til daglig psykologisk aggresjon på Bosniak-minnekulturen, ydmykelse av offeret, den rettslige sannhet og verdensdomstolenes autoritet, noe som utføres foran øynene til den hykleriske verden. Innføring av lov som forbyr benektelse av folkemord er uunngåelig, fordi fornektelsen av folkemord faktisk kan romme intensjonen om et nytt folkemord. Vil de igjen ta oss med til slakteriet?

Hvem vil en dag si STOPP til denne «moderne diplomatiske fascismen?» Og hvor går grensen for vår likegyldighet? Finnes det en slutt på den infantile naiviteten vår? Hvor er begynnelsen på vårt ansvar? Hva har vi, de overlevende ofrene og menneskeheten som helhet, lært fra slakteriet i Srebrenica? Alt for lite, er jeg redd for – eller ingenting. Jeg er redd for glemselen. Vi må forhindre at den blir et nytt fyrtårn for forbrytere på veien mot et nytt folkemord. Folkemordet i Srebrenica er en alvorlig påminnelse for oss alle om hva som kan skje dersom vi ikke hegner om de grunnleggende prinsippene for fred, demokrati og menneskeverd.

La oss ikke glemme Srebrenica! Våkn opp! La det aldri skje igjen!  Det er stedet for den største smerte og den sorte flekken på verdens samvittighet.

Når sannheten ikke er fri, er heller ikke frihet sann,”
Jacques Prever

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse