Annonse
TILBAKE TIL AFGHANISTAN: Vi snakker om retur av helt unge voksne til rein krig, og at Norge fører en mer brutal politikk enn noen av de andre europeiske landene. Illustrasjon: Colourbox

Stans deportasjonene til Afghanistan!

Det er nytt og ikke minst urovekkende at Amnesty internasjonalt fokuserer på Norge som et problemland.

Jeg sørger over en kollaps i medmenneskelighet regissert av nesten alle de politiske partiene.

Det burde få oss til å reagere. Saken er at akkurat nå flykter afghanske søttenåringer fra Norge til mer sikre land i Europa. Hvem skulle trodd at Norge skulle ende opp slik, at barn flykter fra Norge? Norge får derfor hard kritikk i en internasjonal kampanje mot tvangsreturer til Afghanistan. I den ferske rapporten med den talende tittelen «Forced Back to Danger» dokumenterer Amnesty at norsk returpolitikk har fått dødelig utfall. Norge stemples en versting og brukes som skrekkeksempel i organisasjonens nye kampanje for en mer human flyktningpolitikk.  Vi er av de landene i Europa som tvangsreturnerer flest flyktninger til Afghanistan, hele 800 i fjor, flest til Kabul hvor det er en kaotisk sikkerhetssituasjon. I Afghanistan var det 11500 drepte sivile i fjor, omtrent like mange som døde i Norge under hele 2. verdenskrig.

Mange av deportasjonene gjelder mindreårige afghanske flyktninger, som fyller 18 år nå i høst. De er 18 år og sendt tilbake til krigen.  Dette er barn som kom til landet som mindreårige og som må være på vent til de blir 18 med midlertidig opphold. Når de blir 18 og formelt sett voksne, blir de deportert. Dette gjøres istedenfor å behandle søknadene når de kommer til Norge, er under 18 og barn. Dermed kommer myndighetene unna barnekonvensjonen eller det å behandle dem som barn med de rettigheter og hensyn en da måtte ta. Denne politikk en fører til at barn flykter fra Norge før de blir 18.

Jeg sørger først og fremst over disse menneskene som trodde de kom til en havn – et land som ville vise et snev av menneskelighet.

Men jeg sørger også over et land – mitt land – som er i ferd med å miste den siste rest av humanitet og moral.

Jeg sørger over en kollaps i medmenneskelighet regissert av nesten alle de politiske partiene.

Denne holdningen til flyktninger er avgjort strid med det kristne budskapet som lyder gjentagende gjennom Det gamle testamentet: Du skal ta vare på innflytteren, husk du var selv en innflytter i Egypt, og Det nye testamentet hvor Jesus sammenligner det å ta imot en fremmed med å ta imot Jesus selv. Så langt går Jesus at forholdet til den fremmede er en av få ting det blir spurt om på dommens dag. «Da skal han svare dem. Sannelig jeg sier dere. Det dere ikke gjorde mot en av disse mine minste, har dere heller ikke gjort mot meg». (Matteus 25, 45).

Nesten alle de politiske partiene på Stortinget står sammen i asylpolitikken. De har alle et ansvar. Men la meg særlig adressere de to største partiene, som naturligvis bærer det største ansvaret for denne situasjonen: Jeg sørger over at tankene om frihet og menneskeverd som for Høyre ser ut til å være helt bortglemt. Dere hadde jo en gang en stolt profil. Dere holdt individet høyt. Enkeltmennesket betød noe for dere. Hvor ble det av?

Jeg sørger over at Arbeiderpartiets stolte solidaritetstradisjon ser ut til å ha forduftet, smuldret opp. Hvor ble det av kampen for den som står utenfor? Var det ikke å stå med lua i handa dere ville bli kvitt? Var ikke lederen deres en gang sjef for Røde Kors?

Jeg skulle personlig ønske meg en helt annerledes flyktningpolitikk. Det får jeg ikke. Jeg ber ikke om åpne grenser til Norge, eller at Norge skal redde alle verdens flyktninger.  Men jeg ber om et siste fnugg av humanitet. Bare om en viss rest av moral og humanitet.

Vi snakker om retur av helt unge voksne til rein krig, og at Norge fører en mer brutal politikk enn noen av de andre europeiske landene.

Jeg skammer meg over dere. Jeg er sint. Men først og fremst fylt av sorg over denne leken med liv, dette tapet av verdighet og moral som har rammet mitt eget land.

Til dere som står oppreiste og kjemper for disse flyktningene. Dere som protesterer og hjelper. Dere som forsøker å finne utveier:

Takk til dere! Velsigne dere! La oss ta alle midler i bruk – i denne hårdhetens tid - mulige og umulige – for å berge flest mulig unge liv fra deportasjon til krig.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse