Annonse
FOTO: MARIE-LOUISE NIIA / SAMERADION & SVT SÁPMI

Staten vil ikke gi andre enn samer stemmerett til sametingsvalgene

Hvis regelen om manntall skal endres, vil det først skje etter en grundig vurdering, i konsultasjon med Sametinget, og i tråd med konvensjonens bestemmelser om samisk selvbestemmelse og sametingenes rolle.

At nordisk samekonvensjon åpner for at staten gir andre enn samer rett til å stå i Sametingets valgmanntall, er en misforståelse. Målet har vært det stikk motsatte: Å sørge for at konvensjonen ikke stenger for justeringer hvis mange samer skulle miste muligheten til å registrere seg i manntallet. Det er ikke snakk om å åpne for andre enn samer. Det er heller ikke snakk om at staten står fritt til å bestemme hvem som skal inn i manntallet. 

Konvensjonen har en detaljert bestemmelse om sametingenes valgmanntall i artikkel 13, som tilsvarer sameloven § 2-6. Bestemmelsen fastslår at en person som oppfatter seg som same, og som enten selv har samisk som hjemmespråk eller har en forelder, besteforelder eller oldeforelder som har hatt samisk som hjemmespråk, har rett til å bli innført i sametingets manntall. Det samme gjelder barn av en person som har stått i manntallet.

Nordisk samekonvensjon fastsetter minsterettigheter (artikkel 2), og landene står dermed fritt til å vedta bedre rettigheter for samene gjennom for eksempel nasjonal lovgivning. Det kan med tiden oppstå behov for å endre reglene om valg og valgmanntall i den norske sameloven. Fortalen presiserer at en slik endring må skje «under hensyntagen til (…) artikkel 4 om samenes rett til selvbestemmelse».

I fortalen har man også forsøkt å beskrive hvem en eventuell endring skal omfatte. To vilkår framgår av fortalen: at vedkommende «regner seg som same», og at vedkommende har «nær tilknytning til samisk kultur». I artikkel 13 står det «oppfatter seg som same». Det samme følger av sameloven. Disse uttrykkene er ment å dekke det samme, nemlig selvidentifikasjon som same. 

Det andre vilkåret åpner opp for at det kan vedtas en regel om at nær tilknytning til kulturen – for eksempel til reindriften – kan bli et kriterium i stedet for eller i tillegg til språk. Alle samiske språk er klassifisert som truede språk, og særlig kritisk er situasjonen for sørsamisk og lulesamisk. Det kan dermed oppstå behov for å justere reglene ettersom tiden går. Vi kan for eksempel tenke oss at en ung reinsdriftsutøver i det sørsamiske området kan risikere å falle utenfor hvis foreldrene ikke har stått i manntallet, og språket har vært tapt i lang tid. 

At statene «gir en rett», skal ikke forstås som at statene fritt kan bestemme hvem som skal kunne melde seg inn i manntallet. Kravene for å kunne melde seg inn i manntallet følger i dag av sameloven. Konvensjonen endrer ikke på det. Fortalen gjør det imidlertid klart at loven kan endres hvis det blir behov for det, uten at partene først må forhandle om endringer i konvensjonen. Hvis regelen om manntall skal endres, vil det først skje etter en grundig vurdering, i konsultasjon med Sametinget, og i tråd med konvensjonens bestemmelser om samisk selvbestemmelse og sametingenes rolle. 

  • Kristin Ryan er leder av Norges delegasjon til forhandlingene om Nordisk samekonvensjon

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse