Annonse
KIRKENES 2008: Ulike tiltak for lettelser i kryssingen av grensen ved Storskog utenfor Kirkenes sto sentralt i utenriksmiinistermøtet mellom Jonas Gahr Støre og hans russiske kollega Sergej Lavrov. Her krysser de to grensen. Nå bygges et nytt gjerde på norsk side. Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / SCANPIX

Stålgjerde mot Russland

Siden 2011 har det kommet uvanlige initiativ fra det russiske grenselandet. Den russiske grensesonen ble aktivert for å skape ny dialog.

På bakgrunn av siste års positive norsk-russiske initiativ i grensesonen er det merkverdig at den norske regjeringen velger å reise et 3, 5 meter høyt og 200 meter langt stålgjerde på Storskog.

I dag graves det i de ellers naturskjønne landskapet rundt grensen ved Storskog som lenge i form og innhold har vært et sterkt symbol på folk til folk samarbeid og ikke minst fredelig sameksistens og naboskap med Russland. Det graves fordi det skal settes opp et 3,5 meter høyt, og 200 meter langt ståltrådgjerde mot Russland. Vi må tilbake til 2008 for å finne starten på grensedialogen og den politisk-historiske konteksten til hvorfor det er så feil å sette opp denne stålkonstruksjonen.

Da tok norsk og russisk utenrikspolitikk en ny vending i retning av en ny form for åpenhet mellom våre to land. Dette kommer godt frem av det bilaterale møtet mellom Norges tidligere utenriksminister, Jonas Gahr Støre, og den russiske føderasjonens utenriksminister, Sergei Lavrov i Kirkenes i 2008. Her søkte man å posisjonere sine interesser i nord, ikke bare gjennom større industriutvikling og næringspolitiske rammer, men også småskala satsning inspirert av integrerings- og regionbyggingstiltak kjent fra EU’s naboskapsatsninger mot øst etter utvidelsen i 2004. Lokale myndigheter fra Sør‐Varanger og Petsjenga distriktet tok også del i utenriksministermøtet mellom Støre og Lavrov og diskusjonene om tvillingbysamarbeid ble en realitet og skulle legge grunnlaget  for en helt ny grensedialog mellom Norge og Russland, blant annet gjennom innføring av grenseboerbevis.

Siden 2011 har det kommet uvanlige initiativ fra det russiske grenselandet. Den russiske grensesonen ble aktivert for å skape ny dialog. De russisk-norske grensesamarbeidsdager i Nikel som arrangeres årlig bl.a med støtte fra Russlands ministerium for regional utvikling viser dette. Her har det blitt lagt til rette for økt fokus på praktisk- funksjonell samhandling ved grensen: trafikkløsninger, visumordninger, tollbehandlingspraksiser, transport/infrastruktur og turisme. Under de første samarbeidsdagene uttalte guvernøren for Murmansk oblast, Dimitri Dimitrenko, at den nært forestående grenseboerbevisordningen kunne utvikle seg til å bli en unik modell for samarbeide som også Europa kunne lære noe av. Marina Kovtun, nåværende guvernør for Murmansk Oblast, holdte på den samme positive linjen i 2013 ved å understreke at samarbeidet med Norge var et komparativt fortrinn og internasjonalisering i nord var en nødvendighet for god utvikling. I 2014 viste man at Nikel også kan være en arena for en europeisk grensedialog ved å samle Schengen og ikke- Schengenland til diskusjoner om visumlettelser i Europa. Representanter fra både Kaliningrad (Russland) og Polen med stor befolkning og grensetrafikk kom også med sine betraktninger. Selv i 2015 da den mest intense flyktningestrømmen kom over Boris Gleb/Storskog ble disse dagene arrangert.

Russerne har i disse årene hatt et helt nytt praktisk fokus på åpnere grenser mot Norge og prosessen ser vi godt på russisk side gjennom de tiltak som er blitt gjort med tanke på å åpne for grenseboerbeviset. Landområder som har vært kjent som delvis stengt og «FSB land» ble åpnet for nordmenn. En krevende byråkratisk prosess kommenterte en kilde fra Murmansk oblast til meg for noen år siden. Myndighetene i Petsjenga distriktet ble også overrasket over Moskvas velvilje. Nesten halvparten av befolkningen i Sør-Varanger kommune er utstyrt med grenseboerbevis og de sto for 42.500 av grensepasseringene i fjor. De kan benytte seg av nye oppdaterte veistrekninger, lese turistvennlige skilt ved i inngangen til russiske byer og handle på kafeer ved å lese norske menyer. Det forteller litt om noen av endringene som har skjedd på russisk siden med tanke på å åpne for langt mere funksjonell samhandling.

Det er bl.a på bakgrunn av denne unike grensedialogen at et grensegjerdet føles umusikalsk. Ikke så rart, som NRK nyheter melder, at politikere i Murmansk ler av gjerdet og at det ellers blir lagt merke til i Russland. Krim krisen og gjensidige sanksjoner, samt våre erfaringer fra flyktningkrisen i fjor høst viser oss at det er krevende å være naboen til Russland. Utenriksminister Brende har likevel fremhold viktigheten av barentssamarbeidet og at vi i nord må holde på den gode dialogen med Russland. Skal det være et bredt innhold i det regionale folk til folk samarbeidet må vi derfor velge våre kamper og ikke la for mye av samarbeide i dag bestå av positive intensjoner, mens utfordrende tider gjør at vi i praktikken bygger gjerder. Norge har hatt gode grunner til å promotere et bildet av naboskapet med Russland som fredelig, unikt uten krig og konflikter. Landområdene rundt grensestasjonen på Storskog, særlig Pasvikelva (Storskog) som renner fredelig gjennom, men også forener våre to land illustrere godt en slik forsonende og fredelig politikk. Bare tett dialog og «is i magen» ovenfor en kompleks og krevende nabo kan hjelpe oss med å holde på denne positive tilnærmingen i fremtiden. Ikke ved at vi gjemmer oss bak et gjerde som dekker 200 meter av en grense på 196 km. Globale flyktningkriser og Krim, vil ikke forsvinne av den grunn.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse