Annonse
Artikkel på nordlys.no, publisert 9. juli.

Stakkars direktør Børre!

I en reportasje i «Nordlys» den 9.7 signaliserer direktør for næring og utdanning og kompetanse, Børre Krudtå, ønske om få bytte kontorsted fra Vadsø til Tromsø.

Det er nemlig her han vil bo og slik sett enklere for han, og prøver å skape forståelse for det med argumentasjon om at det må oppfattes som åpenbart for alle utenfor Fylkeskommunen.  Men hva er åpenbart her? I arbeidslivet er det vel det gjerne slik at den som får en stilling flytter dit kontorstedet er, og ikke omvendt. Kontorsted var kjent før han sa ja til stillingen. Hvorfor da frivillig takke ja til en stilling i en by han ikke vil bosette seg i? Kanskje direktørtittel og muligheter for høyere lønn, hadde et ord med i laget?

Og ikke nok med det, kan vi lese – siden han ikke vil bo i Vadsø, får han dekt sine ekstra boutgifter her, betalt av felleskapets midler! Og i tillegg med lønn i millionklassen, så er det kanskje mer åpenbart at overskriften likevel ikke kan sies å ha særlig gyldighet.

Også direktør for kunst og levekår, Marianne Pedersen, er i tilsvarende situasjon, med kontor i Tromsø og bosted Vadsø. Selv om også hun tilkjennegir at det hadde vært enklere å ha kontorsted i Vadsø, sier hun også at hun søkte stillingen i full forståelse med kontorsted i Tromsø. Hun påpeker også at dette er politisk bestemt og en del av en større organisatorisk kabal som det later til at hun vil forholde seg lojalt til.

Derfor er det betryggende å lese at adm. sjef Stein Ovesen og fylkesvaraordfører Tarjei Bech setter Krudtå på plass med at det ikke er aktuelt å bytte om på disse to kontorstedene. Man skal selvsagt ikke endre et politisk og administrativt vedtatt organisasjonskart for å tilfredsstille enkeltpersoners særinteresser. En organisasjonsplan som er fremkommet i en vanskelig og langvarig prosess, hvor også tillitsvalgte har vært involvert, bør det ikke fra høyeste lederhold utrykkes ønske om å endre. Slikt vil kanskje fremme flere slike ønsker. I Tillegg kan det skape usikkerhet i organisasjonen og gi tillitsvalgtapparatet ekstra utfordringer og unødig merarbeid. Slike mulige konsekvenser burde Krudtå ha sett – og ikke ytret seg slik han gjør.

Hva så med at de to direktørene får dekket sine boutgifter? Her kan man jo spørre om det også gjelder for eventuelle ansatte lengre nede på «rangstigen» i samme situasjon? Neppe! Så fristes man til å undre seg over hva som gjør at man finner det forsvarlig å motta slik støtte, dekt felleskapets midler.
Penger som kunne vært brukt til annet. For eksempel sitter Krudtå selv med ansvaret for forslag til kutt innen utdanning pga. pengemangel, der elevgrupper forslås nedlagt og elever flyttes mot sin vilje.

Kanskje burde slike ordninger opphøre og frigjorte midler omdisponeres til noe som kunne gi en større samfunnsøkonomisk gevinst enn boligstøtte til fylkeskommunale direktører med lønn i millionklassen.
 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse